Vin

Fin vin skal ikke lenger være perler for svin

IMG_1328

Er smaken forskjellig på en dyr vin og en billig vin? Ja, nesten bestandig. Er den dyre best? Ja, nesten bestandig. Blir det vanskeligere for meg å drikke billig pappvin fremover etter å ha blitt tatt jomfrudommen på av vinbransjen? Ja, definitivt vanskeligere, for min uskyld er tapt!

2013 ble året da vinverden åpnet døra si for lille meg. Jeg hadde ikke trodd jeg skulle bli bitt av vinbasillen, men det ble jeg altså da gamle venner og nye bekjentskaper i bransjen hvisket meg i øret og vinket meg til seg med en sexy finger. Jeg får det til å høres ut som en forførelse av djevelen, men det har det ikke vært. Det har derimot vært begynnelsen på en fantastisk reise som jeg er takknemlig over å få være med på. Jeg vet vi ikke er ved reisens slutt ennå. Den har bare såvidt begynt.

Noen har kanskje lagt merke til at jeg det siste halvåret har hatt en og annen vin nevnt i forbindelse med en ny oppskrift? La meg si noen ord om dette.

IMG_9974

IMG_0797

Jeg er ingen vinkjenner. Ække i nærheten engang. Men jeg kan mer nå enn jeg kunne for noen måneder siden. Jeg har ingen ambisjoner om å bli verdens beste vinskribent/vinjournalist/vinkjenner/vinpersonlighet osv. Mange går i gang med vinprosjektet sitt på disse premissene, og det må de gjerne gjøre, men for meg virker det da som om vininteressen mest av alt baserer seg på å «slå de andre jævla vinsnobbene ned i støvlene, de som har irritert meg i en årrekke med sine bedrevitende holdninger, jeg skal faen meg vise dem, vise dem hvem som kan mest om vin!! Dette kan ALLE klare, inkuldert meg selv!»

IMG_0745

IMG_9052

IMG_9576

IMG_1248

Sånn er ikke mitt prosjekt. Jeg vil vite mer om smak, utvide repertoaret, lære om mat og vin sammen. Det kan gjerne ta 40 år til av livet mitt med museskritt, så lenge det er en utvikling som tilfredstiller meg, danner meg, utvikler meg og gjør meg klokere så jeg kan kombinere mat og vin på en måte som løfter begge deler opp ett eller flere nivåer. Jeg har ikke hastverk. Jeg er en glad amatør og en nybegynner. Jeg er entusiastisk (tidvis på grensen til det dustete) og nysgjerrig, men kan ennå ikke påberope meg å være hverken kunnskapsrik eller trygg. Jeg tar mine aller første sjanglete (!) skritt som en som er interessert i vin utover det at den skal være dritbillig og grei nok å svelge unna til biff eller laks eller bare til kos foran en peis jeg ikke har.

IMG_1193

IMG_9288

Jeg stabber barnslig og naivt rundt med et beskjedent og underutviklet begrepsaparat for å orientere meg i jungelen av kunnskap, informasjon og inntrykk. Det eneste jeg kan si om vinprosjektet mitt så langt, er dette: Jeg er så ærlig jeg bare klarer mens jeg har det gøy og vokser! Jeg prøver ikke å imponere noen eller være noe jeg vet at jeg ikke er….ennå 😉

På den annen side, hvis du vanligvis drikker de billigste av de billige 3-liters pappvinene, eller ikke synes en vin kan bli søt og feit nok, eller tror at Barbera d´Alba er fettern til Barbereren i Sevilla, så kan jeg nok, med all respekt og melde, mye mer enn deg. Okei, jeg kan mye mer enn mange jeg kjenner….såpass må jeg innrømme.

vin7

IMG_0316

Det har dukket opp nye sider ved meg selv mens jeg har slurpet og smakt meg gjennom glass etter glass som snille og rause folk har introdusert meg for de siste månedene: Jeg har likt de dyrere vinene bedre enn først fryktet. Og det uten å vite prisen før jeg har smakt! Om det gjør meg stolt? På en måte, ja. Jeg regner med at det betyr at jeg på ett plan kan skille mellom skitt og kanel. Jeg merker at det er en forskjell. Dette med høy pris er ikke bare humbug og snobberi. Jeg kan ennå ikke begrunne eller formulere fryktelig godt hvorfor noe er skitt og noe annet kanel, men jeg har tydeligvis en preferanse i de fleste tilfeller som tilfaller de dyrere sakene. Samtidig er det sånn at de aller mest komplekse, rare og dyre vinene går rett over hodet på meg. Så jeg har et stykke igjen, ja….

IMG_1313

En annen nyoppdagelse er denne: Det er jævlig vanskelig å beskrive champagne og distingvere de ulike typene der. Boblene surrer og fniser og erter meg. Så langt har jeg stort sett bare kunnet si: «Nam-nam!» eller «Hm, det var ikke verst…!» eller det mest banale av alt: «DEN var god!!» Til en vinimportørkompis sa jeg at champisen hans luktet nybakt hvetebolle. Da ble han yr av glede, for det er visstnok et supert kritere for en god champagne. Jeg ble yr av glede selv også, for jeg hadde fått ferten av noe helt vinpolitisk korrekt uten å være klar over det selv.

IMG_1316

Det koster masse penger å kjøpe og smake på vin. Det koster penger å gå på kurs. Å gå på restauranter med bra vinkart. Det koster penger å samle på og investere i skikkelige flasker til lagring, det koster penger å skaffe litteratur på området, skaffe riktige glass og karafler. Det koster penger å reise på nerdete turer til de fantastiske områdene der favorittvinen din produseres. Vin er en jævla dyr hobby hvis man skal gjøre det ordentlig. Og der går et klasseskille. Derfor er det mange som snobber det til. Det blir mye status og flottenfeieri i vininteressen til folk utenfor bransjen, for det sier seg selv at det er en litt vrien hobby å ha hvis du ikke samtidig er rimelig godt bemidlet (eller ikke har andre enn deg selv å bruke din moderate lønn på….).

vin2 vin3 vin4

Man kan selvfølgelig pugge teori og briefe med enorm formalkunnskap, og i praksis aldri ha drukket noe «fjongere» enn J.P Chenet, men det er vel så patetisk at ingen vil synke så lavt. Smaking er alfa og omega, synes jeg. For til syvende og sist er det dette det handler om: Smak! Backet opp og begrunnet av kunnskap og erfaring.

Foreløpig kan jeg stort sett skilte med smaken, da. Kunnskap og erfaring kommer etter hvert.

vin8 vin5 vin

Er det noe jeg ikke har hatt for mye av i 2013, så er det penger til en dyr vinhobby. Men jeg er heldig. Jeg har rause (og immmmari tålmodige!) venner i bransjen som har tatt meg med på smakinger, så jeg fikk lukte, gurgle, smatte, spytte, sortere, notere og siden velge hva jeg selv ville prioritere og prøve hjemme til mat. Disse vennene har gitt meg mulighet for å smake på  viner i rikt monn som jeg aldri ellers ville hatt mulighet til å smake på. Takket være disse som tok meg i lanken og leide meg inn, skjenket i glasset mitt, tegnet og forklarte, utbroderte, svarte på mine naive spørsmål, lyttet og ga tilbakemelding på mine vurderinger (som faktisk ikke alltid var så dumme, viste det seg, men av og til var heeelt tulleruske…) og veildet meg i havet av produkter, produsenter og importører. For det er et hav! Intet mindre. Den som ikke innrømmer det, er enten arrogant eller ignorant. Det er ikke lett å orientere seg. I hvert fall ikke hvis man som nybegynner vil gjøre ting med et minimum av grundighet og respekt.

IMG_0114

Noe annet jeg synes man skal ha varsom omgang med, er måten man beskriver vin på. I tillegg til selve vinjungelen finnes det nemlig en annen like stor og gjengrodd jungel: Vinanbefalingsjungelen. Sinnsykt forvirrende! Smaksnotater som likner schizofrene og hyperaktive adjektivfortelinger. En enkelt vin blir beskrevet med 8-9 adjektiver etter første sniff, adjektiver som ikke alltid er like godt relatert til hverandre, og derfor virker merkelige for meg. Røde bær, moden frukt og dessuten mørke bær, tobakk og lær…og noe animalsk, dessuten…vinen dufter og smaker alt dette på en og samme gang, altså??? Jeg ender opp med å lure på om det er noe alvorlig galt med nesegrevet mitt som ikke oppfatter alle disse duftene som står beskrevet. Vanligvis kjenner jeg kanskje 2-3 tydelige dufter, og så kan det komme til et par assosiasjoner ytterligere når jeg smaker. Etter snurring og lufting i glasset forandrer vinen seg mer eller mindre, og enda et eller to adjektiv kan tillegges. Av og til virker det som det er en konkurranse der det er om å gjøre og finne flest mulige duft- og smaksreferanser. Og finner man ikke særlig mange, er man ikke begavet nok på området «VIN!«.

IMG_1009

IMG_1171
Shit happens…

Jeg bobler over av stolthet og selvgodhet når jeg har klart å treffe to, kanskje tre riktige duft- og smaksreferanser. Petroleum hos en riesling, aspargus hos en sauvignon blanc, smør hos en gammal chablis, kirsebær hos en barbera. Der er jeg. I startgropa. Med enkle begreper og små skritt. Men les gjerne det jeg skriver om vin når jeg gjør det. Det er ikke tullball det jeg skriver. Det er bare fremdeles høyst subjektivt og enkelt. Og når jeg parrer vin med mat og beskriver møtet etter beste evne, så kan du være trygg på at de matchet fint. Mer lover jeg ikke foreløpig.

Så takk til Alfredo, Bente, Tølløv og Ole Martin som i hovedsak er de som har latt meg få være med på leken i 2013. Vi ses i 2014, og da er undertegnede en halv størrelse større.

2 comments on “Fin vin skal ikke lenger være perler for svin

  1. Tusen takk for gode vinanbefalinger som jeg fikk av deg før jul!
    Asinoi ( eselvinen 🙂 ) ble ikke brukt til ribba som du anbefalte, (for det viste seg at alle ville ha øl og akevitt :o), men den smakte fortreffelig med kalkun. Satt og lurte litt på hvilke spennende smaker jeg ville finne i denne vinen etter å ha lest innlegget ditt, og fant røyksmak som ble til sigaretter og grillkullsmak, men endte opp på at det faktisk var god sigar som var svaret. Jeg ønsker deg en fortsatt god juleferie og et godt nytt og spennende år! Klem fra Margit

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: