Den evig trofaste pastaen med grønnsaker 

Hvis jeg har pasta i en eller annen form, og grønnsaker, kanskje også en fløteskvett, så vet jeg at jeg har en enkel, rask og billig middag ventende på meg. Selv om det er sent, selv om jeg er sulten og sliten og aller helst vil røske med meg noe sushi fra sjappa på hjørnet.

Du vet, når du har hastet rundt hele dagen, det er blitt sent, du spiste en rar lunsj som egentlig kler betegnelsen «snack» bedre, magen lurer på om du har glemt den, og på vei hjem for endelig å få i deg noe ordentlig mat, så passerer du den sushisjappa, eller det pizzastedet, eller den thai eller kebabtingen. Eller kanskje Joker eller Bunnpris som har fryseren full av det du innbiller deg er det eneste du orker å lage nå.

Bind deg fast til masta! roper jeg da til meg selv, når dette skjer. Gi det 30 minutter ekstra. Du dauer ikke av sult på de minuttene. Du klarer det! Og du sparer pengene.

Av alle fristelser som er vanskelig å motstå, er dette den jeg er blitt flinkest til å ikke knekke under. Å kjøpe noe kjapt og dyrt. Det er ikke alltid lett, men det går. Selv om jeg ikke er en spesielt seig type i utgangspunktet. Jeg ville aldri klart å trene meg opp til et maraton, for eksempel. Jeg er en spurter. En med eksplosiv energi og kraft. Derfor er jeg stolt over å ha klart å få den motstandskraften mot dyre og enkle greier, når tarmene og tålmodigheten begynner å skrike etter noe.

Jeg pleide å være en som ikke tålte å kjenne på den minste form for sult eller «lyst-på-noe». «Ååå, unnskyld at jeg er så uspiselig mot alle dere rundt meg nå, men jeg har lavt blodsukker…». Det har endret seg. Men det har tatt tid! Og det skjer ikke hver gang. Jeg er på ingen måte noe dydsmønster.

Tilbake til pasta med grønnsaker:

Etter å ha kokt den pastaen, hakket og stekt de grønnsakene sammen med hvitløk, helt på fløten (eller noen ansjos, kapers og oliven…) og kanskje drysset noen nøtter over før jeg spiser, tenker jeg på pengene jeg har spart. Ikke mye bare den ene gangen, men det hadde blitt mye hvis jeg alltid ga etter for sulten, fristelsen og trøttheten, alle de gangene det ble senere enn jeg hadde planlagt for middag.

Pasta med grønnsaker kan være alle typer pasta du har. Grønnsakene kan være frosne, doggferske eller slappe og gamle. De ekstra gode smakene kan komme fra urter, ansjos, kapers, oliven, pesto fra halvfulle glass, gode oljer med smak eller krydder. Alle typer løk og hvitløk. Alle typer ost. I det hele tatt, det du har som løfter det hele fra ok til yes!

Og sausen? Har du fløte, har du saus. Har du noen ferske tomater, har du saus, hvis du hakker dem og freser dem sammen med grønnsakene og et par skjeer av pastavannet. Rømmeslatter kan være saus, sammen med litt pastavann.

Jeg unner alle å bestille mat ute. Jeg unner alle å gå ut og kose seg på restaurant eller café. Men hvis du prioriterer hardere hvor du legger igjen hundrelappene dine, kan du spare opp til å gi deg selv et bedre restaurantbesøk, en vakker dag da du trenger det. Ikke trenger det som nødløsning, men trenger det som reinspikka kos og livsnytelse.

Har du forresten fått tatt en titt i den nye kokeboka mi ennå? Nå kan du bla i den digitalt hos Norli. De første 25 sidene ligger der og venter på deg. Her: Kjøkkonomisk – Deilig mat for en slikk og ingenting.