Økologi Bærekraft Reise

Tur til Totens matfat

For et par uker siden var jeg invitert på tur til Toten, i regi av Mat Fra Toten. Sammen med kokker fra Arakataka, Sentralen, BA53, Publiko, Paleo og Gamle Raadhus, dro vi avsted i felles buss, tidlig en søndags morgen. Noen litt trøttere i trynet enn andre. Livet kan være hardt, og nettene lange (dog gøyale, tror jeg?), i restaurantbransjen.

Toten viste seg fra sin vakreste sensommerside i august, med buktende og frodig landskap, dramatisk og skiftende skydekke på en åpen og vidstrakt himmel over Mjøsa. Og for en hyggelig gjeng som bor på Toten! Bønder og produsenter tok oss i mot på beste måte, og viste oss alt det flotte de odler frem til ditt og mitt kjøleskap. Det var «ækte, gromt og raust» fra begynnelse til slutt.

For en som meg, som bor midt i byen på få kvadratmeter, er drømmen om hus på landet stadig frempå og knakker meg i hodet. Og etter denne turen, ligger Toten høyt på lista over steder jeg reiser til mentalt, når storbyen blir for slitsom.

Kanskje ikke så rart? Bare se så vakkert det er.

image

Første stopp var hos Johannes Dyste på Lund. Her ligger Norges største kålrotpakkeri. Så hvis du spiser kålrot, er sannsynligheten stor for at den kommer fra Toten. Toten er kålrotland. Travle året rundt, men med en ekstra travel julestri, når alle skal ha kålrotstappe til pinnekjøttet.

image

Så gikk turen til bensinstasjonen i Lund. Denne er ikke bare en bensinstasjon, men også en pub, med scene. Kokebokforfatter Anne Mari Amlien møter oss, og disker opp med en nydelig og kraftfull rotgrønsakssuppe, laget på råvarer fra området. Nysgjerrig på boka hennes «Amtmanninnen og hennes døtre»? Les mer om den her! 

image
Morten (Publiko), Mikael (Gamle Raadhus) og Jørgen (Gamle Raadhus)

image

Ferden gikk videre for å hilse på glade utegriser på Lie gård, og for å høre mer om den splitter nye pottiten Toten Sharpes. Har du lyst på en hel eller halv glad heldiggris som har hatt det godt mens den levde? Da kan du se hvordan grisebassene har det og bestille her!  Hadde jeg hatt en større fryser, så hadde jeg bestilt en halv Nasse uten å blunke. Hmmm…kanskje jeg må gå sammen med noen og spleise?

Nasse tar en hvil og niholder på en lokal brokkoliblomst, mens Anders Lie graver opp noen prakteksemplarer av den nye pottitsorten Toten Sharpes, så vi kan se. Beskrivelsen er at den minner om en mer kokefast mandelpotet. Det lover jo godt!

Hos den neste Anders´en (ikke Snikker, men Holter…), får vi se og smake på flotte brokkoli, blomkål, flere typer hodekål, både røde og vanlige. Engasjert og ivrig til tusen, blir det plutselig en blodig affære, når Anders midt i snittingen av kålhoder tar med en jafs av en finger. Uten å merke det selv! Vi står alle tause en stund mens blodet drypper ned på noen sprø kålblader på bakken. Anders vifter videre med hendene og forteller med patos om spiss rødkål, men så må noen si ifra og peker forsiktig på blodet. Kona iler til, og får raskt satt et plaster på såret (han fortsetter i grunnen å fortelle ivrig mens fingeren på den gestikulerende hånden forbindes).

«Jeg har ikke tall på hvor mange ganger i året vi er innom legevakten med kuttskader,» smiler hun lurt bak brillene, mens hun kjærtegner to, søte, små blomkål i hver hånd.

Kjærlighet til råvarene sine, ja. 🙂

image

image

Enda mer kål, men kanskje av den mer trendy sorten, ble det på vakre Vang gård ved Mjøsa. Her dyrkes spreke rosettkål, og noen av mine favoritter: svartkål (cavolo nero) og kale (grønnkål). Bonde Per Odd Gjestvang har virkelig truffet spikeren på hodet, og truffet midt på den store interessen for disse supergrønnsakene. Jeg er selv en stor fan. De er også igang med et større område hvor det dyrkes økologisk, så jeg hadde noe spennende samtaler med bonde Per Odd om økologi versus konvensjonelt landbruk, og om matpolitikk generelt.

I tillegg til kål (også supersprø og kule knutekål), er Vang gård den største leverandøren til Bama av norsk løk. Et slags paradis på jord, denne gården, for undertegnede, som ikke kan tenke seg et liv uten løk og kål.

image

Til slutt ble det langbord, låvefest og deilig middag hos Bjørnhild på Nettum. Der var de samlet alle sammen og tok oss i mot med prosecco og et bugnende ta-selv-bord: melkebøndene, grønnsaksprodusentene, kjøttprodusentene og kornprodusentene. Så utrolig koselig! Med nydelig utsikt gjennom de gamle vinduene i den rødmalte låven, spiste, drakk og skravla vil til mørket kom, og vi måtte hjem igjen til byen.

Tusen takk for maten og turen, Mat fra Toten!

4 comments on “Tur til Totens matfat

  1. Så innmari bra bilder til bra innlegg 🙂

  2. Hjembygda mi jo! Har vært mye på Lund. Koselig artikkel 🙂

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: