Rød samvittighetssuppe

Suppe til forrett. Riktig så småborgerlig, ikke sant? Hvit duk på bordet, krystallysekrone i taket og en fjong terrin med lokk, hvori suppen venter på å bli servert fra en øse av sølv.

Nja, jeg har andre planer for suppa til forrett, enn å tvinge den til å bo i et stivt møblert hjem. Ved mitt bord i 2018 skal den være en snarvei til mer grønnsaker i kostholdet for liten og stor, til bruk av rester og til nye smaksopplevelser. Historisk har suppas funksjon vært flere. I klassisk fransk kjøkken har den tradisjonelt hatt en rolle som appetittvekker hvis den ble brukt som forrett i finere lag, mens i Norden har den opp igjennom fungert som noe som skulle «legge bunnen» i magen, når det kanskje ikke var råd til de helt store utskeielser til hovedrett. Ofte hadde man karbohydratrike gryn og korn i suppa for å gi substans og energi, og det var selvfølgelig lurt hvis man var så fattig at suppa var «kokt på en spiker.» Suppekjøkken sier vel i grunnen seg selv…? Suppa er en rimelig og sunn måte å mette mange på. Du kan skvise mye ut av lite.

«Å koke suppe på en spiker» er egentlig et godt uttrykk. Hentet fra eventyret om den gjerrige og nokså snevre kjerringa som påsto hun ikke hadde mat i skapet, helt til fanten kom innom og lurte henne til å ta en ekstra titt. Jeg har nok kanskje flere kleskriser hvor jeg stirrer inn i skapet og sukker fordi jeg ikke har noe å ha på meg, enn matkriser hvor jeg føler jeg ikke har noe å spise, men i en tid hvor vi kaster alt for mye mat, mistenker jeg at mange av oss kunne hatt godt av å få besøk av en fant av og til, som lurte oss til å ta en ekstra titt.

Purerte supper av grønnsaker til forrett er en fabelaktig måte å få i seg alle de grønnsakene man vet man burde spise. Noen putter grønnsaker i smoothies til frokost, men akkurat det er ikke jeg så glad i. For meg er smoothie hovedsaklig en frukt- og bærgreie som hører hjemme i den søte delen av kjøkkenet. Så mine grønnsaker, de går i suppa. Og selv om dere som leser bloggen kanskje ikke lever på fattigdomsgrensa og må spe på med suppe for å bli mette til middag, så er det nå en gang slik at vi eter litt for mye «kjøtt og potet» fremdeles, og litt for lite grønt. Så da er det jo strålende å ha lagt den bunnen i magen med en grønnsakssuppe før man gyver løs på de kotelettene med saus og potet. Kanskje orker man akkurat litt mindre kotelett etter en skål suppe først, og det kunne de fleste av oss ha godt av, i følge helsemyndighetene.

Denne røde suppa smaker knakende godt og gir den beste samvittighet, og den er del av en serie på 3 stk suppe-oppskrifter som kommer på bloggen fremover. Ja, og fordi den gir så god samvittighet, så heter den selvfølgelig Samvittighetssuppe. Oppskriften er inspirert av en vegansk matblogger og kokebokforfatter jeg har stor respekt for, og glede av, Mia Frogner, som står bak den veganske bloggen Green Bonanza. I kokeboka si Grønn Bonanza skriver hun så inspirerende om vegansk mat at selv fleske-elskerinner som meg smelter. Så det er altså hos Mia jeg har funnet inspirasjon til å hive alle råvarer på et stekebrett, kikerter inkludert, og bake dem søte og møre i ovnen før de kjøres glatte med vann eller kraft til suppe.

Anbefaler virkelig å lage supper på denne måten! Jeg vet også at et annet idol, Donna Hay, er ivrig bruker av denne teknikken. Det gir en ekstra dyp, intens og karamellisert smak på suppa når råvarene først ovnbakes. Umamis dører åpner seg på vid vegg 🙂

Er denne suppa perfekt å lage kvelden i forveien? Jepp!

_______________________________________________________________

Ingredienser 4–6 porsjoner til forrett

3 store tomater

2 store røde paprika

1 stor rødløk

400 g (1 boks) kokte kikerter

4 hvitløksfedd

1 neve korianderstilker

1 ss tomatpuré/tomatkonsetrat

2 ts paprikapulver

1 ts gurkemeie

2 ts sukker eller flytende honning

salt

olivenolje

1 l grønnsaksbuljong

_______________________________________________________

Sett ovnen på 150 C.

Skjær tomatene i grove båter, rens paprikaen og del den i grove båter den også. Det samme med rødløken. Skrell hvitløksfeddene og gi dem en hard klem med kniven så de sprekker. Hell laken av kikertene og skyll dem under kaldt vann i en sil. Fordel alle disse ingrediensene jevnt utover på et stekebrett kledd med bakepapir, og gni tomatpuréen utover med mindre du bruker konsentrat fra tube slik jeg gjorde. Da bare skviser du et par tre striper utover grønnsakene. Dryss så over korianderstilker, krydder og olivenolje.

Bak midt i ovnen på 150 C i halvannen time. Hvis du har dårligere tid enn som så, freser du varmen opp til 200 C, og gir det ca 40–45 minutter.

Du trenger ikke røre i det underveis, og det er egentlig bare godt hvis noen av grønnsakene får litt brune kanter.

Ta ut brettet, putt halvparten av de møre grønnsakene og kraften fra disse i en blender sammen med halvparten av væsken/buljongen. Kjør det glatt og hell det i en gryte. Gjenta med andre halvdel. OBS: Vær påpasselig med å ha halvåpen tut/hull øverst i lokket på blenderen, sånn at dampen slipper ut mens blenderen går! Ellers risikerer du å skape et overtrykk i kolben som kan få det til å «eksplodere». Glovarm/kokende suppe over alt? Nei takk.

Kok opp suppa og server den med brødkrutonger, friske urter og gjerne en sveip med god olivenolje. Rømme er også godt.