Hva om…kunsten å lage noe godt til seg selv

Hva om du kjøpte den hele kyllingen. Løftet den ut av butikkskapet og holdt den mellom hendene, veide den liksom, nei eller ja, fordi du aldri hadde laget en sånn hel kylling før, men hadde hørt at det var billigere enn filet og alt annet av kylling. Hva om du bestemte deg for å ta med den hele kyllingen hjem. Gi både den og deg selv en sjanse. 

Hva om du pakket den ut av emballasjen på kjøkkenet ditt, og la den på ei fjøl på benken. Sto først noe usikker og kikket på den. Lurte på hva neste skritt kunne være, før du samlet deg og skred til verket.

Hva om du da gikk bort i bokhylla di og fant frem en av kokebøkene dine, kanskje den som heter Kjøkkonomisk, og lette deg frem til «helstekt kylling» bakerst i registeret, slo opp på riktig side og leste en hel oppskrift på helstekt kylling for første gang.

Hva om den korte lesestunden, kortere enn noen stund du har brukt de gangene du har åpnet smarttelefonen din de siste fem årene, fikk en ny innsikt som var at det å steke en hel kylling faktisk ikke var noe hokus pokus, ikke noe forbeholdt mennesker med avanserte kokekunnskaper eller andre overnaturlige krefter. Hva om du innså at dette var noe du lett kunne klare på egenhånd, selv om det skulle bli første gang du gjorde det.

Hva om du tenkte at nå er det ingen vei tilbake, jeg kan ikke kaste en hel kylling, så nå må jeg bare lage den. Og hva om du begynte å glede deg så mye til smaken av sprøstekt skinn og saftig kyllingkjøtt, at du nesten følte på en form for gledelig iver midt i det hele, nesten glemte å degge for nevrosene dine knyttet til prestasjonsangst. Hva om du glemte å tenke at du kanskje ikke kom til å få til dette, fordi du allerede nesten kunne kjenne smaken av den ferdige kyllingen.

Hva om du så samlet nytt mot, bygget på ny inspirasjon og kunnskap, tuslet ut igjen til den nakne, ventende kyllingen på fjøla, og sa høyt til deg selv: Nå skal vi se hva vi kan få til her!

Hva om du tørket kyllingen inni og utenpå med et kjøkkenpapir, før du så gned den inn med med salt og pepper, og så skjønte at du ikke hadde en sitron du kunne putte opp i baken på den, slik oppskriften foreslo. Hva om det skjedde, at du manglet den ene lille tingen. Og hva om du bare tenkte hva så!? Hva om du bare ga blankt faen i den detaljen, den sitronen, og tenkte at jeg kjører helstekt kylling likevel. Og hva om du så fortsatte som om du eide kyllingen og kjøkkenet ditt og hele prosessen. Red kyllingen selvsikkert, som en kåbbåy på ryggen til en rodeo-okse, jublende publikum på tribunen.

Hva om du innså at du hadde en perfekt ildfast form til kyllingen, og at akkurat dét ga en utrolig god følelse når du kjente det kalde kyllingkjøttet og det nuppete skinnet mellom hendene, og la det hele forsiktig midt i den perfekte ildfaste formen din. Hva om du ikke tok for mye hensyn til tanken som da dukket opp, den som fortalte deg at du kunne ha laget helstekt kylling mange, mange ganger allerede, du som jo til og med hadde den perfekte ildfaste formen til dette.

Hva om du sparket dårlig samvittighet for ting du ikke hadde gjort tidligere, ut døra.

Hva om du så satte kyllingen i ovnen, lukket døren, og brått innså at du hadde glemt å gi den litt olivenolje, så du måtte ta den ut igjen og gi den den siste olje, før du så satte den inn igjen og stilte alarmen på riktig tid.

Hva om det gikk opp for deg at den tiden det tok å steke kyllingen, kunne du bruke på noe fornuftig eller ufornuftig, altså på noe gøy eller hyggelig, noe berikende, og selv om det ville ta sin tid å få kyllingen ferdig, så ville det sprø skinnet og saftige kjøttet gjøre ventetiden verdt det. Hva om du ble så gira på å få det til, og gledet deg sånn til din egen ferdige helstekte kylling, at du nesten glemte at du hadde følt deg utsultet i butikken og nesten ikke kunne vente med å få noe å spise.

Hva om du bare måtte smøre deg med enda et lag tålmodighet, idet duften fra ovnen nådde stua der du satt og leste en bok (eller scrollet på mobilen mens du irriterte deg over at du scrollet på mobilen i stedet for å lese en bok), eller maste på barn og ektefelle, eller brettet klær eller prøvde å overtale noen andre til å gjøre det.

Hva om du dekket bordet ordentlig, selv om det bare var en hverdag, selv om det bare var til deg, mens kyllingen sto utenfor ovnen og hvilte, sånn at saftene skulle få satt seg ordentlig under det sprø, salte og umamirike skinnet.

Og hva om du brukte en halvtime etter måltidet, på å finne flere oppskrifter til restene av kyllingen, før du bestemte deg for hvor mye du ville fryse ned.

Hva om du unnet deg selv alt dette? 

Så vokste du litt til.