Risotto på kuttet havre m. tomat, basilikum og pinjekjerner

Eller som vi ble enige om på Instagram at det burde hete: GRYNOTTO! Jeg vet ikke om jeg noen gang går tilbake til ris eller polenta etter dette. Arborio og polenta er godt, men kuttet havre…! Altså, det gir en nydelig struktur, tekstur, fylde og ikke minst smak, i tillegg til den kremede og myke konsistensen. Elsker det! Mye mer næringsrikt er det også.

Kuttet havre er et urkorn som egentlig heter svarthavre, og den har vært dyrket i Norge siden vikingtiden. Tyskerne dro med seg den havren vi i dag kjenner som havregryn, for ca 100 år siden. Så svarthavren er den egentlige havren vår, da. Du har kanskje sett betegnelsen steel cut oats i engelske oppskrifter? This is it. Du får det bl.a på MENY.

Det måtte bli en salt variant til lunsj. I går kokte jeg kyllingkraft, og i en skål på bordet lå noen modne cherrytomater. En basilikum i vinduskarmen, parmesan i kjøleskapet, pinjekjerner i skuffen…Alt som skal til for å lage noe godt.

Inspirasjonen til denne retten fikk jeg fra boka Grøt på ville veier . Hvis du ikke har denne, så mangler du noe. Så mye inspirasjon! Som tittelen tilsier, er det grøt det handler om. Søte, salte, norske, utenlandske, gammeldagse, hypermoderne…Oppsummert er det ekstremt fristende alle sammen.

Hanne Buxrud er en av i alt fire begavelser bak boka, og henne kjenner jeg fra cyberspace. Følger både den flotte bloggen hennes BortBorteHjemme, og instagramkontoen hennes som er en visuell karamell. Med seg på laget har hun Sunniva Dring, Ann Kristin Wang og fotograf Per Solleman. Denne kvartetten styler, kokkelerer, fotograferer og skriver fenomenalt godt. Så godt at jeg ble inspirert til å teste kuttet havre og salte grøtvarianter.

Kuttet havre tar lengre tid å tilberede enn vanlige havregryn, men det tar ikke lengre tid enn for eksempel risotto. Skal du lage dem til middag kan du legge dem i bløt før du drar på jobb. Og skal du ha dem til frokost kan de ligge i bløt over natten. Da blir koketiden kortere. Ellers tar det ca 20 minutter. En fin ting er at du ikke trenger å stå og røre forsiktig, eller være redd for at riskornene skal knuse og bli dølle. Svarthavren er en robust viking som tåler å være litt alene uten at han mister fastheten sin av den grunn.

Denne oppskriften finner du ikke i boka, for den er min, men jøje meg så mye annet godt du finner der. Boka kan bestilles her!

_________________________________________________________________

Ingredienser til 1 middagsporsjon eller 2 porsjoner som tilbehør til kjøtt, fisk eller kylling

1 dl kuttet havre

3–4 dl god kyllingkraft (eller grønnsakskraft)

1 klype salt

2 toppede ss finrevet parmesan

grovkvernet sort pepper

7 cherrytomater

1–2 ss ristede pinjekjerner

finstrimlet basilikum

mer parmesan på toppen

en god kveil med jomfru olivenolje

_________________________________________________________________

Legg havren i bløt noen timer hvis du kan. Da blir koketiden litt kortere.

Ha havre, kyllingkraft og en klype salt i en gryte. Gjerne nonstick. La det koke opp og skru så varmen ned til putring. Som de skriver i Grøt på ville veier:

«Å putre er et veldig fint verb. Litt som å rusle.»

Sukk 🙂

Rør i grøten fra tid til annen, mens du deler tomatene i to, hakker basilikum, rister pinjekjerner og river parmesan.

Når grynene er møre (al dente) etter ca 20 minutter, trekker du gryten av plata, rører inn parmesan og smaker til med grovkvernet svart pepper og eventuelt mer salt.

Topp grøten med tomater, basilikum, pinjekjerner, god olivenolje og enda mer parmesan.

Spis og se deg aldri mer tilbake.