Barn og mat Fisk Guanciale Kjøtt Potet Salater Småretter og forretter

En ny Æra: Skinker, vårstemning og mathygge hos Andreas Viestad på Geitmyra

IMG_6065

En ny skinke fra Gilde er på vei i vår retning. Den heter Æra og snakker med spansk aksent. Mer om det litt lenger ned.

Det er selvfølgelig en skam at man er vaskeekte Oslo-dame, men aldri har tatt veien innom gården på Geitmyra i Oslo med barnet. Den verneverdige og tidligere forfalne gården som tv-kokk, matksribent, forfatter og matnerd-langt-inn-i-ryggmargen Andreas Viestad har reddet, rehabilitert og gjort om til matkultursenter for barn, takkoglovfordet. Vakkert, fra ende til annen. Ren idyll midt blant gatekryss og gravsteiner (nærmeste nabo er Nordre Gravlund…). Jeg heier så høyt på dette prosjektet at jeg bør henge opp nabovarsel. Til og med før jeg hadde vært der var jeg skamløst entusiasiastisk. For å bli like entusiastisk som meg, kan du begynne her, på stedets hjemmesider: http://www.geitmyra.no/

IMG_6029

Jammen flaks da, at man som matblogger av og til får hyggelige invitasjoner à la førstemann til mølla. Og denne gangen var det om å gjøre å karre til seg en plass hos Viestad på Geitmyra, når Gildes nye skinke Æra skulle presenteres sammen med ulike råvarer og smaker. En stor håndfull matbloggere hadde meldt seg på, og bevertningen var upåklagelig raus og inkluderende. Endelig fikk man også møte nettvennene ansikt til ansikt og utveksle en og annen idé og erfaring.

Inne i det rustikke og koselige kjøkkenet på Geitmyra.
Forskanset fra regnet utenfor, i det rustikke og koselige kjøkkenet på Geitmyra.

IMG_6033

Skinka som skulle opp til en hyggelig eksamen heter altså Æra, er norsk, fra Gilde, laget og modnet i Tynsets tørre innlandsklima…men har likevel spansk aksent. For at smaken skal få et streif av iberico og bellota, spiller man flamencomusikk over høytaleranlegg i grisefjøset, og vekker purkene til kastanjettklappring og høye, vennlige «buenos dias!».

IMG_6059
God og prisvinnende litteratur innen rekkevidde.

Sludder, så klart. Den søte, gode skinka blir så sjarmerende med sin spanske aksent fordi tilberedingsmetoden og modningen er inspiret av Italia og Spania. 14 måneder, modnes Æra. Den første assosiasjonen jeg fikk av smaken, var til bestemor i Skjåk sine skinker (ikke misforstå…). Det er en kompliment til Nortura og Gilde. Jeg har også fått svindyre (!) skinker i Spania som har vært de eneste i verden som har gitt assosiasjoner til moderskinka i Skjåk. Så her er det noe som henger ihopes.

Verten kokkelerte mens vi matbloggere spurte og grov. Det var kort mellom A-ha-opplevelsene, inspirasjonen strømmet fritt og gode idéer ble utvekslet på hvordan spekeskinke kan brukes til annet enn bare spekematsfat med rømmegrøt til.

Hva med å tørke små skiver av spekeskinke i ovnen, spre dem på et stort fat og så få gjestene til å bruke dem som chips til å ha rømme, rakrogn av sik og et dryss gressløk på? M-hm!! Salt, saftig, syrlig og freskt. Deilig surf and turf appetittvekker som vi ble servert.

IMG_6043

Helt klassisk fikk vi også skinke rullet rundt grillet aspargus. Raus som han var, gravde verten opp flesteparten av sine aspargus i kjøkkenhagen, selv om de bare så vidt hadde sett dagens lys, og grådig slafset vi matbloggere dem i oss. Han forberedte oss på bitre smaker, men Ina fra http://www.matpaabordet.com/ og jeg var enige om at de var mer søte enn bitre.

IMG_6026

IMG_6030
Rett fra kjøkkenhagen. Fortært rå innendørs.
IMG_6048
Klassikeren grillet aspargus med skinkeomslag.

Så kom en flott grønnfarvet potetsalat med eple, ramsløk og skinke, pluss litt av Viestads egen hjemmelagede guanciale. Og her må det innrømmes at visse personer i matbloggerforsamlingen reagerte som lottomillionærer da guancialen ble nevnt…ja, jeg elsker guanciale…noe som resulterte i fleske-kjake-nerding av verste sort borte ved kjøkkenbenken (skjønner nå at jeg må i gang med å lage min egen guanciale).

IMG_6066
Kyndig hånd holder kjærlig den vakre fleskekjake.

Potetsalaten var min favoritt denne kvelden. Kombinasjonen skinke og potet elsker jeg i utgangspunktet, og denne kjærligheten ble forsterket med piffen fra kraftig ramsløk og sursøte epler.

IMG_6053
Bak: Potetsalat med skinke, ramsløk og eple.
Foran: Hvit bønnesalat med skinke, skinkekraft, paprika og persille

IMG_6070

Så fikk vi en bønnesalat med hvite bønner, flatbladet persille, syltet paprika, røkt paprika (elsker det!), kokekraft av skinke og skinkebiter. Satt som ei kule! Å koke kraft på små snabber av spekeskinke er genialt. Smaken på kraften blir superintens og får virkelig rustikk fart på de rettene den tilsettes. I Skjåk (Skjåk meg her og Skjåk meg der…), koker man store gryter av det som bare heter «kjøttmat». Det er vellagret spekeskinke, ferskere svinekjøtt med mye fett på, byggryn, gule erter, gulrot og kålrabi som kokes et par timer til alt er mørt. Så spiser man suppa for seg, tar ut kjøtt og grønnsaker og spiser dette med fjellmandelpotetmos og flatbrød. Jeg blir sulten av å skrive om det.

IMG_6077
Bønnesalaten på trammen, der lyset var så godt.

Til slutt fikk vi en deilig kombinasjon av det søte og salte: salat av jordbær marinert i eplecidereddik og sukker, fersken og spekeskinke. En fjongere fetter av retrogutten melon og skinke.

Utover å spise alt det gode som kom seilende ned foran oss på bordet, fikk vi pratet intenst om ramsløk, og festlig nok var en av deltagerne fra Ramsvik! Det eksotiske ved ramsløken fikk plutselig et nytt perspektiv og ordet «ugress» ble ikke nevnt, men kanskje tenkt? Verten var rakst på pletten med å hente en diger bunt av den nordiske hvitløken og smøg stalltips over kjøkkenbenken om hvor man i Oslo kan finne veksten voksende villt og gratis. Hemmelig nemmelig…

IMG_6055
Ramsløk i sin fineste og råeste form. Selv har jeg bare sett den most og på glass tidligere. En matsosial fallitterklæring, så klart.

Mett som en plett tuslet denne blogger fornøyd mot bussholdeplassen i vårregnet, og kjente duften av våte løvtrær og gress som en gave sammen med det å få ha hatt noen timer sammen med likesinnede. Og det siste jeg tenkte før jeg måtte løpe til bussen østover, var at det pussigste var den gaffelen jeg fikk i hånda til å spise med, som hadde mine initialer i skaftet. Eller hadde jeg bare blingset…?

For oppskrifter på alt det gode som ble servert på Geitmyra, kan du gå hit: http://langtidsmodnet.no/oppskrifter/

IMG_6061

4 comments on “En ny Æra: Skinker, vårstemning og mathygge hos Andreas Viestad på Geitmyra

  1. Flott innlegg og takk for i går:)

  2. Utrolig bra skrevet – og fine bilder!
    Noen av oppskriftene fra kvelden ligger forresten nå på langtidsmodnet.no/oppskrifter
    Veldig hyggelig å treffe deg i går. Håper på flere fremtidige treff:)
    – Karine

    • Tusen takk, Karine, og i likemåte. Ja, våre matbloggerveier krysses nok igjen, skal du se. Kjempefint med link til oppskrifter, takk for det. Man tror man har klistrehjerne, men så viser det seg av cava og opprømthet gjør noe med det klisteret…..

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: