Mang en sur vinterkveld mens jeg bodde i Belfast varmet jeg meg på en hot port på den lokale og faste puben. Jeg hadde aldri hør om det før, men så var jeg bare 20 år, så det er kanskje ikke så rart. Rett i fletta gikk det når man drakk det litt for fort, men ikke på en ubehagelig måte. Bare lun, lett krydret og trøstende dis som la seg over sinnet.
Dette er virkelig noe å krype opp i sofaen med etter en kald, mørk ettermiddag på julehandletur. Akutt avslapning. Ikke er den for søt eller krydret heller, så den gir et deilig avbrekk fra de literne med gløgg man kanskje skal tylle i seg i disse førjulstider.
Oppskriften min gir ingen mengdeanvisning, for det er så individuelt hvor sterkt eller søtt man liker det. I Irland går man ikke av veien for å blande like deler portvin og vann, men så er de oftest også durkdrevne innen alkoholkonsum…
___________________________________________________________
Ingredienser
Sitronskiver
Portvin
Glovarmt, nesten kokende vann
Nellikspiker
Honning eller sukker
______________________________________________________________
Skjær tjukke sitronskiver og stikk nellikspiker gjennom skallet. Kok opp vann. Ha ønsket mengde portvin i et herdet glass eller en kopp. Hell på vannet og ha i sitronskiven. Rør ut ønsket mengde honning i drikken. Bare smak deg frem. Det samme kan du gjøre med mengden portvin. La det stå og trekke litt, sånn at sitron og nellik får satt sitt preg på drinken. Legg gjerne en skål over koppen, så ikke all varmen forsvinner.
Slurp og les en god bok. Helst noe lettfattelig akkurat i disse dager. Ikke Irlands egen sønn James Joyce, med andre ord.
Maj-Britt Aagaard 
Deilig, deilig.
Men hvorfor ikke James Joyce? Akkurat nå sitter Leif Høghaug og oversetter Finnegan’s Wake til norsk. Det er underlig, det. Den kommer ut i 2020, og innen da skulle vel selv jeg ha rukket å lese originalen. (Ikke at jeg ikke har begynt på den noen hundre ganger.)
Ja, du kan så si, Anders, Tror du har rett. Vi får gyve løs på Joyce enda en gang, og med to hot ports innabords, kan det hende man skjønner mer og mer, jo mer man leser…og drikker 😉