Ganske snart er det finale i SALMA-chef 2013, under Matstreif-dagene i Oslo. Lørdag 14. september, klokka 13.30, skal de tre andre finalistene og jeg stå i en scenografi som minner om den i Masterchef (er jeg blitt fortalt…), og lage den retten som fikk oss til finalen. For min del er det snakk om en fijiansk kokoda. Hvis du har fulgt bloggen og Spiselandslaget en stund, så vet du allerede dette. Beklager hvis jeg gjentar meg selv…Kan det være nerver?!
Jeg hadde lenge tenkt at jeg ville lage noe godt til bloggen fra Fiji. SALMA-chef utfordringen ga et tupp i baken på den planen og fikk meg til å endelig sette den ut i livet.
Som før fortalt, er farfaren til datteren min bosatt i Fiji (siden 1974), faren hennes er oppvokst der og farmoren hennes professor i sosialantropologi med dette øyriket (og ikke minst språket) som sitt spesialfelt. Med andre ord: Fijiøyene og Stillehavet, eller Oceania, har en helt spesiell plass i hjertet og livet til min datters familie på farssiden.
Selv har jeg fått besøke Fiji to ganger. Første gang i 2003, andre gang i 2005. Det er vel kanskje et av de mest eksotiske stedene jeg har besøkt. Ikke minst på matfronten. Så mye godt og helt nytt jeg fikk smake da jeg var der! Ting jeg aldri hadde hørt om før (som for eksempel kokoda….), og dessuten noe av den beste kinesiske og indiske maten jeg har smakt hittils i mitt liv.
O´lykke! Indisk vegetarmat, thali set lunch i hovedstaden Suva.
Omlag 45% av Fijis befolkning er indisk. Inderne ble fraktet dit som kontraktsarbeidere av britene da disse regjerte og herjet som koloniherrer på 1800-tallet. Tanken var at inderne skulle arbeide på sukkerplantasjene. De innfødte fijianerne var nemlig ikke så enkle å få til å slave for seg, så man ble nødt til å importere mer medgjørlig arbeidskraft fra andre steder. I dag er den indiske befolkningen på Fiji svært godt representert i handelsstanden og bussinesslivet, og er ansett for å være drivende gode i forretningsvirksomhet. Noen mener de er uunværlige for at Fijiansk samfunnsøkonomi i det hele tatt fungerer og holder seg på beina. Det samme gjelder for de kinesiske innvandrerne..ikke overraskende 😉 Og med seg har de sine respektive og sykt fantastiske gode matkulturer.
Kelera, datteren min og jeg i kjøkkenet til Kelera. Snart får vi palusami, rourou, dahlo, taro…og en potet- og kjøttpai for å være sikre på at vi besvimer på ei stråmatte etterpå.
Kokoda er i grunnen en overraskende lett rett til å være fijiansk. Mye av den tradisjonelle maten er ellers kraftig kost med karbohydrater i bøtter og spann. Så, råmarinert hvit fisk med lime og kokos er et avbrekk fra mye heavy kosemat med helstekte kyllinger, helstekte griser (gjerne tilberedet i en lovo, som rett og slett er en slags jordovn, eller et høl i jorda, med glødende varme steiner, gravd ned sammen med kjøttet som er pakket inn i palmeblader) potet- og kjøttpaier, corned beef, karbooverflødige rotfrukter (dahlo) og kraftige curries med ris. Jeg elsker jo alt dette og kunne spist det til frokost selv om det var 40 varmegrader, men jeg skjønner at mer normale mennesker kanskje ville synes det var herlig med bare litt frisk fisk dasket med lett lime og kokos og svale grønnsaker, når heten lå på 30 pluss store deler av døgnet og luftfuktigheten var på rundt 90%, hehehe….
Soloppgang i Oceania.
Jeg gleder meg til lørdag og til å få lage kokoda for norske ganer! Riktignok skulle den inneholdt hvit fisk med skrullete navn som mahimahi, walu eller kawakawa, men fin filet av norsk laks viser seg å passe helt ypperlig godt! Så håper jeg dommerne er enige i den påstanden…
Ved printing blir også bilder printet, med mindre man selv gjør innstillinger
Maj-Britt Aagaard 
Ganske snart er det finale i SALMA-chef 2013, under Matstreif-dagene i Oslo. Lørdag 14. september, klokka 13.30, skal de tre andre finalistene og jeg stå i en scenografi som minner om den i Masterchef (er jeg blitt fortalt…), og lage den retten som fikk oss til finalen. For min del er det snakk om en fijiansk kokoda. Hvis du har fulgt bloggen og Spiselandslaget en stund, så vet du allerede dette. Beklager hvis jeg gjentar meg selv…Kan det være nerver?!
Oppskrift på kokoda, finner du her: https://spiselandslaget.com/2013/07/02/fijiansk-kokoda-med-salmalaks/
Jeg hadde lenge tenkt at jeg ville lage noe godt til bloggen fra Fiji. SALMA-chef utfordringen ga et tupp i baken på den planen og fikk meg til å endelig sette den ut i livet.
Som før fortalt, er farfaren til datteren min bosatt i Fiji (siden 1974), faren hennes er oppvokst der og farmoren hennes professor i sosialantropologi med dette øyriket (og ikke minst språket) som sitt spesialfelt. Med andre ord: Fijiøyene og Stillehavet, eller Oceania, har en helt spesiell plass i hjertet og livet til min datters familie på farssiden.
Selv har jeg fått besøke Fiji to ganger. Første gang i 2003, andre gang i 2005. Det er vel kanskje et av de mest eksotiske stedene jeg har besøkt. Ikke minst på matfronten. Så mye godt og helt nytt jeg fikk smake da jeg var der! Ting jeg aldri hadde hørt om før (som for eksempel kokoda….), og dessuten noe av den beste kinesiske og indiske maten jeg har smakt hittils i mitt liv.
Omlag 45% av Fijis befolkning er indisk. Inderne ble fraktet dit som kontraktsarbeidere av britene da disse regjerte og herjet som koloniherrer på 1800-tallet. Tanken var at inderne skulle arbeide på sukkerplantasjene. De innfødte fijianerne var nemlig ikke så enkle å få til å slave for seg, så man ble nødt til å importere mer medgjørlig arbeidskraft fra andre steder. I dag er den indiske befolkningen på Fiji svært godt representert i handelsstanden og bussinesslivet, og er ansett for å være drivende gode i forretningsvirksomhet. Noen mener de er uunværlige for at Fijiansk samfunnsøkonomi i det hele tatt fungerer og holder seg på beina. Det samme gjelder for de kinesiske innvandrerne..ikke overraskende 😉 Og med seg har de sine respektive og sykt fantastiske gode matkulturer.
Kokoda er i grunnen en overraskende lett rett til å være fijiansk. Mye av den tradisjonelle maten er ellers kraftig kost med karbohydrater i bøtter og spann. Så, råmarinert hvit fisk med lime og kokos er et avbrekk fra mye heavy kosemat med helstekte kyllinger, helstekte griser (gjerne tilberedet i en lovo, som rett og slett er en slags jordovn, eller et høl i jorda, med glødende varme steiner, gravd ned sammen med kjøttet som er pakket inn i palmeblader) potet- og kjøttpaier, corned beef, karbooverflødige rotfrukter (dahlo) og kraftige curries med ris. Jeg elsker jo alt dette og kunne spist det til frokost selv om det var 40 varmegrader, men jeg skjønner at mer normale mennesker kanskje ville synes det var herlig med bare litt frisk fisk dasket med lett lime og kokos og svale grønnsaker, når heten lå på 30 pluss store deler av døgnet og luftfuktigheten var på rundt 90%, hehehe….
Jeg gleder meg til lørdag og til å få lage kokoda for norske ganer! Riktignok skulle den inneholdt hvit fisk med skrullete navn som mahimahi, walu eller kawakawa,
men fin filet av norsk laks viser seg å passe helt ypperlig godt! Så håper jeg dommerne er enige i den påstanden…
Ved printing blir også bilder printet, med mindre man selv gjør innstillinger
Lik dette: