Hurramegrundt! Da var det jammen denne oppskriften som stakk av med seieren i spekeskinkeutfordringen til Matbloggsentralen (http://www.matbloggsentralen.com/).
Noe å prøve i helgen, kanskje?
Dette er festmat. Og i dag var det fest! Mamma fylte…år. Hvor mange? Hvem bryr seg vel om dét når man har så god mat på bordet? Jeg kan røpe at det var et rundt tall og derfor skulle det være litt ekstra stas. I kjøleskapet hadde jeg en pakke med vellagret skinke fra Gilde, som jeg fikk på Geitmyra på onsdag: Santa Kristina, lagret 24 måneder, mør, søt, full av rustikk smak. Ikke som noen annen norsk skinke jeg har smakt som du får kjøpt ferdigskåret i tynne skiver på super´n. Jeg ga mamma en bit med en gang hun kom inn døra og sa ingen ting om den. Hun smattet, luktet, rullet den rundt i munnen.
«Hm! Smaker Skjåk-skinke!»
Sukk. Hva kan jeg si? Vi er håpløse.
Jeg synes at når skinka er så god, skal den ha en vesentlig rolle og ikke gjemmes bort i for mye vissvass av andre ingredienser når den serveres. Den bør få spille på lag med noen som ikke finter den ut, men heller bygger den opp lar den skinne slik den fortjener. Hva bedre da enn søte, milde kamskjell? Og så må man ha litt kontrast og sting for å gjøre det spennende. Først tenkte jeg på wasabi, men så slo det meg at vår nordiske variant nesten er bedre: Pepperrot! Sist jeg var i Danmark, serverte tanten min pepperrotkrem til sashimi av laks. Det var sykt godt! I Danmark er pepperrotkrem (eller «flødepeberrod» som det heter der nede…), rett og slett stivpisket krem med sukker, sitron, salt og rikelig friskrevet pepperrot.
Denne forretten balanserte smakene akkurat som den skulle: Frisk havsmak fra skjellene, salt og rustikk innland fra spekeskinka, sødme og kick-ass fra pepperrotkremen.
Ingredienser til 4 personer:
* 6 skiver Santa Kristina eller annen vellagret spekeskinke
* 6 kamskjell
* 1 dl kremfløte
* 3 ss pepperrot, frisk og finrevet
* 2 ts sitronsaft
* 1/2 ts sukker
* 1 liten klype salt
Fremgangsmåte:
Spekeskinkechips: Riv skinkeskivene i biter og spre dem på et bakepapir på et stekebrett. Gi dem 15-20 minutter i ovnen på 75-100 grader varmluft. Når der er stive tar du dem ut og lar dem hvile på et kjøkkenhåndkle.
Pepperrotkrem: Bruk en håndvisp, så har du kontroll på når og hvor stiv kremen blir. Pisk først en ganske myk krem, nesten flytende. Tilsett så sukker, salt, sitronsaft og pepperrot og fortsett å piske til kremen blir stiv. Pass på så det ikke skiller seg! Kremen blir fortere stiv når det er syre i den (sitronsaften…). Sett i kjøleskapet og la den stå minst 30 minutter så pepperrotsmaken får utviklet seg skikkelig.
Kamskjellene: Skjær hvert kamskjell i 3 skiver, på langs. Dett var dett.
Så anretter du kamskjell og spekeskinkechips annenhver på en tallerken, og legger dotter av pepperrotkrem oppå. Hvis du har pepperrotkrem til overs, kan du jo sette en liten skål på bordet med restene. Skulle ikke forundre meg om noen vil ha mer….
Å finne vin til spekeskinke er ikke bare bare. Ofte ender man opp med en innmari metallisk ettersmak og kjevene krøller seg sammen. Mamma spurte på polet og fikk anbefalt denne rosévinen. Den satt! Hvis du prøver den, så lukt på den første klunken du heller opp i glasset. Jepp. Den lukter faktisk spekeskinke.
Dette ser utrolig godt ut!:)
Takk! Det ble en en kjempegod kombinasjon av smaker og teksturer.
Gratulerer!!:)
Tusen takk! 🙂