Disse fikk jeg øye på da vi skulle hjem fra obligatorisk besøk på Pantheon i dag. Canolli har ikke røtter i Roma, men det dukket opp et konditori som spesialiserte seg på Sicilianske godsaker, så der måtte jeg innom og donere litt penger og ta bilder. Mmmm 🙂
Personlig favoritt: Sitronsmak!
Jeg har ikke spist canolli siden jeg første gang fikk dem i forbindelse med et bryllup på Sicilia for minst 10 år siden. Da var det brudgommens mor som hadde kjøpt inn digre canolli på størrelse med halvstore barnearmer som hun stappet ned i halsen på oss som var vi franske gjess med kostbar lever. Det var ikke meg imot, altså! De smaker kjempegodt, men herreguuuuud så mektige de er! Jeg husker jeg lå i en hengekøye i 40 varmegrader og slafset i meg canolli og stønnet (finnes dessverre bildebevis av dette et sted….), og til slutt følte jeg meg som en godt surret skinskesteik der inni hengekøya.
Med kaffesmak….
Canolli er sprø kjeksrør fylt med en søt ricottaguffe, som også kan være smaksatt med mye og mangt, f.eks sitron, pistasj, kaffe og sjokolade, slik de vi kjøpte var. De fås i ulike størrelser, men hvis du ikke er en mafiaboss på 170 kilo, vil jeg anbefale de minste som er på størrelse med tommelfingeren til ovennevnte mafiaboss. De er akkurat passe ved siden av en kopp kaffe eller te.
Absolutt verdt et forsøk neste gang du er i Italia og kanskje får øye på dem hos en konditor. Og så er det ekstra stas når de pakkes inn som en pen gave…uten at du har bedt om det. Søte bestemor Vincenza på vsitkortet, he-he….står oppe natta lang og baker mens hun nynner sånn som de gamle damene på Noras syltetøyfabrikk….
Som å åpne gaver på selveste juleaften, gitt.
Adressen vi besøkte var: Piazza Monte Citorio, 116.
Og vi kjøpte en av hver av de små, dro rett hjem og lekte smakspoliti.
Ved printing blir også bilder printet, med mindre man selv gjør innstillinger
Maj-Britt Aagaard 
Disse fikk jeg øye på da vi skulle hjem fra obligatorisk besøk på Pantheon i dag. Canolli har ikke røtter i Roma, men det dukket opp et konditori som spesialiserte seg på Sicilianske godsaker, så der måtte jeg innom og donere litt penger og ta bilder. Mmmm 🙂
Jeg har ikke spist canolli siden jeg første gang fikk dem i forbindelse med et bryllup på Sicilia for minst 10 år siden. Da var det brudgommens mor som hadde kjøpt inn digre canolli på størrelse med halvstore barnearmer som hun stappet ned i halsen på oss som var vi franske gjess med kostbar lever. Det var ikke meg imot, altså! De smaker kjempegodt, men herreguuuuud så mektige de er! Jeg husker jeg lå i en hengekøye i 40 varmegrader og slafset i meg canolli og stønnet (finnes dessverre bildebevis av dette et sted….), og til slutt følte jeg meg som en godt surret skinskesteik der inni hengekøya.
Canolli er sprø kjeksrør fylt med en søt ricottaguffe, som også kan være smaksatt med mye og mangt, f.eks sitron, pistasj, kaffe og sjokolade, slik de vi kjøpte var. De fås i ulike størrelser, men hvis du ikke er en mafiaboss på 170 kilo, vil jeg anbefale de minste som er på størrelse med tommelfingeren til ovennevnte mafiaboss. De er akkurat passe ved siden av en kopp kaffe eller te.
Absolutt verdt et forsøk neste gang du er i Italia og kanskje får øye på dem hos en konditor. Og så er det ekstra stas når de pakkes inn som en pen gave…uten at du har bedt om det. Søte bestemor Vincenza på vsitkortet, he-he….står oppe natta lang og baker mens hun nynner sånn som de gamle damene på Noras syltetøyfabrikk….
Adressen vi besøkte var: Piazza Monte Citorio, 116.
Og vi kjøpte en av hver av de små, dro rett hjem og lekte smakspoliti.
Ved printing blir også bilder printet, med mindre man selv gjør innstillinger
Lik dette: