I morgen er det nasjonaldag. Selv om min familie er spredt over hele verden, og jeg selv bor midt i smeltedigelen Grønland/Gamlebyen i Oslo, så blir jeg sentimental og rørt i morgen når gamle mannskor eller småbarn synger «Ja vi elsker». I anledning morgendagen – 17 mai – blir det i dag reprise på det mest nasjonalromantiske jeg kunne oppdrive på bloggen: Sommerferie hos familien i Skjåk!
Ha en fin feiring i morgen! 🙂
«Og sommeren i Skjåk kom i form av tørket og saltet kjøtt på et fat, mens solgul eggerøre fra harmoniske høner smilte i bakgrunnen. Dette er vel den ultimate sommermenyen for nordmenn flest? Spekemat og eggerøre….
Når du lager eggerøre, er trikset å ikke steke den for lenge…
…men være rask på labben og ikke tro at du utrydder familieselskapet med salmonellaforgiftning hvis eggene er bittelitt løse. Da er de i det minste ikke tørre! Og skulle du da daue av salmonella, så går du i hvert fall ned med kokkeflagget til topps 😉
…og med ydmyk respekt er det jeg her presenterer dere for: Min tantes hjemmebakte flatbrød som utelukkende består av mandelpotet og mel, kjevlet så papirtynt at man nesten kan se igjennom det, før det så blir stekt her:
…på en takke som må ha sett flere tusen kvadratkilometer med flatbrødleiv opp gjennom tidene. Den enorme jernkjelen i bakgrunnen ble i gamledager (altså da jeg var barn…hrmfff), brukt til å yste ost i, og til å sette store Norges-glass med hjemmelagede kjøttkaker og karbonader i kokhett vannbad, noe som førte til at de ble hermetisert.
Og rømmegrøt! Halla tjukken!
Feit og rund og syrlig, med sukker og kanel. Perfekt sammen med den salte spekematen! Den lages ikke likt over hele landet, selv om man skulle tro at rømmegrøt var rømmegrøt. I Skjåk bruker de for eksempel mer fløte enn rømme («meir søtt hæil surt», som de selv ville sagt), mens man på vestlandet oftest lager den syrligere. I bakgrunnen, lettere henslengt ved rømmegrøtens side, skimtes såkalte «avlættå». Tynne, småsøte kjekskaker, der røra består av kremfløte, rømme, vann, mel og sukker, og blir stekt i et spesielt jern som ser slik ut:
Favorittspekepølsa mi: Skjåkpysja! Krydret med blant annet karve og allehånde.Denne laget de selvfølgelig selv på gården i de tidligere nevnte gamledager (altså på den tiden jeg gikk rundt med Sony-walkman og trodde jeg skulle bli den neste Madonna…), men slikt er ikke lov lenger. Nå lages den på en svært liten «fabrikk» i Bismo (Skjåks eminente sentrum), og fordelen med det er jo at flere kan kjøpe den, for smaken er like himla god og distinkt! Så neste gang Bondens Marked er i Oslo kan du kjøpe en snabb og la deg forføre:
Sleng med noen karbisser og «kjøttkaku» også du, neste gang Bondens Marked kommer til en plass nær deg 🙂 De er ikke hermetisert i den store, sjarmerende jerngryta til tanta mi, men smaken er så å si den samme. Kanskje akkurat derfor har de vunnet gjeve priser?
Og til dessert: Noen seiglivede markjordbær som insiterer på å komme igjen og igjen – hvert år – selv om sol og varme er sjeldne venner å se. De er trofaste, de!»
Ved printing blir også bilder printet, med mindre man selv gjør innstillinger
Maj-Britt Aagaard 
I morgen er det nasjonaldag. Selv om min familie er spredt over hele verden, og jeg selv bor midt i smeltedigelen Grønland/Gamlebyen i Oslo, så blir jeg sentimental og rørt i morgen når gamle mannskor eller småbarn synger «Ja vi elsker». I anledning morgendagen – 17 mai – blir det i dag reprise på det mest nasjonalromantiske jeg kunne oppdrive på bloggen: Sommerferie hos familien i Skjåk!
Ha en fin feiring i morgen! 🙂
«Og sommeren i Skjåk kom i form av tørket og saltet kjøtt på et fat, mens solgul eggerøre fra harmoniske høner smilte i bakgrunnen. Dette er vel den ultimate sommermenyen for nordmenn flest? Spekemat og eggerøre….
Når du lager eggerøre, er trikset å ikke steke den for lenge…
…men være rask på labben og ikke tro at du utrydder familieselskapet med salmonellaforgiftning hvis eggene er bittelitt løse. Da er de i det minste ikke tørre! Og skulle du da daue av salmonella, så går du i hvert fall ned med kokkeflagget til topps 😉
…og med ydmyk respekt er det jeg her presenterer dere for: Min tantes hjemmebakte flatbrød som utelukkende består av mandelpotet og mel, kjevlet så papirtynt at man nesten kan se igjennom det, før det så blir stekt her:
…på en takke som må ha sett flere tusen kvadratkilometer med flatbrødleiv opp gjennom tidene. Den enorme jernkjelen i bakgrunnen ble i gamledager (altså da jeg var barn…hrmfff), brukt til å yste ost i, og til å sette store Norges-glass med hjemmelagede kjøttkaker og karbonader i kokhett vannbad, noe som førte til at de ble hermetisert.
Og rømmegrøt! Halla tjukken!
Feit og rund og syrlig, med sukker og kanel. Perfekt sammen med den salte spekematen! Den lages ikke likt over hele landet, selv om man skulle tro at rømmegrøt var rømmegrøt. I Skjåk bruker de for eksempel mer fløte enn rømme («meir søtt hæil surt», som de selv ville sagt), mens man på vestlandet oftest lager den syrligere. I bakgrunnen, lettere henslengt ved rømmegrøtens side, skimtes såkalte «avlættå». Tynne, småsøte kjekskaker, der røra består av kremfløte, rømme, vann, mel og sukker, og blir stekt i et spesielt jern som ser slik ut:
Favorittspekepølsa mi: Skjåkpysja! Krydret med blant annet karve og allehånde.Denne laget de selvfølgelig selv på gården i de tidligere nevnte gamledager (altså på den tiden jeg gikk rundt med Sony-walkman og trodde jeg skulle bli den neste Madonna…), men slikt er ikke lov lenger. Nå lages den på en svært liten «fabrikk» i Bismo (Skjåks eminente sentrum), og fordelen med det er jo at flere kan kjøpe den, for smaken er like himla god og distinkt! Så neste gang Bondens Marked er i Oslo kan du kjøpe en snabb og la deg forføre:
Sleng med noen karbisser og «kjøttkaku» også du, neste gang Bondens Marked kommer til en plass nær deg 🙂 De er ikke hermetisert i den store, sjarmerende jerngryta til tanta mi, men smaken er så å si den samme. Kanskje akkurat derfor har de vunnet gjeve priser?
Og til dessert: Noen seiglivede markjordbær som insiterer på å komme igjen og igjen – hvert år – selv om sol og varme er sjeldne venner å se. De er trofaste, de!»
Ved printing blir også bilder printet, med mindre man selv gjør innstillinger
Lik dette: