Reise

Flyvertinnen som elsket båter

I samarbeid med DFDS.

Jeg pleide å elske fly og flyplasser. Ingenting kunne vekke feriestemningen like raskt og voldsomt som en tur ut til Fornebu (R.I.P). Å fly var virkelighetsflukt og drømmer satt ut i livet. Venninnen min Eva, som bodde på Lysaker, var heldigvis like fantasifull som meg selv, og på en god dag oppfant vi den nye leken der vi tok med tomme kofferter til Fornebu og ruslet rundt med en fiktiv billett i lomma som skulle ta oss vekk fra Norge, ut i verden og gi oss pusterom og frihet til å være oss sjæl, liksom. Vi var 12. Det bør nevnes.

14 år senere begynte jeg som flyvertinne i SAS. Fly og flyplassbonanza over en høyhælt sko i 7 år. Jeg kan med hånden på hjertet si at disse årene er av de mest brilliante jeg har hatt. SAS har alltid hatt en helt spesiell plass i flyhjertet mitt. De fraktet meg til pappa hver sommer i barneårene etter at han flyttet tilbake til Danmark, og de ga meg min første trygge, faste og morsomme jobb med verdens fineste og mest profesjonelle kollegaer. Jeg var der fra 1999–2006.

Men så kom 9/11. Så kom skohæler fylt med sprengstoff og terror. Så kom paranoia og fri flyt av folk over landegrenser i samme åndedrag som økt sikkerhet på landegrenser. Så kom Ryanair og andre lavprisselskap. Så ble det en menneskerett å fly mange ganger i året på ovale weekender, shoppingturer og hyppige ferier til varme Langtvekkistan. Så skulle jaggu ikke normal lønn og ok arbeidsforhold for flyvende personell stå i veien for retten til å fly billig, eller nok cash til eiernes og aksjonærenes dype, dype bukselommer. Og så ble en flytur like gøyal som en tur med 37-bussen i verste rushtrafikk. Og sammen med dette falmet det meste som tidligere hadde gjort at jeg elsket fly, flypassasjerer og flyplasser.

image-25
Bekymringsfri i Tokyo før verden forandres.
image-24
Middag på vei hjem fra Beijing.

I dag kan ingenting kverke mitt gode humør og min oppdemmede feriestemning like ettertrykkelig som en flyplass kan, svøpt i stress, tidsnød, køer, overbefolkning, paranoia, terrorfrykt, forvirrende selvbetjening og skyhøye priser på middelmådig mat og drikke. Heldigvis har jeg noen triks fra dagene som flyvertinne som gjør at jeg overlever og ikke er til fare for meg selv og andre.

Forrige gang jeg fløy ut av Kastrup sto jeg 40 minutter i sikkerhetskontroll. Førti føkkings minutter! Man kan bli terrorist av mindre. Som premie for ventingen ble jeg tatt ut i tilfeldig sjekk og befølt med gummihansker før jeg svett og heseblesende fikk med meg fem ulike plastikktrau fylt med den demonterte håndbagasjen min. Jeg skjønner at vi trenger sikkerhet. Men jeg skjønner ikke at jeg gidder å reise/feriere på denne måten.

Vel inne på det stappfulle og etter oppskriften 45 minutter forsinkede flyet (ikke SAS, skal jeg huske å si), satt jeg på et skjevt og rekordtrangt midtsete mellom to fremmede menn som jeg overhodet ikke hadde behov for å bli så fysisk godt kjent med. Den ene var selskapssyk, den andre stinket fest og farger fra i går. Matias satt på midtsetet foran meg. Vi fikk ikke sitteplass sammen. Vi ser jo hverandre så mye uansett? Jeg var sulten og jeg var trøtt, men kunne ikke sove, for på hvilken av disse to fremmede skulle skallen min ramle når jeg sovnet? Jeg ville lese inflightmagasinet, men det var klebet sammen i midten av en stor, lyserosa tyggis fra grisen som hadde sittet i setet før meg. I spyposen fant jeg to gamle snuspriser og noe annet jeg ikke kunne dra kjensel på. Kaffen vi fikk var grei. Den ble servert av en som jeg vet jobber dobbelt så mye for en brøkdel av den lønna jeg hadde i samme jobb for mange år siden.

IMG_1661
Så blid ble man i 1999 da man fikk jobb som flyvertinne i SAS.

Jeg husker godt flyvningene mellom Køben og Oslo. Servere og rydde etter 150 mennesker på én time…Det skal tusen kilo med godt lynne og profesjonalitet til for å klare å yte noe som kan minne om personlig service på denne tiden. Jeg vet om folk som får til dette, men de har også vært i bransjen i mer enn ett kvarter og ser ikke på jobben i lufta som et mindreverdig kjapt mellomledd før de skal finne seg en «ordentlig» jobb. Det magre utvalget av snacks og mat fristet ikke på denne turen heller. Håndbaggasjen min fikk så vidt plass under setet foran meg selv om den var etter standardmål, og gjorde det enda trangere for beina mine som i utgangspunktet ikke er imponerende lange. Hattehyllen var stappfull. Jeg trøstet meg med dette: Heldigvis er jeg bare 1.64 og skal bare sitte her en times tid. (Håper sidemannen snart slår av den vindstrålen han har valgt å vinkle fra taket og rett ned i vår generelle retning. Jeg fryser.)

Fra dypet av mitt hjerte: Å reise frivillig på denne måten føles som alt annet enn frivillig. Det føles som tvang og straff. Jeg skjønner at det er slik det kanskje må være, men jeg skjønner også at jeg ikke alltid trenger å være med på denne dritten.

Har du fløyet på første- eller bussinesklasse? Det har jeg. Oppgradert, skjemt bort i huet og ræva og sendt ut igjen i verden med en forkvaklet virkelighetsoppfatning. Å fly økonomiklasse igjen etter å ha fløyet bussines, er som å først oppleve en gjensidig  forelskelse med drømmeprinsen, for så å bli tvangsgiftet med en feit gammal onkel som slår deg med et lærbelte, har hår i ørene og bikkjeånde.

Fordelen med å fly? Man sparer reisetid, noen usle timer av livet. Akkurat nå føles det like tilfredsstillende som å ha spart tid på å varme og spise en Fjordland-middag. Så stusselig. Så ynkelig fattig og gnient mot meg selv!

Men opprinnelig var det ikke tradisjon for å fly i min familie. Det var båt som gjaldt. Med en pappa som var gammel sjømann, var det alltid båt (eller tog) man foretrakk når man skulle ut på tur. Båt var frihet, tid til ettertanke og ro, frisk luft på dekk, vakker og varierende utsikt underveis, hygge, nok plass, pusterom og rimelig. Jeg var dypt uening med min far i dette i mange år. Og etter ulykken på Scandinavian Star, hvor en jente i parallelklassen min omkom med hele familien, var «danskefærja» noe jeg ikke ville sette mine bein på. Ikke faen!

Dette endret seg drastisk for to år siden. Da måtte jeg hente dødsboet etter min båt- og ferge-elskende pappa i Danmark, og det måtte skje med bil og tilhenger på Københavnbåten. Matias satt bak rattet, og det ble vår aller første utenlandstur sammen. Dødsromantisk tur for å hente dødsbo! Med det beste sommerværet på mange år (husker du godværet for to år siden? Magisk!) satt vi på dekk helt til vi var langt ute i åpent farvann og solen gikk ned. Tilstede i hvert minutt. Timer av livet jeg ikke ville byttet mot en hvilken som helst eksemfremkallende svipptur med fly.

IMG_3182
Solnedgang over Skagerak.
IMG_3161
Immari-forelska-på-øverste-dekk-selfie

IMG_3142

Rolig brumme ombord i båten med bil på ettermiddagen. Null hastverk. Finne lugaren som ønsker velkommen med nyoppredde senger. Legge seg litt nedpå, kanskje? Eller bare glane ut av vinduet, kikke på Oslo fra sjøsiden? Ta på noen behagelige klær og sko før man tar et glass på dekk mens man legger fra kai. Nyte utsikten og den vakre utseilingen gjennom Oslofjorden. Peke om kapp på alle hytte- og naturperlene man ser underveis. «Der kan vi bo!» Spise italiensk pizza og drikke en barolo med havutsikt. Eller tapas og flere glass av ulike snadderviner i vinbaren? Champis? Biff? Buffet?

Jeg elsker tempoet på den såkalte «danskebåten». Jovisst er det folk (og fe) her også, av alle slag, i kriker og kroker, men likevel får du pusterom. Mange sier de elsker flyplasser fordi de kan sitte og se på folk. Hæ? Hvordan får du tid til det? Er det tidsfordriv når flyet er forsinket, da kanskje? På båt har du tid til å beglo folk over mange timer, i ulike faser av turen til og med! Helt nydelig. Japanske flokker ledet an av målrettede guider, yrkessjåfører fra kontinentet, familier som er venner og uvenner, søte gamle ektepar som pynter seg til tennene før de skal kose seg og spise buffet, campingturister, kvisete ungdommer på harrytur, speidere og fotballlag, turister fra hele verden og sånne tullebukker som meg sjæl. Liker du ikke folk, kan du trekke deg tilbake til lugaren eller finne en avkrok på dekk hvor du får frisk vind i håret og ro i hjertet.

IMG_3186

Olivia og jeg tok også båten da vi dro til Danmark denne gangen. Vill jubel fra barnet da jeg fortalte at det ble båt ned. «Gudskjelov! Kan jeg bade i bassenget?»

IMG_8923
Bobler for liten…
IMG_8944
…og bobler for stor.

Etter å ha ruslet rolig ombord tok vi en snackspause  på lugaren med pottis og is-te, før barnet ikledde seg badetøy og tok en dukkert i bassenget før avgang. Mor lå på en solseng utenfor bassengområdet og leste bok. Så ble det knallgod italiensk pizza og en liten shoppingrunde i tax freebutikken før vi nøt champis og jordbærdrink i «nattklubben» til en fantastisk utsikt gjennom digre vinduer.

IMG_8926
Pottis og is-te før avgang og dukkert i bassenget. Minst like gøy som 40 minutter i kø for sikkerhetssjekk med gummihansker…
IMG_8932
Knallgod pizza hos Little Italy, og en rugg av en barolo i glasset.

IMG_8940

Som dessert og nightcap delte vi en dansk jordbærterte i caféen mens vi glante på folk og fantaserte om hvor de skulle og hvor de kom fra. Til slutt, i åpent farvann, tok vi på nattøy, la oss i hver vår køye med utsikt over Skagerak og leste litt før vi ble gynget i søvn.

IMG_8965

IMG_8972
Vindmøller i Øresund. Snart fremme!

Neste morgen var like rolig. En liten frokost med ny og like vakker utsikt, tusle litt rundt, en siste tur i tax freebutikken, før vi hentet baggasjen og stilte oss på dekk hvor vi sto under innseilingen til Køben. Rolig gange hele veien i land. Hvilepuls og null paranoia eller avsky for verden generelt.

Kunne ikke blitt mer avslappende. Ganske enkelt ferie, på vei til ferie.

MERK: Ingen av de omtalte reisene i innlegget er sponset, men bloggposten er skrevet som del av et samarbeid med Visit.Denmark, i arbeidet med TV-serien Den Grønne Gren. 

0 comments on “Flyvertinnen som elsket båter

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: