Jødenes historie i Roma er lang, vesentlig og virkelig verdt å få et innblikk i når man først er i Den Evige Stad.
De kommer for første gang til byen ca 100 f.kr, og i begynnelsen er ikke situasjonen deres adskillig bedre eller dårligere enn andres. De er ikke upopulære eller ansett som en trussel.
Men så, med kristendommens og katolisismens vekst, ispedd noen politiske vendinger, tiltar de skjeve blikkene mot den jødiske befolkningen, og under pave Paul IV i 1556, blir det bestemt at pavestatens jøder skal isoleres, slik de også allerede var blitt ca. 500 år tidligere i Venezia.
Jødene får tildelt et stusselig og malariabefengt område like ved Tiberens bredd. Høye murer omgir området rett innenfor Tiberøya, hvor det blir innført portforbud og natten, og hvor de hver søndag blir ført med til kristne gudstjenester i Sant´Angelo-kirken. Slik fortsetter forfølgelsen og den formelle segregeringen av Romas jøder i over 300 år, frem til pavestatens fall i 1870.
Under andre verdenskrig er det ikke før Mussolinis fall i 1943 at jødene virkelig lider samme tragiske skjebne som resten av Europas jøder: De som ikke klarer å komme seg vekk eller i skjul med hjelp fra velvillige romere, blir høsten 1943 arrestert av tyske tropper og italienske fascister. Over 2000 jøder fra den tidligere ghettoen lider denne skjebnen, de deporteres til konsentrasjonsleirene, og tragedien er et faktum.
I dag er fremdeles mange av de små leilightene i Il Ghetto bebodd av jødiske familier, synagogen som ble bygget i 1904 ruver fantastisk på Lungotevere, og det er flust av caféer og restauranetr som selger tradisjonell jødisk-romersk mat og koscher. Atmosfæren i de trange og mørke middelaldergatene er en helt annen enn bare et steinkast unna, i gatene som f.eks leder opp til Campo de Fiori.
Vi rakk bare å spise på ett sted i denne bydelen, og det var på Ristorante Al Pompiere som virkelig kan anbefales. Neste gang kommer jeg til å bruke my lengre tid i disse gatene og utforske langt mer av den rike matkulturen som ligger der på hvert gatehjørne.
Al Pompiere har i tillegg til deilig mat, både klassisk italiensk og noe jødisk, kjempehyggelig service, og som alltid i Italia blir du båret på hender og føtter når du har med deg barn. Det kom raskt en stabel med høye og myke puter sånn at minsten skulle sitte godt nok på stolen, og underveis var det hele tiden noen som spurte om «den vakre lille frøknen» (nei…de mente ikke meg….) hadde det bra, om det var noe hun ville ha og om det var noe annet de kunne gjør for henne. Smelt!! 🙂
Etter å ha spist en kjempegod saltimbocca (kalvefilet med salvie og skinke)…..
…grillede lammekoteletter, stekte poteter med olivenolje og rosmarin, carciofi alla giudia (jødiske artsjokker, slått litt flate og så frityrstekt i olivenolje)….
…og arancini di riso (frityrstekte risottoboller, iblandet erter bl.a…mmm!)…
…snek kelnerne også en liten gave ned i hånda på minsten: Søte kjeks pakket inn i en serviett, til kveldskosen hjemme i sofaen 🙂
Det er sånne ting man husker (jeg har fremdeles varme minner fra Syden-turer jeg hadde med mamma som barn, da vi besøkte land hvor de voksne oppførte seg som om de faktisk LIKTE barn! Jøsses, liksom!) og det er derfor vi reiser til land som Italia: Fordi det menneskelige ligger i direkte og høyst personlige møter mellom individer i det hverdagslige, og må ikke alltid forvaltes via staten, det offentlige eller gjennom vedtak gjort av byråkrater. Medmenneskelighet på personnivå, ikke systemnivå. Amen, atter en gang!
Ved printing blir også bilder printet, med mindre man selv gjør innstillinger
Maj-Britt Aagaard 
Jødenes historie i Roma er lang, vesentlig og virkelig verdt å få et innblikk i når man først er i Den Evige Stad.
De kommer for første gang til byen ca 100 f.kr, og i begynnelsen er ikke situasjonen deres adskillig bedre eller dårligere enn andres. De er ikke upopulære eller ansett som en trussel.
Men så, med kristendommens og katolisismens vekst, ispedd noen politiske vendinger, tiltar de skjeve blikkene mot den jødiske befolkningen, og under pave Paul IV i 1556, blir det bestemt at pavestatens jøder skal isoleres, slik de også allerede var blitt ca. 500 år tidligere i Venezia.
Jødene får tildelt et stusselig og malariabefengt område like ved Tiberens bredd. Høye murer omgir området rett innenfor Tiberøya, hvor det blir innført portforbud og natten, og hvor de hver søndag blir ført med til kristne gudstjenester i Sant´Angelo-kirken. Slik fortsetter forfølgelsen og den formelle segregeringen av Romas jøder i over 300 år, frem til pavestatens fall i 1870.
Under andre verdenskrig er det ikke før Mussolinis fall i 1943 at jødene virkelig lider samme tragiske skjebne som resten av Europas jøder: De som ikke klarer å komme seg vekk eller i skjul med hjelp fra velvillige romere, blir høsten 1943 arrestert av tyske tropper og italienske fascister. Over 2000 jøder fra den tidligere ghettoen lider denne skjebnen, de deporteres til konsentrasjonsleirene, og tragedien er et faktum.
I dag er fremdeles mange av de små leilightene i Il Ghetto bebodd av jødiske familier, synagogen som ble bygget i 1904 ruver fantastisk på Lungotevere, og det er flust av caféer og restauranetr som selger tradisjonell jødisk-romersk mat og koscher. Atmosfæren i de trange og mørke middelaldergatene er en helt annen enn bare et steinkast unna, i gatene som f.eks leder opp til Campo de Fiori.
Vi rakk bare å spise på ett sted i denne bydelen, og det var på Ristorante Al Pompiere som virkelig kan anbefales. Neste gang kommer jeg til å bruke my lengre tid i disse gatene og utforske langt mer av den rike matkulturen som ligger der på hvert gatehjørne.
Al Pompiere har i tillegg til deilig mat, både klassisk italiensk og noe jødisk, kjempehyggelig service, og som alltid i Italia blir du båret på hender og føtter når du har med deg barn. Det kom raskt en stabel med høye og myke puter sånn at minsten skulle sitte godt nok på stolen, og underveis var det hele tiden noen som spurte om «den vakre lille frøknen» (nei…de mente ikke meg….) hadde det bra, om det var noe hun ville ha og om det var noe annet de kunne gjør for henne. Smelt!! 🙂
Etter å ha spist en kjempegod saltimbocca (kalvefilet med salvie og skinke)…..
…grillede lammekoteletter, stekte poteter med olivenolje og rosmarin, carciofi alla giudia (jødiske artsjokker, slått litt flate og så frityrstekt i olivenolje)….
…og arancini di riso (frityrstekte risottoboller, iblandet erter bl.a…mmm!)…
…snek kelnerne også en liten gave ned i hånda på minsten: Søte kjeks pakket inn i en serviett, til kveldskosen hjemme i sofaen 🙂
Det er sånne ting man husker (jeg har fremdeles varme minner fra Syden-turer jeg hadde med mamma som barn, da vi besøkte land hvor de voksne oppførte seg som om de faktisk LIKTE barn! Jøsses, liksom!) og det er derfor vi reiser til land som Italia: Fordi det menneskelige ligger i direkte og høyst personlige møter mellom individer i det hverdagslige, og må ikke alltid forvaltes via staten, det offentlige eller gjennom vedtak gjort av byråkrater. Medmenneskelighet på personnivå, ikke systemnivå. Amen, atter en gang!
Ved printing blir også bilder printet, med mindre man selv gjør innstillinger
Lik dette: