Banal salat med rødbete, gulrot, linser, bokhvete og feta

Det skjer noe med det trivelig hverdagslige i lyset av krigen som ikke er så langt unna. Mye fremstår banalt i min egen lille sfære.

Det skjer også noe med appetitten når vårsola får meg til å myse. Jeg åpner øverste knappen i vinterfrakken, løsner knuten på skjerfet. Finner frem grønnsaker, belgfrukter og friske urter. Legger dem på fjøla. Graver frem et Norgesglass med bokhvete fra den nye kjøkkenskuffen min, samtidig som jeg merker at de lyse gardinene er for lyse og må byttes ut med bedre solskjerming etterhvert. For en luksus å måtte stenge lyset ute!

Og jeg vurderer jordbær til dessert, men det blir å løpe foran tiden og sesongen fullstendig. Her må tålmodighet til.

Med snøtomme fortau åpnes vinduet til hjernen og luft slippes inn. Plutselig står jeg med et smil og lager salater til både lunsj og middag. Det er dette som kalles inspirasjon. Man kan fnyse av det. Det virker tross alt ganske flytende, ukontrollerbart og upålitelig. Kan ende opp som uproduktivt, hvilket kanskje er fryktens kjerne i det å hengi seg til å vente på inspirasjonen. På samme måte som man venter på jordbærene fra Kvæfjord. Blir det noe, da?

Vi kan trenge en ørliten pause nå og da. Et pusterom hvor vi kan få stå der med de sammenskrukkede øyebrynene som har lagt seg i folder fra en blanding av bekymring og skarpt vårlys, ansiktet vendt opp mot himmelen mens vi venter på at noe bedre skal inntreffe. At noe skal snu.

Jeg vet om kulturer der stringens, hard disiplin og stramme rammer er høyere skattet enn tankeflyt og fri dressur. Kulturer hvor man skal mer enn man har lyst. Jeg liker dem ikke alltid så godt, kjenner jeg. I feil hender kan denne type kulturer ende opp med å bli kyniske. Og kynisme har aldri skapt god fri kunst, eller spennende og smakfulle salater på impuls.

Jeg leser nyheter om morgenen mens jeg drikker kaffe, og jeg ser nyheter på NRK kl 19.00. Imellom der prøver jeg å holde meg unna for mye nyheter sånn at jeg ikke begynner å handle hermetikk og vannkanner, eller faller ned i dype mørke tankehull hvor jeg ikke kan gjøre noen nytte. Min egen frykt, avsky eller sentimentalitet hjelper ingen i det lange løp. Det kan vekke en forståelse, et engasjement, akutt hjelp, men det må etterhvert erstattes av langvarig hjelp. La oss kalle det rehabilitering.

Jeg har vært fast giver til Leger Uten Grenser i snart 20 år. Såkalt feltpartner. (Du kan støtte dem her: Leger uten grenser.) De yter solid, politisk og religiøs uavhengig medisinsk akutthjelp der det trengs mest. Også har jeg alltid tilhørt den siden av politikken som mener Norge bør ta imot mennesker på flukt, gi dem hjelp her når det trengs mest. Gi mennesker som har mistet alt en mulighet til å bygge et nytt liv, når det gamle bokstavelig talt er lagt i ruiner. Uansett hvor fjernt de er fra oss selv geografisk og kulturelt. Syriere, iranere, irakere, palestinere, somaliere, nigeriere, tsjetsjenerne, bosniere, serbere, kroater, albanere, afghanere.

Bare i fremtiden får vi svar på om vi klarte å hjelpe godt nok, og med mer enn akutt nødhjelp. Å redde liv eller holde folk ved liv er én ting. Å hjelpe folk med å skape seg et nytt innholdsrikt, verdig og friskt liv verdt å leve etter påført traume, er noe ganske annet. To sider av samme sak, hvor det andre ofte krever mer enn det første. Som forskjellen på nyforelskelse og livslangt ekteskap. Det er her vi på sikt kommer til å se hva vi er laget av.

Jeg deler nå bare oppskriften på en salat, og forteller meg selv at det banale av og til kan få være det sentrale. Som jeg også vet, er det en luksus å kunne være naiv.

Og mens jeg sov på denne teksten i åtte timer har det igjen blitt snø og frost i Oslo.

________________

Ingredienser 4 porsjoner

1,5 dl rå bokhvete (kan erstattes med quinoa, couscous, byggryn eller bulgur)

3 dl vann

400 g rå rødbeter

4 gulrøtter

1 liten rødløk

1/2 agurk

1 boks/350g ferdigkokte linser

200 g feta

Olivenolje til steking

Frisk basilikum, persille og valnøtter til å drysse over

Dressing

Saften av en stor sitron

1/2 dl god olivenolje

1 ss tahini

1 hvitløksfedd

1 ts honning

Salt og pepper

Evt. litt vann til å spe med

___________________

Sett ovnen på 180 C varmluft.

Skrell rødbeter og gulrot og skjær dem i terninger/skiver. Ha dem i en ildfast form og gni dem med olivenolje, salt og pepper. Stek midt i ovnen på 180 C varmluft til de er møre/al dente. Ca 15 minutter.

Kok bokhveten mør med 3 dl vann under lokk. Det tar 10–15 minutter. Avkjøl til det er lunkent.

La ferdigstekte grønnsaker få bli lunkne også.

Kjør alle ingredienser til dressingen glatt i en blender eller med stavmikser. Spe med litt vann eller mer sitronsaft hvis det blir for tykt. Smak til med salt og pepper.

Hell de ferdigkokte linsene på boks/beger i en sil og la laken renne av. Skyll under kaldt vann og ha dem så i en blandebolle.

Finhakk rødløken og skjær agurken i små terninger. Ha dem i blandebollen sammen med linser, bohvete og lunkne rødbeter og gulrøtter. Hell dressingen over og bland alt sammen. Smuldre fetaosten over til slutt, og topp det hele med finhakket basilikum, persille og valnøtter.