I morgen starter en ny serie på Aftenposten-TV som jeg er med i. Der prøver jeg å lage gourmetmat av søppel, som jeg så serverer et respektert dommerpanel.
«Jeg hater å kaste mat!»
De aller fleste smykker seg med dette utsagnet og scorer noen miljøpoeng prompte.
Meg selv inkludert.
Jeg er som et krigsbarn og sparer bittesmå dustete restebiter etter middagen. Pakker dem i plastbokser og folie, og rydder nøysomt plass til dem i kjøleskapet. Noen ganger blir disse snabbene og smulene spist, andre ganger ikke…
Gjør det meg til en slags miljøhelt av det hverdagslige slaget? Ikke egentlig. For hvordan oppfører jeg meg som forbruker? Når jeg tråler hyllene i matbutikken på jakt etter de beste råvarene jeg har råd til?
Jeg er som de fleste: Kresen. Rynker på nesa over skrukkete tomatskinn, et brunt hakk i eplene og gule blader på bunten med reddiker. Jeg strekker meg laaaangt inn i melkeskapet for å sikre meg den melka som ikke går ut på dato i overimorgen, og ville aldri drømt om å kjøpe en ost som hadde en utilsiktet muggflekk. Brødet skal være helt ferskt, kjøtpålegget likeså, fisken fisket i går, urtene struttende av vitalitet og eggene helt uten sprekker. Ellers går jeg videre.
Kjenner du deg igjen?
Alt det vi rynker på nesa over i butikken, alle råvarene med bittesmå og egentlig ubetydelige skavanker, de tvinges til slutt butikkene til å kaste. For vi vil ikke ha dem! Vi velger dem aktivt bort.
Heldigvis priser mange butikkjeder ned varer som snart går ut eller har gått ut på dato, så man kan kjøpe dem uten å føle seg «lurt».
Dette var kanskje den største oppvåkningen jeg fikk da jeg sa ja til å være med i Aftenpostens nye TV-serie om matavfall, som begynner i morgen, torsdag 17. september: Hva slags forventninger har jeg som forbruker på handletur? Hvorfor velger jeg bort råvarer som ikke er 100% perfekte, når jeg vet at de egentlig kan brukes og spises?
Sammen med en såkalt skraller, fikk jeg som utfordring å lage gourmetmat av ting vi selv skulle grave frem fra søppelet i butikkcontainere.
En skraller er en person som lever av det han eller hun finner i andres avfall («skrall» = søppel på dansk. Begrepet kommer fra Danmark, off course…). De resirkulerer det vi andre griner på nesa over, og de gjør det så og si utelukkende av etiske og miljøhensyn. For hvordan i all verden kan vi forsvare at det kastes 400 000 tonn mat i Norge hvert eneste år? Jeg vet ikke. Men jeg vet at det er sinnsykt mye mat, og at alt for mye av denne maten ikke fortjener å kastes. Det har jeg nå sett med egne øyne der jeg gravde meg gjennom søppla i en kontainer midt på natta, sammen med min utdelte skraller: Fredrik Fogg.
Fredrik Fogg og kompisene tester utløpsdatoen ved å bruke nesa 🙂 Foto: Aleksander Andersen/AftenpostenFredrik og jeg, klare for å lage gourmetmat av søppel.
Fredrik og jeg skulle konkurrere mot 3 andre matbloggere som også var blitt parret med hver sin skraller. Vi fikk kun bruke det vi fant i butikksøppla den natten vi var ute på tokt + noen få basisvarer som salt, sukker, mel og ett og annet krydder.
Nervepirrende med nok en konkurranse, og denne gangen mot disse superflinke bloggkollegaene: Marit Røttingsnes Westlie fra bloggen Fru Timian, Helle Øder Valebrokk fra Helles Kitchen og Chritoph Schmitz fra Led oss inn i fristelse.
Programleder for serien er Monica Csango, blant annet kjent fra Kakekrigen. Og i juryen sitter blant andre restauratør, kokebokforfatter og tidligere dommer i Masterchef Jan Vardøen, kjøkkensjef for Michelinstjerne-restaurant Feinschmecker Lars Erik Underthun.
Programleder Monica Csango har smakt seg gjennom dusinvis av kaker som programleder i TV Norges «Kakekrigen». Hva ville hun synes om det vi disket opp med fra Oslos søppelcontainere?
Jeg skal ikke avsløre hva vi fant, det kan du selv se i serien. Om det til slutt ble servert gourmetmat til kokker og programleder? Om jeg møtte rotter i kontaineren, som var det jeg fryktet mest? Om vi matforgiftet de vi lot smake på maten? Om vi ble ferska og arrestert der vi gravde rundt i søppel med hodelykter i desembernatten?
Svaret får du i serien.
Første del kommer altså i morgen på Aftenposten-TV, og her er en liten trailer som kan gi mersak: «SKRALLERNE»
Ved printing blir også bilder printet, med mindre man selv gjør innstillinger
Maj-Britt Aagaard 
I morgen starter en ny serie på Aftenposten-TV som jeg er med i. Der prøver jeg å lage gourmetmat av søppel, som jeg så serverer et respektert dommerpanel.
«Jeg hater å kaste mat!»
De aller fleste smykker seg med dette utsagnet og scorer noen miljøpoeng prompte.
Meg selv inkludert.
Jeg er som et krigsbarn og sparer bittesmå dustete restebiter etter middagen. Pakker dem i plastbokser og folie, og rydder nøysomt plass til dem i kjøleskapet. Noen ganger blir disse snabbene og smulene spist, andre ganger ikke…
Gjør det meg til en slags miljøhelt av det hverdagslige slaget? Ikke egentlig. For hvordan oppfører jeg meg som forbruker? Når jeg tråler hyllene i matbutikken på jakt etter de beste råvarene jeg har råd til?
Jeg er som de fleste: Kresen. Rynker på nesa over skrukkete tomatskinn, et brunt hakk i eplene og gule blader på bunten med reddiker. Jeg strekker meg laaaangt inn i melkeskapet for å sikre meg den melka som ikke går ut på dato i overimorgen, og ville aldri drømt om å kjøpe en ost som hadde en utilsiktet muggflekk. Brødet skal være helt ferskt, kjøtpålegget likeså, fisken fisket i går, urtene struttende av vitalitet og eggene helt uten sprekker. Ellers går jeg videre.
Kjenner du deg igjen?
Alt det vi rynker på nesa over i butikken, alle råvarene med bittesmå og egentlig ubetydelige skavanker, de tvinges til slutt butikkene til å kaste. For vi vil ikke ha dem! Vi velger dem aktivt bort.
Heldigvis priser mange butikkjeder ned varer som snart går ut eller har gått ut på dato, så man kan kjøpe dem uten å føle seg «lurt».
Dette var kanskje den største oppvåkningen jeg fikk da jeg sa ja til å være med i Aftenpostens nye TV-serie om matavfall, som begynner i morgen, torsdag 17. september: Hva slags forventninger har jeg som forbruker på handletur? Hvorfor velger jeg bort råvarer som ikke er 100% perfekte, når jeg vet at de egentlig kan brukes og spises?
Sammen med en såkalt skraller, fikk jeg som utfordring å lage gourmetmat av ting vi selv skulle grave frem fra søppelet i butikkcontainere.
En skraller er en person som lever av det han eller hun finner i andres avfall («skrall» = søppel på dansk. Begrepet kommer fra Danmark, off course…). De resirkulerer det vi andre griner på nesa over, og de gjør det så og si utelukkende av etiske og miljøhensyn. For hvordan i all verden kan vi forsvare at det kastes 400 000 tonn mat i Norge hvert eneste år? Jeg vet ikke. Men jeg vet at det er sinnsykt mye mat, og at alt for mye av denne maten ikke fortjener å kastes. Det har jeg nå sett med egne øyne der jeg gravde meg gjennom søppla i en kontainer midt på natta, sammen med min utdelte skraller: Fredrik Fogg.
Fredrik og jeg skulle konkurrere mot 3 andre matbloggere som også var blitt parret med hver sin skraller. Vi fikk kun bruke det vi fant i butikksøppla den natten vi var ute på tokt + noen få basisvarer som salt, sukker, mel og ett og annet krydder.
Nervepirrende med nok en konkurranse, og denne gangen mot disse superflinke bloggkollegaene: Marit Røttingsnes Westlie fra bloggen Fru Timian, Helle Øder Valebrokk fra Helles Kitchen og Chritoph Schmitz fra Led oss inn i fristelse.
Programleder for serien er Monica Csango, blant annet kjent fra Kakekrigen. Og i juryen sitter blant andre restauratør, kokebokforfatter og tidligere dommer i Masterchef Jan Vardøen, kjøkkensjef for Michelinstjerne-restaurant Feinschmecker Lars Erik Underthun.
Jeg skal ikke avsløre hva vi fant, det kan du selv se i serien. Om det til slutt ble servert gourmetmat til kokker og programleder? Om jeg møtte rotter i kontaineren, som var det jeg fryktet mest? Om vi matforgiftet de vi lot smake på maten? Om vi ble ferska og arrestert der vi gravde rundt i søppel med hodelykter i desembernatten?
Svaret får du i serien.
Første del kommer altså i morgen på Aftenposten-TV, og her er en liten trailer som kan gi mersak: «SKRALLERNE»
Ved printing blir også bilder printet, med mindre man selv gjør innstillinger
Lik dette: