Stangekylling med farro, rosmarin og hvitvin

Farro får slett ikke lov til å ta ferie helt ennå! Jeg har allerede brukt opp 3/4 av posen jeg kjøpte på Mathallen for en uke siden, så begeistret er jeg blitt for dette produktet. Snart bærer det ned til Via Italia igjen for nye rasjoner. Hvis du ikke aner hva farro er, kan du gå inn på kategorien «farro/spelt» her på bloggen og lese til øyet blir stort og vått.

Jeg prøver å moderere meg når mat jeg har laget blir ekstra vellykket. Ganske enkelt fordi det nesten kan virke litt mistenkelig hvis superlativene om egen mat blir for gulldryppende. Men da jeg tok første bit av denne egenkomponerte retten, utstøtte jeg vel ordet «fantastisk» så mange ganger at det faktsik gikk inflasjon i det.

At det enkle kan være det beste, er denne retten et eksemple på. Her er det ikke mye fiksfakserier, hvis du nå engang har fått tak i farroen og den gode kyllingen på ben, som ikke har levd sitt korte liv oppå et ti-tusen-talls klukkende medsøstre, innendørs i et hønsekollektiv som mest av alt liknet helvetes forgård.

Denne retten er helgemums…eller du lager den på en mandag etter jobb. Hvorfor? Fordi det er mørkt, trist og vinter utenfor, du hadde sikkert kjipe tørre brødskiver til lunsj (eller en fornuftig salat fra salatbaren i kantina), og fordi du fortjener noe skikkelig smakfullt og godt…også på en hverdag! Det er sikkert bare dritt på TV uansett, så hvorfor skynde seg å bli ferdig med middagen når tittekassa likevel bare skuffer? Sulten etter jobb og skole og må ha mat med en gang? Her er en fun-fact: Et menneske kan overleve flere dager uten mat. Uten drikke dauer du derimot ganske fort, så hell opp et glass vin og sett igang 🙂

Det tar ikke lang tid, og bare du tramper igang forarbeidet, så lager resten seg selv i ovnen. Hvis du har barn, kan de skjære grønnsakene. Er utrolig hvor velsmakende maten her i huset blir når barnet har kuttet en løk eller gulerot…Da spares det ikke på komplimentene senere 🙂 «Mmmm! Dette var godt!»    «Ja, du var jo selv med å lage det, snuppa…»     «Åja, hehe…det er visst sant!»    😉

Ingredienser til 2 personer:

* 2 store, kjøttfulle kyllinglår (jeg brukte Stange-kylling). Du kan også bruke andre stykker av kyllingen, så lenge det er stykker med ben, og som ikke tørker ut av å stå 30 minutter i ovnen.

* 1 løk i terninger

* 2 gulerøtter i terninger

* 3 hvitløksfedd, knust

* 2 ss frisk rosmarin, finhakket

* 1 neve persille (flatbladet eller krus), finhakket

* 1,5 dl farro (speltgryn)

* 1,5 dl hvitvin (kan sløyfes og erstattes med kraft/buljong)

* 4 dl kyllingkraft/buljong

* 1 ss smør

* Olivenolje

* Salt/ pepper

* Godt brød til å dyppe i kraften!

Salte og pepre kyllinglårene. I en stor gryte (som også har et lokk som tåler stekeovn, jeg sverger til Le Creuset!!!), og i en ss smør og en real klunk olivenolje, steker du dem så 3-4 minutter på hver side, til de er gyllenbrune og fine. Sleng med en rosmarinkvast mens du steker. Det setter litt smak, også lukter det så godt!

Når kyllingen er brun og fin, tar du den ut og legger den på en tallerken.

Så, uten å vaske gryta først, freser du gulrot og løk til de er blanke i blikket og ber om selskap. Da har du oppi rosmarinen, presset hvitløk, persille, farro og rører rundt noen ganger. Så kommer hvitvinen! La den koke sammen med godsakene et par minutter mens du rører, sånn at alkoholen fordamper. Og så heller du på kraften!

Til slutt legger du kyllinglårene tilbake i gryta, dytter den litt nedi krafta, setter på lokk, og lar det hele steke i ovnen på 180 grader varmluft i 30 minutter. Hvis det er umulig, lar du det hele koke like lenge oppå plata under tett lokk. Sjekk underveis at det ikke koker tørt. Da må du helle på mer kraft.

Når du nå tar ut gryta og tar av lokket, vil du se at farroen ha sugd til seg det meste av de gode saftene og ingen ting har gått tapt av det som er snadder. Himmelsk!! Farroen har svellet, kyllingen er saftig og mør, og det burde være akkurat nok juice igjen i gryta til å dyppe det gode brødet i på tallerkenen. Det er derfor jeg elsker mat i min store, sorte gryte: Ingen smaker kan rømme!

Nyt!