Asparges!

Det var en gang…

Vårens vakreste eventyr: Asparges! Nå kommer den fallosformede grønnsaken og gir alle fornuftige levende mennesker en deilig smaksopplevelse…og illeluktende urin (mange mener urinen får en pussig odør etter å ha spist asparges…). Jeg elsker den. Aspargessmaken, altså. Ikke det andre sagnomsuste som knytter seg til vannlatingen i etterkant av inntak av asparges. Ironisk nok er aspargesen faktisk vanndrivende.
Men nok tullprat.

Grønn asparges er grønn fordi den vokser over jorda, og derfor danner det seg klorofyll i den som gir den farge.
Hvit asparges vokser derimot under jorda, og høstes i det det hvite hodet titter så vidt opp av jordoverflaten.
Visste du forresten at det norske jordsmonnet (spesielt i Vestfold og Østfold) er ypperlig for aspargesdyrking? Nei vel, men nå vet du det. Alle Vestfoldinger og Østfoldinger kan slå seg på brystet. De kommer fra et hjørne av Planeten Jorden der det dyrkes asparges i verdensklasse. Gratulerer!

Jeg har stort sett kun hatt erfaring med grønn asparges på eget kjøkken. Har rett og slett vært litt redd for den hvite. Tenkte at den nok var en vanskelig, bitter og trevlete sak å få til (litt som meg selv 20 år fra nå…). Men der tok jeg feil, altså. Den var lett som en plett. Ingen sær jævel i det hele tatt.

På vinfronten gikk jeg denne gangen for en New Zealandsk Sauvignon Blanc fra Esk Valley 2012, Marlborough. Jeg smakte denne for første gang for et par måneder siden, og den gangen slo det meg at den duftet kraftig av asparges. Jeg tenkte som så, at dufter den asparges, så må den vel passe til asparges. Det fikk jeg rett i, så klart. Pluss og pluss blir nemlig fremdeles pluss.

Vinen er intens og grønn i både duft og smak, hvilket viner fra det tørre og solrike Marlborough-området også er kjent for å være. God syre og frisk som et vårvindpust. Jeg fikk som sagt med en gang assosiasjoner til asparges, men nesle, stikkelsbær og sitrus er også tilstede. Jeg har lyst til å prøve den sammen med krabbe/skalldyr neste gang.

Vi drakk den bare til grønn asparges, men i dette blogginnlegget er vi rause og gir deg oppskrift på hvit asparges i samme slengen.

 

Grønn asparges til 2 personer:

* 1 bunt grønn asparges

* Paremesan

* Olivenolje

* Salt og pepper

Slik gjør du:

Vask aspargesen godt i rennende kaldt vann.

Bøy hver asparges til den knekker av seg selv. Den nederste delen kan du kaste.

Stek aspargesen i olivenolje i en varm panne til de er møre. det tar 2-3 minutter.

Anrett på fat med et raust dryss paremesan, maldonsalt, grovkvernet pepper og en god kaldpresset jomfruolivenolje.

————————————————————————-

Hvit asparges med kapers og eggesmør til 2 personer:

* 1 bunt hvit apsparges

* 2 ts salt

* 2 ts sukker

* 2 ss sitronsaft

* 2 hardkokte egg

* 2 ss kapers

* 4 ss smør (riiiigeligt…!)

* Litt finhakket kjørvel eller persille

Slik gjør du:

Skyll aspargesen godt i rennende kaldt vann.

Skjær av de to nederste trevlete centimeterne, og skrell resten av stilken med en grønskasskreller.

Kok opp rikelig med vann i en stor kjele, sammen med salt, sukker og sitron. De tre sistnevnte er med for å nøytralisere eventuell bitter smak hos gamle Fru Aspargusch.

Kok apspargesen til den er mør. Det tar alt mellom 5-10 minutter, altså mye lenger enn med grønn aspargus.

Mens Frua koker, smelter du smøret, har oppi finhakket hardkokt egg, kapers og kjørvel elle persille. Smak til med salt og pepper.

Hell vannet av de ferdigkokte aspargusene, legg dem på et fat og hell eggesmøret over.

Servér med en kraftig Sauvigon Blanc som anbefalt, og godt brød til å suge opp smøret på tallerkenen. Så er vi sikre på at vi blir klare for bikinisesongen i år også, akkurat slik som vi faktisk er. Alt annet er løgn, sludder og vås.