Pasta med brokkoli, hvitløk, chilli og pecorino

Kjøttfri mandag betyr mye grønt, mye smak, mett mage og glad lommebok.

Og siden sist er jeg blitt mer enig med Kjetil Rolness i hans syn på hvem som smykker seg med å være arvtagere til Blekkulf og miljødetektivene fra 90-tallet. Er det egentlig riktig at jeg som aldri har hatt bil, ikke flyr inn folk til gigantiske fester i utlandet, bor på 60 kvadratmeter og forbruker minimalt pga. moderat med penger, skal ha dårlig miljøsamvittighet fordi jeg ikke kildesoreter godt nok? Det er et betimelig spørsmål. Hva synes du? Les selv her!

Uansett så gjør jeg det jeg kan. I det små. Både for helsa her på mine 60 kvadrat, og for miljøet der ute i store vide verden. Første skritt er å kutte ned på kjøttgafflinga.

Og derfor: Ahhh, brokkoli! Hvor sunn og flink føler man seg ikke når en slik havner i handlekurven? Denne grønne vitaminbomben, som regel til salgs for en nesten latterlig billig penge (Hos tyrkern på hjørnet hos meg, koster en grønn bukett helsekost som dette rundt 10-12 kroner. Er jo til å le høyt og skøyeraktig av!).

Men når den endelig er ihus, så blir den liggende der i kjøleskapet og gape av forventning mot meg dag etter dag, hver gang jeg åpner døra…og finner noe annet godt enn akkurat den. Og etterhvert blir den så dritlei og desillusjonert at den bestemmer seg for å bli blond, for den har hørt at «blondes have more fun». Så når jeg til slutt har funnet på noe gøy å bruke den til, så ligner den en gammal og trist gledespike fra Nyhavn: Påtatt gul i toppen, slapp rundt bringa og med skrukket og dehydrert fot. Et trist syn.

Derfor var lykken til å ta og føle på i heimen da jeg oppdaget denne klassiske pastaretten fra Puglia: Orecchiette con broccoli. Ikke bare gjør den stas på Fru Brokkoli og benytter seg endelig av henne når hun er i sin beste alder, den er også rask, billig og idiotsikker. Hvis du har folk i husstanden som mener de ikke har spist middag før de har spist noe fra dyreriket, så kan den fungere som tilbehør der grønnsak og karbohydrat lages i ett. Da lager du plutselig middag raskere enn din egen skygge! Og restene kan være pastasalat dagen derpå i matpakka til englebassene.

Opprinnelig skal man bruke såkalt brokkoli rabe i denne retten, som best kan beskrives som en litt bitter tante av vår egen Fru Brokkoli. Tante Rabe har et lite hode som likner på Fru Brokkolis, og ellers en stor flott frakk av grønne blader. Har jeg sett den i Norge? Nei. Og derfor bruker jeg vanlig brokkoli.

Pastatypen bør være såkalt orecchiette (som betyr «lite øre»…bare se på formen), men verden går ikke under dersom du bruker penne eller en annen type pastaskjell/pastarør.

Ingredienser til 4 personer:

* Orecchiette pasta (jeg beregner ca 1 stor neve + + tørket pasta per.pers.)

* 1 svær brokkoli, i små blomster, og stilken hakket i små terninger

* 4 hvitløksfedd, finhakket

* 1 liten chilli, frisk eller tørket, finhakket. Hvis du vil ha det HOT! , så tar du med frøene.

* 3-4 ansjosfileter, finhakket (bare sløyf dem hvis de gjør deg kvalm…Jeg elsker dem!)

* 50 g peccorino-ost, finrevet (kan godt bruke parmesan)

* 1/2 dl god Olivenolje

* Salt/pepper

Fremgangsmåte:

I godt saltet fosskokende vann har du oppi pastaen og lar den koke. Når den er halvveis i koketiden (ca 6 minutter ifølge pakken jeg kjøpte. Se bildet) deiser du brokkolien oppi sammen med pastaen, og koker begge deler sammen til de er ferdige. Det vil si: Når pastaen er al dente.

Hell av vannet og sett til side.

I en stekepanne eller jerngryte varmer du opp oliveoljen, tilsetter hvitløk, chilli og ansjos og lar det få frese forsiktig (hvitløken skal IKKE bli brun!). Når det har fått et par minutter i oljen og har smittet den fint med smak, tilsetter du pasta og brokkoli til panna, rører godt rundt…tilsetter nesten all pecorino-osten, salter, peprer, og rører godt rundt igjen mens det står på varmen, sånn at smakene får satt seg og osten smelter.

Servér med et raust dryss fra resten av osten, og håp at det blir noe igjen til matboksene dagen etter.