Entrecôte med blåmuggost

Den dagen da biff møtte blåmuggost åpnet Guds himmel seg og han lot engler spille harpe for heldiggrisene som satte tenna i denne lekkerbiskenen. Kraftig kost, ja, men du slette tid så kontinetal og verdensvant man føler seg etter en bit av dette. Klassisk fransk og skærp i kanten, akkurat slik jeg liker det. For de av oss som svetter i hodebunnen av lykke når vi spiser blåmugg, er dette en innertier. Saftig rødt kjøtt med salt og sprø stekeskorpe, toppet med en smeltet blåmuggvenn som bare blir enda mer blåmuggete i sin fremtoning når den får varmen. Sukk.

Den dagen Lady Gaga limer sammen biffkjolen sin i skjøtene med en St. Agur, den dagen står hun ikke trygt på scenen hvis lille jeg er i salen…

«Muggen? Jeg? Langt i fra! Jeg er akkurat gammal nok.» (Fritt etter Inger Hagerup)

Dette er perfekt mat for hyggelige gjester. Her trenger du ikke å henge rundt grytene i evigheter mens de andre tømmer det ene glasset med aperitif etter det andre, uten deg. De ovnsstekte potetene gjør du klar før folk kommer, og når de er omtrent halvveis ferdig stekt (potetene, ikke gjestene), begynner du å legge an på biffene. Jeg har brukt Mamma Mø´s lille baby i denne oppskriften, fordi jeg synes kalv alltid er mørere enn ku. Noen liker mora, andre liker…

Du kan bruke indrefilet eller ytrefilet, men jeg foretrekker nesten alltid entrecôte, fordi det er så deilig marmorert med fett. Mer smak, og takk for det!

Ingredienser til 2 personer:

2 biffer (150-200 g per hver normalt utrustede person)

30-40 g blåmuggost

1 ss creme fraiche

2 ss veldig finhakket rødløk

1 ss hvitvinseddik, eller eplecidereddik

salt/pepper

Fremgangsmåte:

I en bolle blander du creme fraiche, rødløk, roquefort, eddik, salt og pepper.

Så salter og peprer du biffene, som bør være romtempererte før de skal stekes. Da får de ikke sjokk og gjør seg ikke vanskelige når de treffer den glohete steikepanna senere.

Stek biffene i en blanding av smør og olje, ca 1-2 minutter på hver side, på ganske høy varme. I første omgang skal du bare forsegle kjøttet, for det skal inn i stekeovnen etterpå.

Fordel roquefortkremen på biffene, og så setter du hele panna inn i stekeovnen (husk å sjekke at håndtaket tåler varmen, da!). Jøss, sto det en potetform der inne fra før? Da tar du ut den, legger folie over og lar den stå og vente til hovedpersonene gjør seg klar. Stek på 200 grader i 7-10 minutter (alt ettersom hvor tykke biffene er, og hvor mye blod du tåler å se før du svimer av…). Ta ut panna og la biffene hvile 5 minutter før du legger dem på tallerkenen.

Som den observante leser vil ha lagt merke til, så ligger det noen grønne bønner på bildet helt øverst i dette innlegget. Det er en lun-lun bønnesalat med vinaigrette. En frisk og freidig følgesvenn til den noe gumpete bøffen.

Ingredienser til vinaigrette for bønnesalaten:

1 ss finhakket sjalottløk eller rødløk

4 ss olivenolje

2 ss vineddik (rød eller hvit, spiller ingen rolle egentlig. Hvis du har estragoneddik er det helt supert. Gratulerer!)

2 ts dijonsennep

salt/pepper

Fremgangsmåte:

Bland alle ingredienser i en bolle. (Dette kan du forøvrig gjøre før alt det andre.)

Mens biffen står i ovnen: Kok grønne bønner i godt saltet vann til de er al dente. Hell av vannet og sleng straks bønnene oppi dressingen, hvor du lar dem parre seg godt. Det var det.

Drikk rødvin, masse rødvin. En kompleks, fransk jævel av en vin som gir de mest hysteriske assosiasjoner: Stall, lær, jord, tobakk…ryggsekk og klut.