Å smøre ricotta på et stykke sprøtt brød, for så å toppe det med noe salt, syrlig, fett og smaksrikt, er nok min favoritt blant raske snacks, fingermat, pintxo, aperitivo, tapas, forretter, kjært barn… Jeg har også tenkt at jeg er en idiot som ikke alltid lager dette til meg selv som tv-snacks i stedet for å gå på potetgullsmellen gang på gang. I den grad jeg skal bry meg om sunnhet, er jo dette et himla mye bedre alternativ.
Jeg skal ta meg sammen. Bruschetta i stedet for pottis med ost og løk fra nå.
Men nå tenker jeg altså først og fremst på sosiale lag når jeg deler denne oppskriften, og ikke på ensom majestet nedsunket under pledd med Netflix.
Det er åpenbart en god grunn til at så mange attråverdige matkulturer har små brødskiver med topping som noe sentralt. En bit med noe som metter litt og vekker smaksløkene før man inntar sjølve middagen.
Dette her trenger på ingen måte å være kostbart. Brødet kan mer enn gjerne være daggammelt, det skal uansett grilles, stekes eller ristes. Toppingen kan være alt fra bare en splætt olivenolje, knuste friske tomater og hvitløk med ei klype salt, til eksklusive lekkerheter som paté, røkte fiskeslag og fornemme oster. Eller en kombo av begge verdener, konge og hattemaker på samme stykke brød.
Her har jeg brukt råvarer som jeg for det meste allerede hadde i skuffer og skap, og som virket som de kunne trives sammen bare de fikk sjansen. Hvis du ikke har grillede artisjokkhjerter er de syltede helt toppers. Hvis du ikke har kapers, har du kanskje noen oliven eller ansjos. Hvis du ikke har ricotta, har du kanskje en annen smørbar ost (jeg så en Snøfrisk i kjøleskapet og vurdert den lenge før jeg landet på ricotta). Og har du ikke mynte, har du kanskje en annen frisk urt. Du skal ikke bruke mengder av den, bare la den få gi et lett pust av seg selv til smaksbildet.
Prosecco laget på gamlemåten, colfondo. Den er perlende, knusktørr, frisk, føles kremet og moden, og har veldig ofte et godt hint av både brød og meieri på grunn av bunnfallet. Mye snadder i dette.
Har du brød, kremost uten for mye egensmak, salt, pepper, noe umamirikt, kanskje noe friskt (tomat, f,eks), olivenolje og et dryss urter, så har du noe godt til velkomstdrinken.
Det ble en biodynamisk prosecco laget på gamlemåten (colfondo) til disse, og brått ble det vår og vi var i Roma hele gjengen, selv om isen på fortauet utenfor glitret under de tente gatelyktene. Når prosecco produseres colfondo, betyr det at vinen ferdiggjærer på flasken og danner boblene sine der, i stedet for på store tanker – charmat-metoden – som nå er det vanligste for proseccoproduksjon. Det har ikke alltid vært det vanligste, for colfondo kom først og var sånn man laget boblevin av glera-druen opprinnelig. Smakene som utvikler seg på flasken mens boblene blir til, blir oftest langt mer nyanserte, fyldige og spennende fordi bunnfallet er med underveis, og sluttproduktet får en mer moden følelse. Gule, modne epler i stedet for grønne pærer/ pæregodteri, som vanligvis er en aromaknagg for prosecco. Ikke vær redd for bunnfallet! De durkdrevne colfonde-elskerne knives om å få det i sitt glass.
En pet nat gir samme lykke her og er det samme som colfondo, bare at sistnevnte er stedegen for det nordøstlige Italia der prosecco produseres. En av de beste mat- vinmkomboene jeg har fått, var forøvrig pet nat / colfondo-vin servert til burrata med sødmefulle semitørkede tomater. Hvis du lurer på hva du skal drikke til caprese-salaten din utover forsommeren, så er det et tips fra meg.
Til høyre: San Lorenzo Col Tamarie. Hos Rimessa Roscioli i Roma, servert til burrata med semitørket tomat. Ai, ai, ai så deilig! Den er utsolgt her i landet, men du finner helt fint noe som ligner. Spør på ditt pol.
Det er ikke mye oppskrift å forholde seg til her, men noen retningslinjer skal jeg dele:
Grill, rist eller stek brødskivene. Jeg brukte fint landbrød til 40% på Coop, og la dem på bakepapir, drislet over olivenolje og satte dem i ovnen på 220 C i ca 10 minutter. Men følg med! Brått blir de til kull.
Så er det bare å smøre på osten, drysse over flaksalt og pepper, legge på halve artisjokkhjerter, finrive sitronskall over (jeg bruker økologiske sitroner når jeg bruker skallet), hakke noen mynteblader og drysse over, og helt til slutt legge på en kapers eller to. Jeg hadde store kapers som jeg bare delte i to og la på hver skive.
Så er det klart!
Ved printing blir også bilder printet, med mindre man selv gjør innstillinger
Maj-Britt Aagaard 
Å smøre ricotta på et stykke sprøtt brød, for så å toppe det med noe salt, syrlig, fett og smaksrikt, er nok min favoritt blant raske snacks, fingermat, pintxo, aperitivo, tapas, forretter, kjært barn… Jeg har også tenkt at jeg er en idiot som ikke alltid lager dette til meg selv som tv-snacks i stedet for å gå på potetgullsmellen gang på gang. I den grad jeg skal bry meg om sunnhet, er jo dette et himla mye bedre alternativ.
Jeg skal ta meg sammen. Bruschetta i stedet for pottis med ost og løk fra nå.
Men nå tenker jeg altså først og fremst på sosiale lag når jeg deler denne oppskriften, og ikke på ensom majestet nedsunket under pledd med Netflix.
Det er åpenbart en god grunn til at så mange attråverdige matkulturer har små brødskiver med topping som noe sentralt. En bit med noe som metter litt og vekker smaksløkene før man inntar sjølve middagen.
Dette her trenger på ingen måte å være kostbart. Brødet kan mer enn gjerne være daggammelt, det skal uansett grilles, stekes eller ristes. Toppingen kan være alt fra bare en splætt olivenolje, knuste friske tomater og hvitløk med ei klype salt, til eksklusive lekkerheter som paté, røkte fiskeslag og fornemme oster. Eller en kombo av begge verdener, konge og hattemaker på samme stykke brød.
Her har jeg brukt råvarer som jeg for det meste allerede hadde i skuffer og skap, og som virket som de kunne trives sammen bare de fikk sjansen. Hvis du ikke har grillede artisjokkhjerter er de syltede helt toppers. Hvis du ikke har kapers, har du kanskje noen oliven eller ansjos. Hvis du ikke har ricotta, har du kanskje en annen smørbar ost (jeg så en Snøfrisk i kjøleskapet og vurdert den lenge før jeg landet på ricotta). Og har du ikke mynte, har du kanskje en annen frisk urt. Du skal ikke bruke mengder av den, bare la den få gi et lett pust av seg selv til smaksbildet.
Har du brød, kremost uten for mye egensmak, salt, pepper, noe umamirikt, kanskje noe friskt (tomat, f,eks), olivenolje og et dryss urter, så har du noe godt til velkomstdrinken.
Det ble en biodynamisk prosecco laget på gamlemåten (colfondo) til disse, og brått ble det vår og vi var i Roma hele gjengen, selv om isen på fortauet utenfor glitret under de tente gatelyktene. Når prosecco produseres colfondo, betyr det at vinen ferdiggjærer på flasken og danner boblene sine der, i stedet for på store tanker – charmat-metoden – som nå er det vanligste for proseccoproduksjon. Det har ikke alltid vært det vanligste, for colfondo kom først og var sånn man laget boblevin av glera-druen opprinnelig. Smakene som utvikler seg på flasken mens boblene blir til, blir oftest langt mer nyanserte, fyldige og spennende fordi bunnfallet er med underveis, og sluttproduktet får en mer moden følelse. Gule, modne epler i stedet for grønne pærer/ pæregodteri, som vanligvis er en aromaknagg for prosecco. Ikke vær redd for bunnfallet! De durkdrevne colfonde-elskerne knives om å få det i sitt glass.
En pet nat gir samme lykke her og er det samme som colfondo, bare at sistnevnte er stedegen for det nordøstlige Italia der prosecco produseres. En av de beste mat- vinmkomboene jeg har fått, var forøvrig pet nat / colfondo-vin servert til burrata med sødmefulle semitørkede tomater. Hvis du lurer på hva du skal drikke til caprese-salaten din utover forsommeren, så er det et tips fra meg.
Det er ikke mye oppskrift å forholde seg til her, men noen retningslinjer skal jeg dele:
Grill, rist eller stek brødskivene. Jeg brukte fint landbrød til 40% på Coop, og la dem på bakepapir, drislet over olivenolje og satte dem i ovnen på 220 C i ca 10 minutter. Men følg med! Brått blir de til kull.
Så er det bare å smøre på osten, drysse over flaksalt og pepper, legge på halve artisjokkhjerter, finrive sitronskall over (jeg bruker økologiske sitroner når jeg bruker skallet), hakke noen mynteblader og drysse over, og helt til slutt legge på en kapers eller to. Jeg hadde store kapers som jeg bare delte i to og la på hver skive.
Så er det klart!
Ved printing blir også bilder printet, med mindre man selv gjør innstillinger
Lik dette: