Uncategorized

Masterchef Spesial: En stemningsrapport fra den første uken.

Foto: TV3
Foto: TV3

Etter en steintøff førsteuke i Masterchef-studio, er jeg på plass igjen for å gi jernet i finaleuka!

Den første uken var en blanding av eufori og traume. Her har jeg bestemt meg for å dele med dere hvordan jeg ble med, og hvordan den første uken var. Den var ikke bare bare…

På vårparten 2014 blir jeg kontaktet av produksjonsselskapet Rubicon. De er igang med å caste til en ny runde med Masterchef. Denne gangen skal det være matglade amatører som kjemper om tittel og trofé, og de har kommet over bloggen min. Utrolig morsomt å bli kontaktet!

Etter en liten intervjurunde, blir jeg igjen sugd inn i arbeid, blogging og hverdag, og glemmer alt sammen. Inntil barnet mitt, som har fått ny mobiltelefon, plutselig en dag ved middagsbordet sier: «Forresten…det var noen fra Masterchef, eller noe sånn, som la igjen beskjed for et par uker siden.»

Et par uker siden?! Når? Hvem? Hvorfor? Hvordan? Hæ???

Samtidig blir mailen min hacket av noen i Nigeria.
Alt blir tømt. Alle mail, alle kontakter, hele innboksen og utboksen, alt blir borte i menneskemylderet i forbaskede Lagos.
Jeg blir utestengt fra min egen mail. De skifter passord og gjør om standardspråk til arabisk, så jeg ikke skjønner et plukk da jeg endelig kommer meg inn på den igjen.
Jeg aner ikke om jeg har fått mail fra Masterchef, men får etterhvert snakket med dem på telefonen, og de kan forsikre meg om at jeg er ønsket som en av «de glade amatører».
Fett!

Så suller jeg rundt i min egen matverden og hverdag. Øver litt på emulgerte sauser…fileterer noen fisk…leser meg opp på de mest klassiske dessertene…prøver å ikke bli så nervøs at jeg trekker meg fra hele greia.

Øver på emulgert saus. 35 varmegrader i bestemors gamle kjøkken i Skjåk. Sa noen sommerferie...?
Øver på emulgert saus. 35 varmegrader i bestemors gamle kjøkken i Skjåk. Sa noen sommerferie…?

Og i dette sullet har jeg fått det for meg at det utelukkende skal være matbloggere i denne sesongen. Hvor jeg får dette fra, aner jeg ikke, men det skal vise seg å være helt feil.

Jeg bruker mye tid i løpet av sommeren på å prøve og pønske ut hvilke andre matbloggere jeg kanskje skal møte til kamp (jeg er et surrehue!).
Den hackede mailen er fremdeles et problem, så jeg er ikke så enkel å kommunisere med for de stakkars Rubicon-menneskene som skal få kooridinert meg inn i Masterplanen heller…

Innimellom alt sammen, prøver familien min i Danmark og jeg å få planlagt når asken av min avdøde far skal strøs på havet. Dette var hans siste ønske. Han døde i februar, og urnen har stått på tante Meretes kjøkken siden det. Vi får endelig en dato da Marinehjemmeværnet i Nyborg kan seile oss ut: Dagen etter siste innspillingsdag!
Okei… Det får bare gå. Jeg får bite tenna sammen. Praktisk nok er begravelsen i Danmark, der Masterchef også spilles inn. Men det blir en tøff uke i forkant av et siste farvel. Det ser jeg.

Så kommer dagen da jeg skal reise til København og møte de andre. Nå begynner det. Nå må jeg vise hva jeg er god for. Nå må jeg ikke kaste skam over hele Spiselandslaget!
Jeg pakker pent tøy til TV, og pent tøy til pappas begravelse.

(Og her er kommer det inn en fin liten historie om hvordan bikkja stikker av idet jeg skal reise til Gardemoen…og jeg ringer gråtende til produksjonen der nede og de må booke meg om på et senere fly. Knallstart!)

Ankomst til Køben, omsider, og intro av de andre motstanderne:

Hmmm…Hun der har jeg sett før…Sara fra TV…han der også, han morsomme Sigurd fra TV…og der er han Storm som datteren min likte så godt den ene sesongen av Masterchef. Han lagde jaggu meg en imponerende fin croquembouche. Vi heiet på ham sammen…
Oh shit!!
Så skjønner jeg det: Vi skal konkurrere mot kjendiser! Mot disse kjendisene! Ikke mot matbloggere…
Jeg får lyst til å kaste opp, så nervøs blir jeg. Kjendisene kjenner denne konkurransen ut og inn. De kjenner dommernes smak. Triksene i boka. Kriker og kroker og potensielle fallgruver.
I tillegg får jeg vite av produksjonen at 3000 personer har søkt om å få være med i programmet. 3000!? Okei. Nå må jeg ikke drite meg ut!

I mail-innboksen min i Lagos i Nigeria, finnes det en klokkeklar beskrivelse av denne sesongens konsept, men den ha´kke jeg lest!

Hotellrom-selfie, dag 3.
Hotellrom-selfie, dag 3.

Og så begynner det.
Skritt for skritt.
Den ene dagen etter den andre går jeg videre.
Jeg sjekker ut fra hotellet med pikkpakket mitt hver morgen etter frokost, og jeg sjekker inn igjen med pikkpakket hver ettermiddag etter ferdig innspilling.

image-4

Helt til jeg den siste dagen går direkte til finaleuka. Jeg griner som en drittunge når avgjørelsen er tatt. Egentlig emosjonelt utkjørt og mentalt på vei til familien på Fyn og et siste farvel med pappa´n min.
Jeg drar fra studio helt mo i knærne, møter Matias på Hovedbanegården, endelig.

Øl på pallen i Køben.
Øl på pallen i Køben. Lettet, stolt og glad midt oppi alt.

Han tar imot en lykkelig og samtidig sorgtung og utslitt klump av en dame, kjøper en øl til henne og får henne trygt til familien på Fyn.
Der strør jeg asken og sover og sover og sover…

Godt å være hos familien på Fyn. Et vakkert og verdig farvel med pappa, helt etter hans smak: Med champagne og smil.
Godt å være hos familien på Fyn. Et vakkert og verdig farvel med pappa, helt etter hans smak: Med champagne og smil og min kusine Christina.

I morgen får man se nervebunten på TV igjen. Med litt spissere albuer, og litt skarpere tone.

Jeg er kjempestolt over å ha karret meg gjennom den første uka med så mye stress.
When the going gets tough…

TV3 mandag 9. februar – 12. februar, kl 19.30.

8 comments on “Masterchef Spesial: En stemningsrapport fra den første uken.

  1. Inger Anne

    Men da er det bare «å fleske til», klarer det du 🙂

  2. elinlarsen

    Spennende å lese om veien til tv-skjermen og kjendistilværelsen!
    Jeg heier på deg og dette nailer du…… lett! 😉

  3. Gleder meg til halv åtte hver kveld! OG ble helt rørt av tilbakemeldingene du fikk i går. 🙂 You go girl!

    • Tuuusen takk, Bollefrua 🙂 🙂 Så utrolig hyggelig! Jeg er like spent hver kveld jeg også, selv om jeg vet akkurat hvordan det går. Har jo noen sorte hull i hukommelsen fra disse dagene i sommer…Jeg husket for eksempel svært lite av tilbakemeldingene fra i går. Etter å ha fått til croquembouchen gikk hjernen liksom i svart. En slags dvale. 😉 Stor klem til deg!

  4. Heier på deg! Blitt en liten fan den siste uka 😉

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: