Hva snakket du om på den middagen forrige uke? Husker du det? Eller hva du spiste til dessert? Var det godt? Hva smakte tilbehøret til kjøttet? Hva var det hun på andre siden av bordet sa som du sa til deg selv at du måtte huske?
Så mange måltid vi spiser og deler mens vi snakker om store og små begivenheter. Mens stekte poteter, grønne bønner og kylling blir sendt rundt bordet, forteller en om den syke moren sin, og vi lytter og nikker og er medfølende. En annen tar over og deler egne erfaringer fra sykehjemmet der den eldre faren ligger, og før vi vet ordet av det har samtalen vært innom flere gamlehjem, sykehus og fødetsuer, og ender opp i reiselivet hvor vi finner oss midt i en heftig diskusjon om hvorvidt man bør klage på et hotellrom hvor man kan høre naboparet elske høylytt hver bidige kveld etter at de først har kranglet minst like høylytt.
Vi roser maten, sier «mmmm!», ber om påfyll av den gode sausen med en skvett hvitvin, og prøver å få inn et ord i samtalen om hvorvidt man bør gi penger til tiggere eller ikke. Så snakkes det helt brått om gardinstenger og håpløse mål på gamle vinduer.
Husker vi alt dette et år senere? Eller bare en måned senere? Husker vi det fineste i disse hverdagslige og uhøytidelige samtalene med venner rundt et festmåltid? For ikke å si tullepraten over hverdagskoteletter eller en bedre helgelunsj ute på café?
Jeg har begynt å føre en analog matblogg. Som om det ikke var nok med den digitale. Idéen fikk jeg av et eldre famliemedlem som har gjort dette lenge før vi bloggere begynte å brette ut for offentligheten hva vi spiser og bedriver.
Hun har en liten dagbok hvor hun skriver noen setninger om måltider hun har delt med andre, og samtalene som utspilte seg under disse måltidene. Jeg synes det er en så vakker idé!
Ingen pretensjoner, ingen ting å bevise, ingen maske, ingen målinger, konkurranse, likerklikk eller unike brukere og sidevisninger. Bare enkle ord og skildringer fra dagene som gikk, og det de ble fylt med av mat, prat og nærvær.
Kanskje har du lyst til å gjøre det samme selv? Du trenger tre ting: En notatbok, en penn og en halvtime for deg selv.
Genialt. Her må det vel ligge en bokide også? Jeg ville i alle fall lest en sånn bok!
Tanken har slått meg, ja 😉