Om dette og hint Reise

Beleiringen av København

For jeg tok byen tilbake fra han som ikke ble. Og jeg tok byen tilbake fra han som alltid dro, med trekkspillet på ryggen og en kaskett på toppen. Tok byen tilbake fra postkassen dit brevene mine fór, og jeg brant dem på bålet hvor kveldssolens tunger slikket Søernes krusninger våte. Og endelig så jeg byen gjennom egne øyne, i egen sannhet og frihet. Ikke gjennom blekket på papiret, eller i drømmene og savnet, eller i tonene til stemmen på telefonen, eller i spørsmålet fra fremmede gjennom ryktene på Norgesbørsen som hvisket om en far som lå med ludderne, drakk med de gale, festet med de ville, de halte, de blinde, de akterutseilte og tannløse tatoverte.

Jeg tok byen tilbake fra ham som satt på Hyttefatet og spilte og sang til fingrene var stive og stemmen borte, mens de ulmende skandalene ebbet ut i sort kull akkurat når morgenlyset reiste seg dovent over Nyhavn og feide skamplettene diskré under gressmattene i Kongens Have.

Og med en sykkel over auguststiene på Refshaleøen, støvet fra tørr grus rundt føttene, tråkket jeg med spente leggmuskler under solbrun hud opp mine egne snok-rette sykkelslangespor, knakk kvister og nostalgi i to, men lappet alt raskt sammen igjen med friskt mot og en følelse av mitt.

Jeg stakk byen i lommen hos Arthur hotell og kringkastet det fra sengen, naken, gjennom tre åpne vinduer mot en bakgård som ropert, høyt opp mot himmelen. Tok byen tilbake i køen av syklister på vei hjem med vin i blodet, saltvann i håret, forbi engene, over broene, gjennom rekkene av blekblå turistsiluetter med mobilene pekende mot et nyeste Nyhavn der ludderne var døde og de tannløse for lengst lagt ut på en sistereis.

Med én hånd på styret, uten hjelm i København, aldri på nød og neppe i København, grep jeg byen med den andre hånden som i pol, med våt badedrakt mot setet, selvtillit til overs som en bonus etter vinen hos Baby Baby og La Banchina,

Jeg kjente solen prikke meg farvel i ryggen før den la seg i horisontalen bak mastene, tårnene, vindmøllene, og jeg nynnet i medvind hele veien til Pompette og ricotta, uten stans, og tenkte at en vakker dag, en vakker dag har jeg ingen hender på styret her, og en vakker dag svinger jeg til venstre i trafikken uten å nøle, en vakker dag i København.

AAA39869-8B2F-44D2-8AD6-065ADB9A518B

5 kommentarer på “Beleiringen av København

  1. Marianne B.

    Når man har en kokk i magen, skribent i hånden, poet i sjelen og humor mellom linjene kan man erobre København og litt til 😊

  2. Ååååh, så vidunderlig vakkert og varmt skrevet, at jeg griner litt her jeg står ved kjøkkenbenken. Fineste du, ordenes dronning!

  3. juliesmatblogg

Legg igjen en kommentar til Marianne B. Avbryt svar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..

%d bloggere like this: