Pasta med brokkoli i sitron- og fløtesaus

Uansett hvor fristende det er å kalle dette en carbonara, så skal jeg klare å la være. Jeg må kunne se folk i øynene når jeg kommer til Roma i en ny vår. Hvorfor ville jeg så kalle dette en carbonara? Fordi sausen piskes sammen av parmesan, eggeplomme, fløte/kokevann og sort pepper (i tillegg til masse sitronsaft og litt finrevet sitronskall), før den vendes inn i den varme spaghettien.

Dette er en pastarett i valsetakt, med tung-lett-lett, tung-lett-lett. Tung er pastaen og fløten og egg og parmesan. Men lett som en plett er aromaen fra sitronskallet og friskheten fra sitronssaft, samt den irrgrønne brokkolien som ingen tror de noen gang kan spise nok eller for mye av.

Brokkolien kom til Norge på 80-tallet, visste du det? Jeg visste det bare fordi Vinmonopolet fyller 100 år i år, og i det splitter nye Vinbladet som er ute nå (og som ligger gratis for alle kunder å ta med seg hjem), så finnes det som alltid noen morsomme og leseverdige artikler om vår felles norske mathistorie gjennom ede siste 100 årene. Jeg sludret også kort om tema på P4 for en ukes tid siden, hvor jeg konkluderte med at vi på mange måter har gått i en sirkel. Vi startet med graut og gryn og alle deler av dyret på tallerkenen (ikke på én gang, vel og merke), så bevegt vi oss innom mang en artig trend ettersom hvilke kjøkkenutstyr, tekniske genialiteter, inspirasjonskilder, likestillingsseiere og lønnsøkninger vi fikk, og så har vi på en måte endt opp med graut og gryn og hele dyret igjen, bare i en nokså annen innpakning.

I hvertfall de som er oppriktig interessert i mat på privaten, og de som går helt i tet der ute i restaurant- og serveringsbransjen. Om vi ikke har gravd oss helt ned til den dypeste rota, så har vi i hvertfall kommet litt tilbake til røttene. Og lært mye av den store vide verden også underveis.

Men nå er det middag, og det er grønt og det er friskt og det er helt blottet for dyr overhodet.

Fra i dag av begynner jeg forresten også så smått med drikketips her hos Spiselandslaget. Se det! Den vinskolen begynner å virke allerede.

Drikketips: Brokkoli kan være vrien å finne passende vin til, men en østerriksk Grüner Veltliner med både lett friskhet, grønne aromatoner som i persille/kjørvel og selleri/erter og litt fedme på kroppen, kan bli bra. Finner du en kjølig årgang, eller en vin fra et ekstra kjølig område, så finner du dessuten lime/sitrusaromaer i glasset som kan matche sitronen i retten. Ellers er en lys gjærdreven og fruktig øl som saisson et tips. Og vann. Vann er alltid godt 🙂

_____________________

Ingredienser 2 porsjoner

1 brokkoli

1 sitron

1,5 dl fløte

30 g parmesan

1 eggeplomme

Litt kokevann fra pastaen

Salt/pepper

180–200 g spaghetti

__________________________

Rens og skjær brokkolien i små buketter. Damp eller kok den i to minutter. Sett på vent.

Sett over spaghetti til koking mens du forbereder «sausen».

Pisk sammen saften fra 1 hel sitron, finrevet skall fra halve sitronen, fløte, eggeplomme, parmesan salt og grovkvernet sort pepper.

Hell vannet av den ferdigkokte spaghettien. Spar ca 0,5 dl.

Ha den kokende varme spaghettien tilbake i gryta og bland inn sausen mens du rører. Gryta kan godt stå på lav varme. Rør til sausen tykner og kleber seg til spaghettien. Spe med litt kokevann hvis det trengs. Vend inn brokkolibukettene helt til slutt.

Serveres selvfølgelig med masse finrevet parmesan og mer grovkvernet sort pepper.