Nytt på bloggen i 2025: Fransk Fredag!

Kanskje er det alderen, kanskje er det et savn etter noe jeg ennå ikke har identifisert, men uansett hva det skyldes, så tok jeg en sånn DNA-test. Spyttet i et reagensrør og sendte det til en fremmed lab i et stort selskap som jeg stoler helt blindt og naivt på.Resultatet? Noe ganske annet enn forventet.

(Bare vent, det kommer et poeng her etter hvert, og det handler om fransk mat.)

Den burde vært 50/50 norsk-dansk, den testen, men nei. Jeg skal ikke utbrodere for mye, for andres slektsforskning og lysbilder fra familieferie er bare sånn passe interessant. Jeg vil bare nevne at jeg minst av alt er norsk (like under halvparten…), og mest av alt er en salig blanding av dansk, svensk, tysk, nederlandsk, belgisk, tsjekkisk, slovensk, østerriksk, sveitsisk, ungarsk, polsk og: Fransk! Jeg er EU pluss litt til på sokkelesten. DNA´et mitt er like fragmentert, uhåndgripelig og variert som CV´en min.

Som et typisk menneske av vår tid, bestemte jeg meg fort for å suge ut de identitetsmarkørene jeg likte aller best fra resultatet av den spyttklysa som ble sendt av gårde til laben, og derfor har jeg, siden resultatet kom tilbake, snakket mest og høyest om den bitte lille klypa med fransk krydder i kjøttet og blodet mitt. 

For fransk er jo sexy! Og Frankrike har en matkultur alle har respekt for! Og franske folk er mørke og dype og sassy og classy og frekke og ganske arrogante på en både imponerende og fryktinngytende måte, og kule og stolte og dyktige og intellektuelle og stilige og livsnytende og påståelige og tøffe. Og derfor vil jeg absolutt gjerne være litt fransk, og jammen har jeg et kakediagram som viser at det er jeg faktisk. I hvertfall en smule.

Man tager hva man haver og så lager man Fransk Fredag på matbloggen av det!

Det kunne blitt Tsjekkisk Tirsdag, Ungarsk Onsdag eller Tysk Torsdag, men det er på tide for meg nå etter 13 års matblogging, å gå oftere inn i et kjøkken som har holdt alle andre kjøkken i skjortekraven helt siden Marie-Antoine Carême i det 19. århundrede etablerte haute cuisine, og August Escoffier strukturerte arbeidslinja på kjøkkenet til samme nivå som i det militære, med sin såkalte brigade de cuisine. Jeg har ikke interessert meg noe videre for fransk kjøkken etter at jeg deltok i MasterChef Spessial i 2014. Det var noe med den krasse tonen og stoppeklokka i kombo med et knippe av de fransk-klingende oppgavene som gjorde at jeg mistet lysten til å fordype meg i alt det suverene som fransk kjøkken er kjent for: Estetikk, teknikk, sublime råvarer og kvalitet hevet over en hver tvil.

Men nå, 11 år senere, er jeg klar. Såret er helet, høna er kokt, mør. Og jeg blir ikke yngre.

Så, mine venner! Slip knivene og skjerp smaksløkene, for nå blir det franske fristelser hos Spiselandslaget på fredager fremover, og jeg lover at det blir på et nivå som ingen blir skremt av, bare noe mer utfordret, kanskje. For er det noe jeg har bestemt meg for å gi meg selv i 2025, så er det større utfordringer på kjøkkenet. Bær over med meg, og bli gjerne med.

Herved erklærer jeg Fransk Fredag for åpen!

(Den første som nå fniser og tenker fransk åpning, vinner muligheten til klikke på lenka og ta en titt på den siste kokeboka mi: Kokeboka mi.)