Det begynte som en invitasjon til en «syrisk familiemiddag på Geitmyra i Oslo». Men nå har så mange som 4000 mennesker meldt sin interesse, så nå utvides det til gatefest i og utenfor Andreas Viestads matkultursenter for barn.
Jeg ble spurt om jeg ville være med å hjelpe til, og det ville jeg selvfølgelig. Som alle andre har jeg sittet lamslått og sett de jævlige nyhetsbildene fra krigen i Syria, fra strendene i Middelhavet, den lille gutten på magen i sanden, bildene fra togstasjonen i Budapest, jordene med piggtråd der mennesker prøver å slippe igjennom, landeveiene gjennom Europa der mennesker bokstavelig talt går det de håper er lysere tider i møte. Jeg er utrolig glad for å få være med å ønske velkommen til de som har kommet hit, og få lov til å gi plass for noe av det de også har med seg av kultur og minner, gjennom deres mat og det som nå blir et enormt felles måltid.
Når du kommer til Geitmyra på søndag for å spise, så betaler du akkurat det du vil. Og beløpet du betaler går uavkortet til Redd Barnas arbeid i Syria.
Det betyr at du ikke bare får muligheten til å stifte bekjentskap med en matkultur som bugner over av gode smaker og tilbys av et utrolig raust og gjestfritt folkeslag, du støtter også en god sak.
Å møtes over et måltid mat. Å bli kjent med de som nå kommer hit gjennom den matkulturen de bringer med seg, og som er en av verdens eldste. Å få dele noe av det de har med seg, og oppleve dem som individer og noe mer enn fortvilede, desperate ansikter i et menneskehav i en eller annen uverdig flyktningeleir.
Hvitløk skrelles.
I dag har vi preppet til den store gullmedaljen på Geitmyra. Hakket noen kilo løk, finhakket noe kasser persille og tomater, skrelt utallige hvitløk, sjekket at alle bestilte råvarer stemte og ikke var helt på jordet. For en ting er sikkert: Du kødder ikke med disse damene og matlagningen deres! Ikke noe slurv eller tilfeldigheter.
For eksempel var det et spesielt krydder som skulle brukes: Bharat.
Bharat? Aldri hørt om. Har du? Ikke?
Vi virret rundt som hodeløse høns en stund, og Geitmyras fast ansatte saumfarte Oslos hjørneforretninger på leting etter bharat. Kom tilbake med noen poser. Damene duftet på innholdet. Men nei Ikke bharat, sorry. Dette kan bli vanskelig uten bharat. Da blir det ikke skikkelig syrisk.
Til slutt kom en smarting på at man kanskje skulle google det, og da løste det seg på magisk vis: Bharat = allehånde. Jammen da så!
Mysteriet ble løst! Bharat = allehånde
Hvis du liker mat fra Tyrkia og Midtøsten, så liker du syrisk mat. Og jeg liker alt dette, veldig!
Fylte vinblader (yalanji), ulike typer kebab, falafel, shawarma, tabbouleh, humus og søte kaker som baklava og halva.
Typisk er det med mange små retter (meze) som man deler, noe som er både sosialt og genialt fordi du får smakt på masse forkjellig godt.
Ses vi på søndag? Jeg håper det. Velkommen skal du i hvertfall være 🙂
Ved printing blir også bilder printet, med mindre man selv gjør innstillinger
Maj-Britt Aagaard 
Det begynte som en invitasjon til en «syrisk familiemiddag på Geitmyra i Oslo». Men nå har så mange som 4000 mennesker meldt sin interesse, så nå utvides det til gatefest i og utenfor Andreas Viestads matkultursenter for barn.
Bare se her!
Jeg ble spurt om jeg ville være med å hjelpe til, og det ville jeg selvfølgelig. Som alle andre har jeg sittet lamslått og sett de jævlige nyhetsbildene fra krigen i Syria, fra strendene i Middelhavet, den lille gutten på magen i sanden, bildene fra togstasjonen i Budapest, jordene med piggtråd der mennesker prøver å slippe igjennom, landeveiene gjennom Europa der mennesker bokstavelig talt går det de håper er lysere tider i møte. Jeg er utrolig glad for å få være med å ønske velkommen til de som har kommet hit, og få lov til å gi plass for noe av det de også har med seg av kultur og minner, gjennom deres mat og det som nå blir et enormt felles måltid.
Når du kommer til Geitmyra på søndag for å spise, så betaler du akkurat det du vil. Og beløpet du betaler går uavkortet til Redd Barnas arbeid i Syria.
Det betyr at du ikke bare får muligheten til å stifte bekjentskap med en matkultur som bugner over av gode smaker og tilbys av et utrolig raust og gjestfritt folkeslag, du støtter også en god sak.
Å møtes over et måltid mat. Å bli kjent med de som nå kommer hit gjennom den matkulturen de bringer med seg, og som er en av verdens eldste. Å få dele noe av det de har med seg, og oppleve dem som individer og noe mer enn fortvilede, desperate ansikter i et menneskehav i en eller annen uverdig flyktningeleir.
I dag har vi preppet til den store gullmedaljen på Geitmyra. Hakket noen kilo løk, finhakket noe kasser persille og tomater, skrelt utallige hvitløk, sjekket at alle bestilte råvarer stemte og ikke var helt på jordet. For en ting er sikkert: Du kødder ikke med disse damene og matlagningen deres! Ikke noe slurv eller tilfeldigheter.
For eksempel var det et spesielt krydder som skulle brukes: Bharat.
Bharat? Aldri hørt om. Har du? Ikke?
Vi virret rundt som hodeløse høns en stund, og Geitmyras fast ansatte saumfarte Oslos hjørneforretninger på leting etter bharat. Kom tilbake med noen poser. Damene duftet på innholdet. Men nei Ikke bharat, sorry. Dette kan bli vanskelig uten bharat. Da blir det ikke skikkelig syrisk.
Til slutt kom en smarting på at man kanskje skulle google det, og da løste det seg på magisk vis: Bharat = allehånde. Jammen da så!
Hvis du liker mat fra Tyrkia og Midtøsten, så liker du syrisk mat. Og jeg liker alt dette, veldig!
Fylte vinblader (yalanji), ulike typer kebab, falafel, shawarma, tabbouleh, humus og søte kaker som baklava og halva.
Typisk er det med mange små retter (meze) som man deler, noe som er både sosialt og genialt fordi du får smakt på masse forkjellig godt.
Ses vi på søndag? Jeg håper det. Velkommen skal du i hvertfall være 🙂
Ved printing blir også bilder printet, med mindre man selv gjør innstillinger
Lik dette: