Fisk

Røkt blåkveite på tradisjonelt vis

Plutselig en dag husker man at det finnes noe så godt som røkt kolje. Midt i vrimmelen av indiske, thailandske, franske, italienske og kroatiske dufter og smaker som roterer i vårt kjøkken, slår den røkte kolja ned i ens sentimentale hovedkammer og skriker at den pokker ikke lar seg glemme så lett!

«Sviker!» hveser kolja truende i min matunderbevissthet og tenner seg en sigg til. «5 år siden sist… FEM!»

Så jeg løper angstridd til fiskebutikken, bare for å oppdage at jeg må svikte kolja igjen. For der i disken ligger den mye penere blåkveita og blunker til meg på en måte som gjør at ikke engang den stive prisen kan få meg til å takke nei. Sorry, kolja. Sorry.

Hjemme igjen på kjøkkenet er saken grei: Ikke om jeg skal kødde til havets røkte baron med finurlig cross-over og fusion og alskens sludder. Nei, her blir det tradisjon for alle penga: Røkt blåkveite med gulrot- og kålrotstuing, eggesmør og kokte poteter.

 

Og da vi er halvveis ferdig med middagen (som jeg mesteparten av tiden har inntatt med et svakt smil og lukkede øyne), og tallerkenen min ser ut som den har vært truffet av en tornado, da sier minsten: «Mamma, nå glemte du jo å ta bilde av den ferdige retten!»

 

Sånn kan det gå når fortidens matminner innhenter deg og tar deg med på en nostalgisk ganefart, flyvende vektløs gjennom Kulinaris dype skoger, åpne enger og ramsalte hav.

8 kommentarer på “Røkt blåkveite på tradisjonelt vis

  1. Laila jogerud

    Du er slagferdig:) Flott blogg:)

    • Tusen takk, Laila. Hyggelig at du liker bloggen 🙂

      • Hjalmar Martinussen

        Hei :-)) Ser ut til at du kan mat, og også tradisjonsmat…
        Kan vise til en bok som jeg ga ut for et par år siden… Usminka mat og historier fra Vesterålen… Ka godt skal du lag nu Hjalmar heter boka.
        Kunne kanskje være noe…?

        Mvh
        Hjalmar

      • Hei Hjalmar! Takk for hyggelig tilbud, men vet du, jeg bor på såpass få kvadratmeter at jeg ikke lenger kjøper eller tar imot bøker, grunnet plassmangel. Låner dem heller på biblioteket. 🙂

  2. Eva Macody Lund

    Trodde det skulle være en oppskrift her.

    • Tja, det var visst mest en raptus med inspirasjon fra undertegnede 🙂 Sånn er det når man får ånden over seg, men glemmer å notere detaljene 😉

  3. Den er grei… skjønner det, men lykke til med bloggen din:-))

Kommentarer er stengt.

%d bloggere like this: