Kjøttfri mandag og kokebok i kjømda

Jeg er innmari glad for å endelig kunne si det høyt og tydelig: Jeg kommer med kokebok! I januar kommer den, og det er Kagge forlag som gir den ut. Min godeste Matias Armand Jordal tar bildene. Så dette er vår baby.

Hva slags kokebok blir det? Selvfølgelig en kjøttfri en, noe tittelen også gjenspeiler: «Kjøttfri mandag». Enkelt og greit.
At jeg nå kan si med den største selvfølgelighet at jeg gir ut en vegetarkokebok, hadde jeg ikke trodd for halvannet år siden. Men slik er det blitt. Nye dører er åpnet, ny kunnskap er høstet og gamle idéer om hva som må til for å lage et lekkert måltid, er skrotet.

Og for en fryd det er å skape nye deilige retter basert på noe annet enn det jeg er vant til!
Jeg elsker utfordringer, og ofte er det sånn for meg at nye grenser åpner opp for uoppdagete muligheter fordi jeg tvinges til å gå andre veier. Det jeg fryktet skulle gi meg klamme begrensninger med vegetarmatlagning, har i stedet blitt grenseløst gøy og gitt matgleden min ny giv og inspirasjon.

Dette nye fargerike matlandskapet vil jeg gjerne dele med dere!

Og de harde fakta…

Å vite hva kjøttkonsum gjør med både helsa og miljøet, har etter hvert blitt vikitge parametere i utforskningen min på veggisområdet, selv om interessen begynte med en økende nysgjerrighet etter å skape noe nytt på ukemenyen min. Jeg bestemte meg for å spise mer fisk, og det gikk jo greit. Men så kom plutselig to personer uavhengig av hverandre og viftet med den samme innmari inspirerende veggiskokeboka foran mesa mi, og jeg var solgt.
Det kunne dessuten ikke være tilfeldig, tenkte en av og til overtroisk Maj-Britt.
Har du hørt om Ottolenghi? Yotam Ottolenghi. Bare bli kjent med ham, han er en fantastisk inspirerende kokk som har ett bein i kjøttmaten og ett bein i veggismaten, samt ett bein i England og ett bein i Midtøsten.

Jeg spiser fremdeles kjøtt, men ikke på langt nær så ofte som før. Kanskje én–to dager i uka? Det inkluderer alle typer kjøtt, både rødt og hvitt, bearbeidet og rent kjøtt. Helst økologisk, og aldri til en så lav kilopris at det er latterlig.
Rødt kjøtt er ifølge helsemyndighetene svin, storfe, lam, sau og geit. Bearbeidet kjøtt er pølser, en del kjøttpålegg og alle kjøttprodukter som er «tuklet» med, for eksempel saltet eller røkt. Det vil si ting som jeg egentlig er glad i: Salami, spekeskinker, spekepølser, bacon …
Det er en sammenheng mellom inntaket av rødt og bearbeidet kjøtt, og økt risiko for kreft i tykk- og endetarm (ref: helsenorge.no)
I følge Helsedirektoratet, spiser norske menn i gjennomsnitt dobbelt så mye rødt kjøtt som er anbefalt. Anbefalt mengde rødt kjøtt per uke for en voksen person, er 500 gram. Det utgjør omtrent to–tre kjøttmåltider og litt kjøttpålegg på skiva i uka.

En annen ting som ikke er til å komme unna: Kjøttproduksjonen slik vi ser den i dag, er med på å ødelegge miljøet vårt. Den står for 20-50% av klimautslippene våre, i følge klimapanelet. Det er veldig mye, og for eksempel lang mer enn transportsektoren må svare for. Regnskogen hogges ned for å skape plass for dyrking av soya til dyrefôr, men også enorme mengder vann trengs for å produsere ett kilo kjøtt til deg og meg. 15 000 liter vann for å produsere ett kilo kjøtt, i følge Fremtiden i våre hender. . Vann er en ressurs vi er avhengige av, men som flere og flere smertelig får erfare at de ikke kan ta for gitt.
Jeg synes ikke det er riktig å bruke en av våre viktigste livsressurser på en kjøttproduksjon som forsyner oss med mer kjøtt enn vi faktisk trenger og har godt av. Jeg kjenner at Tante Sofie våkner i meg.

Men altså, matgleden trenger ikke dø med et redusert kjøttinntak. For meg har den vokst, utrolig nok. Siden Matias og jeg begynte å jobbe med kokeboka i juni, har vi begge blitt forbløffet over hvor raskt kjøttsuget forsvant og hvor gode og mette vi har blitt av mine kreasjoner. Det er blitt mye prøvesmaking, og noen uker har vært rent vegetariske under arbeidet med boka.

Så nå gleder jeg meg til januar kommer ( trodde heller aldri jeg skulle glede meg til den måneden ) og jeg kan vise frem det som ble min første kokebok; en veggiskokebok!
Som de sa i Irland: «Life has many a twist and turn.»