For 14 år siden hadde jeg en kjærlighetsaffære med Sicilia. Het, generøs, spennende, full av smak og ekthet. Det var en lidenskap i hvert sekund som jeg virkelig savner. Og det ville kanskje vært enklere å komme over savnet, hvis det hadde vært en kvinne og ikke en øy det her var snakk om. Jeg vet det ikke sikkert, for jeg har aldri hatt en affære med en kvinne, og det er meget mulig de er vanskelige å komme over i enkelte tilfeller de også.
På vei mellom sypresser. Sicilia 2001.
På kjøkkenet, da som nå.Hjemmelaget cannoli, på størrelse med en liten barnearm. Mektig godt.
Det var mye ved Siciliansk mat jeg forelsket meg i. Kombinasjonen av salt, søtt og hett. Vågale sammensetninger jeg ikke hadde prøvd før. Sultanas og ansjos i samme slengen. Jøsses! Kraftige smaker med greske, spanske og arabiske karaktertrekk. Sånn går det når man er en øy og får besøk fra både øst og vest, nord og sør.
Jeg så Nigella på tv for en stund siden, og hun laget en type siciliansk pesto til pasta. Dét var alt som skulle til for å få meg ut i boden der jeg gravde frem gamle fotoalbum, og laget en variant av hennes sicilianske vidunder.
Ved siden av hadde jeg selvfølgelig en siciliansk vin, denne gangen en rosé.
Før hadde jeg et ambivalent forhold til rosévin. De jeg har smakt har som regel slått meg som halvveis, litt stusselige kompromisser av noen viner. Vanskelige å fange. Vanskelige å beskrive. Lett forglemmelige og ikke perfekte til hverken kjøtt eller fisk. Hyggelige nok, men ikke noe mer.
Men dette var før. Nå derimot!
Det morsomme med en skikkelig god rosé, er at den like gjerne kan drikkes til grillet rødt kjøtt som til grillet hvit fisk, til salat eller bare for moroskyld i solnedgang.
Ingredienser til 2 personer:
* Spaghetti
* 2 never frisk baslikum
* 4 cherrytomater
* 1 neve mandler
* 1 neve finrevet parmesan
* 1 hvitløksfedd
* 1/2 rød chili, uten frø
* 3 ansjosfileter (italienske på olje)
* 1 teskje sultanas eller rosiner
* 1 dl olivenolje
* 1/2 – 1 dl av kokevannet fra pastaen
Fremgangsmåte:
Dette er så lett at jeg ler.
Begynn med å koke spaghetti nok til 2 personer. Når du skal helle av vannet, sparer du en kaffekopp med vann til sausen din. Stivelsen fra spaghettien i gir sausen en fin kremet konsistens, og er med på å tykne den. Denne metoden bruker jeg også i min paranormalt gode Spaghetti Carbonara.
Bland alle ingredienser i en foodprosessor/stavmikser/morter til du har en jevn og glatt pesto. Tilsett riktig mengde kokevann. Smak til med salt og pepper.
Bland sausen inn i den varme spaghettien og servér med et dryss parmesan og noen baslikumsblader.
Ved printing blir også bilder printet, med mindre man selv gjør innstillinger
Maj-Britt Aagaard 
For 14 år siden hadde jeg en kjærlighetsaffære med Sicilia. Het, generøs, spennende, full av smak og ekthet. Det var en lidenskap i hvert sekund som jeg virkelig savner. Og det ville kanskje vært enklere å komme over savnet, hvis det hadde vært en kvinne og ikke en øy det her var snakk om. Jeg vet det ikke sikkert, for jeg har aldri hatt en affære med en kvinne, og det er meget mulig de er vanskelige å komme over i enkelte tilfeller de også.
Det var mye ved Siciliansk mat jeg forelsket meg i. Kombinasjonen av salt, søtt og hett. Vågale sammensetninger jeg ikke hadde prøvd før. Sultanas og ansjos i samme slengen. Jøsses! Kraftige smaker med greske, spanske og arabiske karaktertrekk. Sånn går det når man er en øy og får besøk fra både øst og vest, nord og sør.
Jeg så Nigella på tv for en stund siden, og hun laget en type siciliansk pesto til pasta. Dét var alt som skulle til for å få meg ut i boden der jeg gravde frem gamle fotoalbum, og laget en variant av hennes sicilianske vidunder.
Ved siden av hadde jeg selvfølgelig en siciliansk vin, denne gangen en rosé.
Før hadde jeg et ambivalent forhold til rosévin. De jeg har smakt har som regel slått meg som halvveis, litt stusselige kompromisser av noen viner. Vanskelige å fange. Vanskelige å beskrive. Lett forglemmelige og ikke perfekte til hverken kjøtt eller fisk. Hyggelige nok, men ikke noe mer.
Men dette var før. Nå derimot!
Det morsomme med en skikkelig god rosé, er at den like gjerne kan drikkes til grillet rødt kjøtt som til grillet hvit fisk, til salat eller bare for moroskyld i solnedgang.
Ingredienser til 2 personer:
* Spaghetti
* 2 never frisk baslikum
* 4 cherrytomater
* 1 neve mandler
* 1 neve finrevet parmesan
* 1 hvitløksfedd
* 1/2 rød chili, uten frø
* 3 ansjosfileter (italienske på olje)
* 1 teskje sultanas eller rosiner
* 1 dl olivenolje
* 1/2 – 1 dl av kokevannet fra pastaen
Fremgangsmåte:
Dette er så lett at jeg ler.
Begynn med å koke spaghetti nok til 2 personer. Når du skal helle av vannet, sparer du en kaffekopp med vann til sausen din. Stivelsen fra spaghettien i gir sausen en fin kremet konsistens, og er med på å tykne den. Denne metoden bruker jeg også i min paranormalt gode Spaghetti Carbonara.
Bland alle ingredienser i en foodprosessor/stavmikser/morter til du har en jevn og glatt pesto. Tilsett riktig mengde kokevann. Smak til med salt og pepper.
Bland sausen inn i den varme spaghettien og servér med et dryss parmesan og noen baslikumsblader.
Ved printing blir også bilder printet, med mindre man selv gjør innstillinger
Lik dette: