Bærekraft

Kjære 2018…

Jeg lister meg inn i det nye året som var jeg på vei over vinterens første islag på en bunnløs innsjø. Ett skritt av gangen. Hvor er områdene som kan holde meg, i min helhet?

Kjære alle spiselandslagsutøvere, takk for enda et godt år oss imellom. I går var det den travleste kvelden i året på bloggen. Akkurat nå ser jeg av statistikken at et par tusen personer var inne på 10 forretter til nyttårsaften, og fant noe til den store festen. Det blir jeg glad for å se. Det føles alltid verdifullt å lage noe som folk setter pris på!

Nyttårstaler. La oss være ærlige: Akkurat som med julebrev blir de gjerne euforiske fremstillinger og rimelig gode selvpromoteringer. «Året som gikk var fantastisk! Se på alt jeg fikk til! Utfordrende? Pyttsan! Det rister jeg av meg og gyver på med liv og lyst i 2018» Av og til lurer jeg på om jeg er den eneste som synes det kan være trådt og direkte vanskelig til tider. Det skal vi matbloggere ha: vi sutrer veldig lite til dere som leser oss! Matbloggere er ikke som andre bloggere. Vi fremstår som trygge, sikre, hjemlige og fornuftige voksenpersoner uten for mange kvaler, og med verdens beste hobby: MAT. Men jeg er altså på et annet sted i livet den første dagen i 2018. Jeg er ikke på et sånt «fy flate se så dyktig og driftig jeg har vært»- sted. Her hvor jeg står nå, er jeg mer sårbar og usikker enn på flere år, til tross for at 2017 var et produktivt år. Kokebok nummer to, stor TV-jobb, givende kurs med barn og foreldre på Geitmyra, flotte samarbeid med solide og bærekraftige partnere. Likevel kjennes underlaget mitt nå skjørt. 2018 er ikke et år jeg galloperere inn i som en velhavende verdensmester med solsystemets største selvsikkerhet. Er det lov å si dette i en nyttårstale? Er det lov å si at man føler seg liten og redd, litt i hvertfall? Man skal stanse opp og legge øret inntil egen sårbarhet. Lytte til hva den har å si. En dose ydmykhet og varhet slår sjelden feil. Og jeg føler på en stor ydmykhet akkurat nå.

I 2017 lærte jeg mye nytt, også om det å selge bøker, ikke bare å lage dem. Noen spratt høl på den litteraturformidlerske jomfruhinna mi og lærte meg at bokhandlerkjedene eies av store forlagshus, henholdsvis Gyldendal (ARK), CappelenDamm (Tanum), og Aschehoug (Norli), som har sine egne forfattere og sentrale markedsplaner, samt bokråd som du sikkert ikke ante eksisterte. Kort fortalt: de velger i stor grad ut hvilke utgivelser som skal satses på og som du skal få se i butikken. En bitte liten prosentandel utgitte bøker blir tatt inn i varmen. Resten må klare seg sjæl og seiler sin egen sjø. Du kan lese mer om det finurlige bokrådet her, og her , og om Forfatterforeningens spørsmål til rådet her.  Du kan også lese om hvordan det går an å kjøpe seg plass i kampanjer her.

Alle som gir ut kokebok/bok fronter mirakelet som en Pulitzerpris-vinner med solid avkastning. Meg selv inkludert, jeg er flink til å tegne skjønne bilder av suksess. La meg få rive i stykker den illusjonen: Hvis jeg skulle levd av det jeg har tjent til nå på mine to kokebøker, så måtte jeg flyttet til en selvbygget gapahuk av plastposer og granbar i Nordmarka og tigget ved Oslo S i rushtrafikken, muligens pusha dop i helgene. Å lage bok er dårlig betalt i utgangspunktet, med mindre du smeller sammen boka på to uker. Du må selge godt for at tiden det tok å lage boka ikke skal bli et rent tapsprosjekt økonomisk. Og: det finnes alt for mange kokebøker på markedet. Tilnærmet umulig å synes i mengden. Og når svære bestselgerforfattere gir ut kokebok samme høst som deg selv, da kan du bare gå igang med å bygge den gapahuken av plastposer og granbar samtidig som kokeboka sendes i trykken. Norge er et lite land. Og det er, tro det eller ei, begrenset hvor mage kokebøker 5 millioner mennesker fra 0–100 får med seg at finnes, og egentlig føler at de trenger og har råd til. Det meste finnes dessuten gratis på nett.

Men, alle som gir ut bok/kokebok er som nybakte foreldre. De håper at ungen deres, som de elsker, har potensiale til å bli president, i hvertfall statsminister. Når boka først er utgitt, sammen med noen 50 andre kokebøker, oppdager de litt etter litt at det kanskje ikke var presidentmateriale likevel, av ulike grunner, ikke bare de kvalitative. Kanskje har de i all ydmykhet skapt en unnselig, dog trivelig og ikke uviktig, bussjåfør med flass. Eller som Matias og jeg oppdaget: et rart lite steinerbarn som vil spille fløyte og lage lysestaker av hermetikk.

Fy faen! tenker jeg da, og jeg har skreket det høyt også, med volumet til en treåring med fingeren i klem i døra, for det er helt utrolig skuffende og frustrerende etter alt det underbetalte arbeidet det er med en bok, og oppdage at den ikke synes i butikken. Masse presse og suverene omtaler, men i butikken….? Og så blir jeg sur, og det mest tabubelagte av alt: nesten bitter, og tenker at det er innmari urettferdig. Er jeg den eneste som er sånn, altså? Skuffa? Desillusjonert? Motløs? Tror ikke det. Men ingen snakker om dette! Det er solskinn og blå himmel over alt hvor jeg snur meg. Vinnere på alle fjelltopper. Takknemlighet som lukter fjert lang vei.

Jeg skjønner nå at hvert eneste solgte eksemplar av en bok, er en gave til forfatteren, og jeg elsker hver og en av dere som har kjøpt den dritfine boka vår! Og fra bunnen av mitt hjerte, tusen takk for de fine tilbakemeldingene. En annen trøst når Kosekokeboka ikke ble tatt med i de store kampanjene og blir ulønnsom, er at de som jobber på gølvet lokalt hos kjedene i Oslo har kjent igjen Matias og meg når vi har vært innom: «Er det dere som har laget…?!» Ja, det er oss, smiler vi fornøyde. Og da skryter de fært av boka vår. «Vi elsker den!» sier de og tar hendene opp til ansiktet som om de var tanter og onkler til boka vår. «For noen bilder! Og tekster!»  Men hvorfor står den ikke på det godt synlige bordet rett ved kassa, da? spør vi. «Å nei, det kan vi ikke, for den er ikke del av den kampanjen som bestemmes sentralt,» svarer de. «Men vi anbefaler den på det varmeste til alle som høres ut som de vil ha en kokebok utenom det vanlige, altså! Og vi synes den er noe av det fineste som er utgitt i år!»

_C0A9944-1

Ja, da så. Vi er blitt som de småskalaprodusentene som prøver å få inn produktet sitt hos de store matvarekjedene. «Vær så snill og selg denne lille osten vår´a! Kan dere ikke vise frem noe annet enn Norvegia og Jarlsberg? Kan vi være så snill å få en fin plassering i butikken? Mangfold og utvalg er jo så viktig!»

Jeg tror mange matbloggere med meg etterhvert er mer usikre. Og litt stressa. Klima er et annet nå enn det var for 5 år siden. En mekanisme som ofte slår inn hos usikre, nervøse mennesker, er at at de begynner å snakke MYE HØYERE OG FORTERE OG LATER SOM OM ALT ER KJEMPEBRA! Nesten hysterisk. Frykten for å bli liten og glemt henger som en sur sokk og dingler i matbloggerfjeset også, ikke bare hos de foraktede «rosabloggerne». Profilerte matbloggere som sier noe annet, tror jeg juger. Alle som sier opp en fast, trygg jobb for å leve av å lage sjokoladekake, taco og ribbe, eller skrive om gode spisesteder på nettet, må kjenne bittelitt på at det er risikofylt og ganske så sårbart. Selv om man har andre jobber relatert til matfeltet, så er bloggen utstillingsvinduet ditt. Det bør ikke se ut som du fronter et opphørssalg etter en lei brann, for å si det sånn. Overskrifter spisses. Besøksstatistikker analyseres. Planer og strategier legges for å nå frem til massene. Ekstreme mengder oppdateringer i sosiale medier. Hyppigheten av nye innlegg er så man må holde på hatt og briller så de ikke skal blåses av hodet. Jeg kjenner at jeg ikke klarer å henge med. Det blir for mye for meg personlig. For ofte. For fort. Og det slår meg: Hvem i huleste blant vanlige folk har tid til å lese alt dette, kjeft til å bite over så mye? Innkasterne står på hvert eneste hjørne.

«Skjerp deg,» hvisker en stygg stemme da. «Det gjelder å ikke sitte der ettertenksom på ræva og tvinne tommeltotter, for da mister du lesere! Noen andre legger ut oppskrift på sjokoladekake og ny tacovariant før deg. Sjekk hun der, hun har vært på en åpning og prøvesmaking på nytt kult spisested. Hvorfor var ikke du der?! Var du hjemme med barn?? Satt du og leste bok? Oi, hun andre der legger ut femte middagstips på fem timer! Hva har du egentlig foretatt deg?? Hvorfor har du ikke pepperkakehus på bloggen? Bygget som en stavkirke, for eksempel?! Du burde gjøre noe med printmuligheter og mobilvennlighet, dessuten. Herregud, hvis du ikke tåler varmen, så kom deg ut av kjøkkenet!» roper den fortreffelige verdensmesteren.

Drit og dra, kjære verdensmester. Her er min visjon for 2018:

Sitte på ræva å tvinne tommeltotter…eller sitte ned og kjenne etter litt? Tenke igjennom den teksten én gang til. Gå over språket en siste gang. Luke vekk klisjéer, automatiserte fraser, banaliteter, fjerdeklasseformuleringer og ordet «fantastisk» og «smakfull» som kanskje går igjen et dusin ganger i ett og samme innlegg. Pusle med ting. Gruble, kjenne  at det du vil si bærer noe mer i seg, kanskje til og med har et refleksjonsnivå av en eller annen art, og er mer enn bare å være informativt og konkurransedyktig. For meg er mat mer enn oppskrifter. Det er mye rundt og i det som er knyttet til mat. Dette håper jeg å få mer tid til i 2018.

Det blir et år hvor jeg kommer til å vurdere nøye hva jeg egentlig vil med denne bloggen og detta livet ( 🙂 ) Det kommer til å bli sjeldnere oppdateringer med oppskrifter og innlegg, men de som kommer, vil forhåpentligvis være mer gjennomarbeidet. Jeg håper også å få råd til et nytt kamera, så jeg kan jobbe mer med bildene. Siste halvåret har bildene på bloggen i 98% av innleggene vært tatt med min Iphone 6 som alt for lenge hadde knust skjerm.

NYHET: For ikke å tørke ut, men blomstre kreativt, har jeg gått sammen med min kjære Matias (aka Filmfyren) og laget et splitter nytt nettmagasin hvor det kreative som hviler dypest i meg kan få utløp, altså det som bare ikke hører hjemme på en matblogg fordi det er…noe helt annet. Vi kaller oss Armand&Aagaard, for det er jo det vi heter, da. Høres nesten ut som et sirkus. Og vi forteller historier om mat, reise, kunst, kultur og folk. Vi bruker mye mer film, og i kombinasjon med tekstene sklir vi frem og tilbake mellom fiksjon og virkelighet. Skikkelig historiefortelling. Så himla gøy!! Jeg elsker dette nye stedet vårt! Og HER! kan du ta en titt på den spede begynnelse av det. Har du giddet å lese så langt, så vil du garantert like Armand&Aagaard. De som klikket seg ut etter to korte avsnitt med tekst helt øverst, de hører hjemme et annet sted. Håper dere vil følge Armand&Aagaard på facebook, så dere får dere oppdateringer (nei, ikke 5 ganger om dagen…) når det skjer noe nytt.

KK_08_SEMI_730_dommere_Fridtjof-4

Så må vi ikke glemme at andre gøye ting skjedde i 2017, blant annet Kakekrig-innspilling som er noe av det morsomste jeg har vært med på (hva er det Sverre ikke vil smake på over her?!). Kaker har fått en ny plass i mitt hjerte…og rundt min mage! 😉 Kommer på skjermen så snart OL er over, vil jeg tro. Pressemelding og flere bilder fra sesongen finner du her, og jeg håper det blir mer TV i 2018.

Godt nyttår, fine folk. Ta godt vare på tiden din og ikke stress! Love you all 🙂

KK_03_712_dommere_Fridtjof-7

25 comments on “Kjære 2018…

  1. Jeg har tro på Spiselandslaget i 2018! Elsker det nye nettmagasinet til deg og Matias 🙂

  2. Linn Hamilton

    Godt nyttår og lykke til med nytt nettmagasin!
    Jeg fikk en bok til jul som jeg ville bytte i en av dine kokebøker, men fant ingen av dem i hyllene til ARK der vi bor…
    Vi har hatt mange av de samme sjokkerende oppdagelsene og diskusjonene om forlagsbransjen hjemme hos oss. Min mann er nemlig forfatter med fire bøker på samvittigheten (skjønnlitteratur), men han har gått bort fra ønsket om å bli antatt av et forlag, og har sluttet å sende inn manus. Han har nemlig kommet fram til at han ved å gi ut på eget forlag både har mer kontroll over sitt produkt og større utbytte av salget. For plass hos bokhandlerne hadde han ikke fått uansett. Han bruker nettet som sitt utsalgsted, ebok.no for e-bøker og for sine papirbøker har han en hjemmeside: http://www.olavbjora.com/
    Men leve av det gjør han ikke ennå…det er drømmen det.
    Hilsen meget fornøyd blogg-abonnent, som ikke trenger nye innlegg hele tiden, da klarer jeg nemlig ikke følge med. Ta det i ditt eget inspirerte tempo!

    • Tusen takk for fin melding, Linn! Ja, jeg visste jo egentlig dette om de store bokkjedene, og at de eies av de store forlagene. Lært jo om det på litt.vit på Blindern. MEN, ikke før boka vår ble stappet nederst bort og vekk i et bokhandlerhjørne, selv om den har fått masse presse og gode anmeldelser, slo det meg hvor ekstremt mye makt de sitter på sentralt uten at noen på utsiden kan gjøre noe som helst med det, eller i det hele tatt tør å si noe. Jeg regner med at de fleste som jobber i forlag prøver så godt de kan å holde seg inne med disse kjedene og bokrådene. Best å ikke tråkke noen på tærne som råder over livsgrunnlaget ditt. Et riktig godt nyttår til deg og dine 🙂

  3. Takk for fantastisk kokebok, elsker den! Teksten, bildene, oppskriftene- ALT! Nå forstår jeg også hvorfor den var så vanskelig å få tak i… Heier på deg!

  4. Guri Glans

    For ett fint og ærlig innlegg! ❤️❤️❤️ Inspirerende! Godt nytt år!

  5. Anna Chalachanova

    Takk for et så flott blogginnlegg. Setter stor pris på at det som er tungt og utfordrende også settes ord på. Gleder meg til å følge spiselandslaget videre i 2018. Har hatt stor glede av mange av oppskriftene dine. Godt nytt år og masse lykke til!

  6. Dette var interessant lesning, som alltid ført i pennen med vakkert språk og illustrert med deres utrolig flotte bilder! Jeg henger med på Spiselandslaget også i 2017 og gleder meg over en blogg som publiserer innlegg basert på kvalitet og ikke kvantitet, det tror jeg kommer til å bli satt større og større pris på i året som kommer 🙂

  7. Britt Karin Gyran

    Flott innlegg! Stå på! Jeg har også savnet kokebøkene dine i mange butikker! Håper det blir en endring på dette!

    • Takk! 🙂 Ja, jeg hører det er vanskelig å finne den flere steder, men det er bare å be butikkene bestille inn så mange eksemplarer du ønsker. Har også hørt folk som har hatt problemer med å få bestilt den på nettet hos ARK. Du verden så besynderlig! Men Haugenbok er et bra sted for kjøp av bøker på nett. Et riktig godt nyttår 🙂

  8. Mette Holm Moe

    Hei Maj-Britt.
    Boka fortjener å ligge i fristende stabler nær kassa i bokhandelen. Men selv leser jeg bloggen din med stor glede, og fant Kosekokeboka til salgs der. Den vakte stor begeistring for de to som fant den under juletreet, og det tredje eksemplaret jeg kjøpte ble værende i heimen. Morsom, gjennomarbeidet, ujålete og med innsikt i matlaging som jeg tar av meg hatten for. Torsk på nyttårsaften (s.132) ble møtt med hurrarop!
    Jeg gleder meg til nye blogginnlegg, og til flere kosekokebokhelger!

    • Hei Mette! Tusen takk for hyggelig melding 🙂 Jeg blir SÅ glad for å høre at boka finnes frem til, og ikke minst: at den BRUKES, til og med på nyttårsaften! Riktig godt nytt år til deg og dine!

  9. Maj-Britt, det var et fint, litt sårt og befriende ærlig innlegg. Vi er nok mange som kjenner oss igjen.

    Frustrasjonen ang. Kosekokeboka har jeg stor forståelse for. Jeg ante ikke at det fungerer sånn – det er ganske opprørende. Jeg bestilte boka deres direkte fra bloggen. Det er en perle av ei bok. Flotte oppskrifter og tekst og bilder av ypperste kvalitet. (akkurat som bloggen) Utover det har jeg stor tro på nettmagasinet/konstellasjonen Armand&Aagaard! Det ser lovende ut så langt og kanskje det er nettopp den hesten dere skal satse på i året som kommer?

    Og når det gjelder bloggen: Kvalitet verdsettes over kvantitet. Ett av dine blogginnlegg har jeg sikkert lest ti ganger. Ikke pga. oppskriften (selv om den sikkert er god), men fordi teksten er så uendelig vakker. Må nesten føye til et lite ❤ her.

    Ønsker dere all mulig lykke til i året som kommer!
    Klem.

    • Kjære deg, for en utrolig fin melding, dette setter jeg enormt stor pris på! Det varmer og gir bensin til pågangsmotet, som ble litt flatt like før 2017 ebbet ut. Ja, Armand& Aagaard er kanskje den travhesten som skal satses på fremover, og så blir Spiselandslaget min lille pony til koseturer 😉 Vi får se. Her blir det ett skritt av gangen nå, og bok har virkelig gjort meg mer klok i 2017 på så mange slags vis, hvis du skjønner hva jeg mener…Så vet jeg også at problematikken jeg tar opp med bokråd og de store forlagenes eierskap i de store bokkjedene er en gammel sak som har engasjert både forfatterforeninger og forfattere uten kommersiell pondus, i alle år. Debatten dukker opp med jevne mellomrom, bukken og havresekken er evig tilstede i litteratur-Norge, men jeg synes liksom det krystalliserte seg nå når kokekbokmarkedet boblet over av utgivelser i høst. Å produsere kokebok er dyrt for forlagene, så når ett forlag gir ut hele 4 kokebøker, så er det jammen godt de også eier den største bokhandlerkjeden, sånn at alle titlene deres kan få god eksponering der. Et riktig godt nytt år til deg og dine, og tusen takk for at du følger bloggen! Klem Maj-Britt

  10. Siri-Malen

    Jeg las anmeldelse av kokeboka di hos Hobbykokken og fikk lyst til å ta en titt på den. Siden jeg strengt tatt har en ganske overfylt kokebokhylle så hadde jeg lagt inn en reservasjon hos biblioteket (men der var det ventet at jeg måtte vente i over 1,5 måned på boka). Jeg visste ikke noe om hvordan forlagsbransjen fungerer, så nå slettet jeg bibliotekreservasjonen og bestilte boka hos haugenbok i stedet. Gleder meg til den kommer i posten!

    • Tusen takk for hyggelig melding og at du har bestilt boka, Siri.Malen! 🙂 Jeg håper du får stor glede av den. Og jeg ante ikke at det var så lang ventetid på biblioteket. Jeg krysser fingrene for at det skyldes venteliste på boka. En riktig god helg til deg og dine 🙂

      • Siri-Malen

        Det er mange fristende oppskrifter på bloggen så jeg er sikker på at jeg kommer til å bruke den masse! Ja der var venteliste, jeg var nummer 4 i køen 🙂 God helg!

      • Takk, og takk for info 🙂 Det er fint å vite!

  11. Ingrid bakke

    Det aa vaere aerlig og litt ydmyk er bare en flott side av din karakter! Staa paa du! Dette minner meg paa et lite eventyr jeg leste til min soenn naar han var liten: » The little engine that could». You go girl!

    • Tusen takk, Ingrid 🙂 Det har vært 3 ekstremt begivenhetsrike og peoduktive år for meg, med både opp- og nedturer, og nå kjenner jeg at en fot i bakken er på sin plass. På tide å lytte og kjenne etter hvor veien bør gå videre. Takk for at du følger bloggen og en riktig god helg til deg og dine 🙂

  12. Dette gjør du lurt i! Jeg gleder meg til å lese tekstene dine. Matbloggere som stadig gjenbruker oppskriftene sine for å være sikret nye blogginnlegg flere ganger per uke, eller per dag, er kjedelige!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: