Koteletter med sennep og estragon,og eple-rosmarinrisotto

Denne oppskriften lå ute i sommer, men kotelettsesongen varer hele året, så her kommer den en gang til.

Husk en god Riesling eller eplejuice i glasset! 🙂

Å finne ny drakt til svinekoteletter er egentlig en smal sak. Grisebassen er glad i å ha seg med mange ulike smaker, men en kombinasjon jeg er spesielt glad i, er sennep og estragon.

Du kan sikkert bruke dijon-sennep, men akkurat til denne retten foretrekker jeg sødmen fra en mer skandinavisk sennepstype som den på bildet over.

Hva gjelder fremdriftsplanen her, vil jeg anbefale at du begynner forsiktig med risottoen og så starter å multitaske deg gjennom svinekjøttet litt etter litt mens du rører  forsiktig i den kravstore risottoen.

Så la oss starte med risottoen.

Ingredienser til 4 personer:

* 200 g arborio-ris / risottoris

* Ca 1 l kyllingkraft, eller grønnsaksbuljong som skal være VARM! når du tilsetter den til risen øsevis

* 1 ss smør og litt olje

* 1 dl hvitvin

* 3 sjalottløk, finhakket

* 1 hvitløksfedd, finhakket

* 1 stort rødt eple, med skallet på, skåret i terninger

* Noen kvister frisk rosmarin, eller 1 ts tørket

* ca 30 g revet parmesan

Fremgangsmåte:

Stek sjalottløk og hvitløk myk og blank på middels varme i en gryte, og pass på at den ikke blir brun.

Tilsett risen og la den suge til seg saften i gryta. Hell så over hvitvinen og la risen få drikke seg brisen på den, det vil si: Til det er tørt rundt den igjen.

Så tilsetter du en øse med kraft, rører og rører forsiktig, helt til risen har tatt til seg all væske. Tilsett rosmarin nå hvis du bruker tørket, og gjenta så ritualet. Sånn lager man risotto. Man rører jevnt og trutt, og gir risen mer væske når den har drukket opp. Smak på risen underveis, så vet du om den er for hard eller om den snart er myk nok.

Den er perfekt og ferdig når risen er myk, men ikke kokt helt i stykker (al dente), og risottoen beveger seg lett fra side til side i gryta hvis du heller på den. Som en helt nykokt risengrynsgrøt. Den skal ikke være for fast! Hvis sleiva kan stå rett opp og ned av seg selv og ikke rikker seg når du setter den midt i gryta, så er risottoen for tjukk og stiv. Da kan du la ungene få bygge med den.

Når du kjenner at «nå er det bare én øse igjen med kraft, så er den ferdig,» tilsetter du eple og parmesan og rosmarin hvis du bruker den friske varianten. Rør godt igjennom så eplene får varmen.

Så var det hovedpersonen selv: Nasse.

Ingredienser til 4 personer:

* 4 nakkekoteletter

* 2 ss kremost (jeg brukte mascarpone fordi jeg hadde igjen litt fra tidligere)

* 2 ts sennep

* 2 ts tørket estragon

* salt/pepper

Fremgangsmåte:

Bland kremost, sennep og estragon i en skål til du får en jevn krem. Smak til med salt og pepper.

Salte og pepre nakkekotelettene og stek dem på hver side et par raske minutter på ganske høy varme. Men bare kort på hver side, for de skal inn i ovnen og stekes ferdig der!

Legg kotelettene over i en ildfast form, en klatt av ostekremen på hver kotelett og dryss litt persille over (hvis du har). Si adjø, og stek dem i ovnen på 200 grader i 10-12 minutter. La dem hvile litt når de kommer ut igjen.

Og så: Servér med en avkjølt hvitvin som passer aldeles utmerket til svinekjøtt, og ikke minst til den litt skarpe og søte sennepen, samt eplerisotto.

Jeg satte den i vinduet, jeg. For når den gode, norske sommerbrisen ulte inn gjennom de uisolerte vinduene, så ble den jammen akkurat passe kjølig på én-to-tre… ;))