Hør rådene mine i Debatten og på podkasten Pengesnakk

I går ble jeg invitert til Debatten (NRK1, med Fredrik Solvang som programleder, for den som har levd under en stein). Fokus var på hvor dyr maten er blitt, men formen på programmet bar mer preg av folkeopplysning og engasjerte samtaler med tips, råd og god informasjon, enn politikerkrangling om hvorfor alt er blitt så dyrt, og hvem som har hovedansvaret.

Vi var mange som fikk komme med våre betraktninger og råd, og selv om det ikke ble hav av tid på hver av oss, var det sikkert mye av det som ble sagt som kunne googles senere, for så gi publikum mer kjøtt på beinet. Flott!

Mitt hovedfokus var på kunnskapsmangelen blant folk, som er hovedgrunnen til at mange nå står som Moses ved Det Røde Hav, når de går i matbutikken for å handle. At vi ikke lenger har solid, grunnleggende kunnskap om råvarer og matlagning, gjør oss enormt sårbare og lite omstillingsdyktige når tidene forandrer seg. Sånn er det på alle felt i livet. Også matfeltet!

Så mitt første tips på Debatten var til politikerne, og handlet om å styrke mat- og helseundervisningen. I enhetsskolen treffer man alle segment av befolkningen, og på den måten blir ikke bunnsolid kunnskap om mat bare videreført med ren skjær flaks, for de heldige som har en familie som lærer deg hvordan du kan lage god, sunn mat for en rimelig penge. Matkunnskap er også kunnskap om økonomi og helse, om klima og miljø, samtidig som det fremmer kultur (matkultur) og sosiale ferdigheter gjennom måltidet. Det er så viktig!!

Du kan se hele Debatten her: Debatten- Slik kan du spare på maten.

Ellers var jeg også innom podkasten til Lise Vermelid forleden. Lise står bak kontoen og boka Pengesnakk, og var i samme panel som meg på Debatten. Hun sier det så bra: Handleturen begynner hjemme på ditt eget kjøkken. Med andre ord: Sjekk hva du har i skuffer og skap før du drar på butikken (og kaster bort penger; mine ord) Vi snakket selvfølgelig om økonomisk matlagning, men pratet også om økonomi på flere livsområder. En dose livsfilosofi ble det også tid til mot slutten.

Jeg fortalte om hvordan det var å vokse opp på Frogner i Oslo, der Norges største velstand er samlet på ett brett, men hvor moren min og jeg bodde i tjenestebolig, og ble holdt i live av én enkelt servitørlønn. Det kan høres ut som en stusselig historie, men jeg var hverken mobbet eller spesielt underdanig i mine litt for trange Isba sko. Jeg var stor i kjeften og tok plass, og jeg fikk lov til å ta plass.

Jeg hadde uendelig gode og inkluderende venner (samt deres like inkluderende og kloke familier), som fremdeles er blant mine beste venner. Selv om vi i vår husstand ikke hadde materiell velstand, hadde vi tilgang på nydelig mat og matkultur fordi moren min jobbet i en restaurant, og selv lagde ordentlig mat hjemme. Det var ikke mange andre som hadde tilgang til denne typen mat på 80-tallet, tro meg.

Jeg hadde ikke slalåmski, og i flere år hadde jeg ikke engang et eget rom, men jeg hadde snitter i matpakka, og fikk biff (filet mignon) med bearnés til middag på en tirsdag, hvis jeg maste nok hos kokkene på restaurantkjøkkenet. Ting var ikke rosenrødt, selvfølgelig ikke, og jeg vokste opp med å se et enormt sprik mellom mye av det som befant seg i nærmiljøet, og hva vi selv måtte «klare oss med».

Å bli likt og akseptert av omgivelsene, uten å egentlig passe helt inn sosioøkonomisk, har vært med på å forme den jeg er. Bygge selvtillit og en følelse av at det ikke er det jeg eier av materielle ting, eller hvilken status jeg og familien min har, som gir meg verdi. Folka på Frogner, i hvertfall veldig mange av dem, inkluderte meg og oss slik vi var. Hvis jeg ikke hadde hatt venner, og var blitt mobbet for å ha mindre, ville historien vært en annen.

Hvis du vil høre mer, kan du klikke deg inn på Spotify her: Pengesnakk

Lise spurte hvordan min egen økonomi har vært i voksenlivet. Kort fortalt: Den har vært meget variabel, og i mange tilfeller begredelig. Men noen ganger strålende også! I begredelige stunder har likevel datteren min og jeg spist godt og sunt. Selv da jeg var nyskilt og heltidsstudent. Og når tror du bloggen skjøt virkelig fart og gjorde seg bemerket? Jepp, da jeg var på mitt blakkeste. Ikke fordi jeg gjorde et poeng ut av det, Spiselandslaget har aldri vært en spareblogg. Jeg bare laget mat jeg mente var god og burde deles med flere enn datteren min og vennene mine. Kanskje svak økonomi fikk ekstra fart på fantasien på kjøkkenet? Ikke utenkelig.

Vi rakk også innom mange konkrete tips og råd som speiler innholdet i den nyeste kokeboka mi. Hvilken kokebok? Altså, hvis du følger bloggen og meg, så må du skaffe deg den boka! Du kan ikke gå i kjerka uten å ta med en salmebok på vei inn til plassen din.

Her får du tak i kokeboka: Kjøkkonomisk – Deilig mat for en slikk og ingenting.

Det ble en innmari fin samtale med Lise, som jeg har beundret lenge på avstand. Mange av rådene i boka henne Pengesnakk- Spar deg lykkelig, og på Instakontoen hennes, er supre øyeåpnere for den som vil spare mer og bedre. 

Lises siste spørsmål var om jeg hadde noen generelle tips eller råd rundt økonomi fra mitt eget liv, som ikke handler om mat.

Det har jeg! Det er «tips og råd» som det har tatt meg 50 år å foredle. Hvis du vil vite hva de går ut, kan du høre hele samtalen og podkastepisoden hos Pengesnakk her: Pengesnakk – Spar penger på kjøkkenet.