(Bildene i dette innlegget er mine egne, tatt fra da vi testet en av oppskriftene i boka som omtales)
365 dager i året skal du finne noe å putte i brødsaksa. Både i din egen, og kanskje i familiens. Det er ikke bestandig like lett å bestemme seg for hva eller hvordan. Tilbudene er mange, og rådene fra sånne som meg likeså. Kanskje får du prestasjonsangst? Føler deg overrumplet? Eller er du ganske god på kjøkkenet, men drittlei av å finne opp kruttet hver bidige dag? Andreas Viestads nye kokebok Noe godt hver dag, tar akkurat denne problemstillingen (hvis det kan kalles et reelt problem…) til etterretning. Han gir oss akkurat det han sier: Noe godt hver dag. Mer enn 365 oppskrifter, på alt fra hjemmelaget vaniljeyoghurt og frokostblanding, til kraft og rødbetsuppe.
Ikke nødvendigvis noe stort og flott, snarere tvert imot: noe jordnært og ganske enkelt, men som likevel «gir hverdagen en verdighet», som Viestad selv sier i boka.
Viestad har fått familie, og har kanskje som oss andre av hans generasjon innsett hva «tidsklemme» og «småbarnsliv» innebærer i praksis. Dette bærer Noe godt hver dag også preg av både i tekstene, råvarevalg, tilnærmingsmåten til mat generelt (la oss kalle det matfilosofi) og tilberedningsmetodene. Fotografiene til Viestads evig trofaste makker Mette Randem følger den samme nye linjen, og bildene er deilig «hverdagslige», ikke-stylet, ikke-foto-shoppet-i-hjel og så naturlige de kan bli uten at man mister appetitten. Det enkle i dem forhindrer slett ikke munnvann. Her er mye å bli fristet av!
Viestad er ikke den første på kokebokmarkedet til å skifte toneleie. Det kan se ut som en trend de siste par årene at tidligere superkule gutter med skarp penn og briljans på kjøkkenet, nå er blitt mer jordnære gubber, innhentet og tøylet en smule av A4-livets glæder… De har fått babybæsj under neglene og poser under øya, ikke nødvendigvis som følge av vinsmaking, men som følge av nattevåk og grytidlige morgener foran NRK Supers aller tidligste sendinger. Ettermiddager med rusling i delikatessebutikker er byttet ut med kappgang på supern. Gåselever og trøffler er byttet ut med leverpostei og tøffler. Samtidig er kvalitetsbevisstheten inntakt, med økt fokus på kortreist, økologisk og bærekraftig mat. Sånn er det når unga inntar scenen og man plutselig begynner å bry seg om de oppvoksende generasjoners ve og vel. Hvis vi skal være råflotte kan vi kalle det et lite paradigmeskifte i kokebokmarkedet, og Viestad er med på dette. Jeg ønsker det hjertlig velkommen!
Noe godt hverdag en en ujålete og inspirerende kokebok. Mange av tipsene og oppskriftene frembringer ofte et «visste jeg vel!» hos undertegnede, men så er det jo også slik at man ofte skrinlegger det åpenbare når man selv skal finne på noe å spise, fordi man vil flotte seg litt. Men som sagt: Trenger man egentlig finne opp kruttet ved komfyren hver bidige dag? Niks! Og skulle man likevel få lyst på større utfordringer, så finnes de også i boka. Her er både oppskrift på hjemmelagede kremoster og emulsjonssauser, hvis pasta med brokkoli blir for lavterskel.
Så hvorfor ikke lage bakt potet igjen, for eksempel? Er jo helt knall, og dødslett. Ganske rimelig er det også. Med rømme- og hvitløksdressing, stekt bacon og bakt paprika. Herregud, det er så innlysende en digg rett at man blir helt flau på egne vegne for ikke å lage det oftere. Slike små vekkelser finnes det mange av i Noe godt hver dag. Jeg ba datteren min på 9 år lese i boka og finne noe hun hadde lyst på. Etter 30 minutters konsetrert lesning, konkluderte hun med at det var en vanskelig oppgave: det måtte da være minst 300 retter i den kokeboka, sa hun…
Men det ble bakt potet, altså. Til fredagskosen som vi nordmenn jo holder hellig. Det smakte deilig og var akkurat på sin plass som hjemmelaget junk food/harrymat (Viestads uttrykk).
Vanlige potitter klint inn med olje, krydder, urter og salt. Stekt i ovnen 30-40 minutter. Servert med sprøstekt bacon og en rømmebassert dressing med masse hvitløk. Bingo! Skal du ha en rødvin til vil jeg på det varmeste anbefale Serego Alighieri, Masi, 2010. Den fikk jeg av min gode venn Yngve, og den skulle egentlig spares til en fjongere middag for oss to, men den ble altså knerta til de bakte potetene med rømme og det var BINGO! Sorry, Yngve…
Trenger du en kokebok som kan ligge i et hjørne på kjøkkenbordet, en kokebok til å bla i under frokosten for å finne inspirasjon til middagen seinere den tirsdagen, kan du unne deg Viestads nyeste. Så får du noe godt hver dag, ganske sikkert.
Ved printing blir også bilder printet, med mindre man selv gjør innstillinger
Maj-Britt Aagaard 
(Bildene i dette innlegget er mine egne, tatt fra da vi testet en av oppskriftene i boka som omtales)
365 dager i året skal du finne noe å putte i brødsaksa. Både i din egen, og kanskje i familiens. Det er ikke bestandig like lett å bestemme seg for hva eller hvordan. Tilbudene er mange, og rådene fra sånne som meg likeså. Kanskje får du prestasjonsangst? Føler deg overrumplet? Eller er du ganske god på kjøkkenet, men drittlei av å finne opp kruttet hver bidige dag? Andreas Viestads nye kokebok Noe godt hver dag, tar akkurat denne problemstillingen (hvis det kan kalles et reelt problem…) til etterretning. Han gir oss akkurat det han sier: Noe godt hver dag. Mer enn 365 oppskrifter, på alt fra hjemmelaget vaniljeyoghurt og frokostblanding, til kraft og rødbetsuppe.
Ikke nødvendigvis noe stort og flott, snarere tvert imot: noe jordnært og ganske enkelt, men som likevel «gir hverdagen en verdighet», som Viestad selv sier i boka.
Viestad har fått familie, og har kanskje som oss andre av hans generasjon innsett hva «tidsklemme» og «småbarnsliv» innebærer i praksis. Dette bærer Noe godt hver dag også preg av både i tekstene, råvarevalg, tilnærmingsmåten til mat generelt (la oss kalle det matfilosofi) og tilberedningsmetodene. Fotografiene til Viestads evig trofaste makker Mette Randem følger den samme nye linjen, og bildene er deilig «hverdagslige», ikke-stylet, ikke-foto-shoppet-i-hjel og så naturlige de kan bli uten at man mister appetitten. Det enkle i dem forhindrer slett ikke munnvann. Her er mye å bli fristet av!
Viestad er ikke den første på kokebokmarkedet til å skifte toneleie. Det kan se ut som en trend de siste par årene at tidligere superkule gutter med skarp penn og briljans på kjøkkenet, nå er blitt mer jordnære gubber, innhentet og tøylet en smule av A4-livets glæder… De har fått babybæsj under neglene og poser under øya, ikke nødvendigvis som følge av vinsmaking, men som følge av nattevåk og grytidlige morgener foran NRK Supers aller tidligste sendinger. Ettermiddager med rusling i delikatessebutikker er byttet ut med kappgang på supern. Gåselever og trøffler er byttet ut med leverpostei og tøffler. Samtidig er kvalitetsbevisstheten inntakt, med økt fokus på kortreist, økologisk og bærekraftig mat. Sånn er det når unga inntar scenen og man plutselig begynner å bry seg om de oppvoksende generasjoners ve og vel. Hvis vi skal være råflotte kan vi kalle det et lite paradigmeskifte i kokebokmarkedet, og Viestad er med på dette. Jeg ønsker det hjertlig velkommen!
Noe godt hverdag en en ujålete og inspirerende kokebok. Mange av tipsene og oppskriftene frembringer ofte et «visste jeg vel!» hos undertegnede, men så er det jo også slik at man ofte skrinlegger det åpenbare når man selv skal finne på noe å spise, fordi man vil flotte seg litt. Men som sagt: Trenger man egentlig finne opp kruttet ved komfyren hver bidige dag? Niks! Og skulle man likevel få lyst på større utfordringer, så finnes de også i boka. Her er både oppskrift på hjemmelagede kremoster og emulsjonssauser, hvis pasta med brokkoli blir for lavterskel.
Så hvorfor ikke lage bakt potet igjen, for eksempel? Er jo helt knall, og dødslett. Ganske rimelig er det også. Med rømme- og hvitløksdressing, stekt bacon og bakt paprika. Herregud, det er så innlysende en digg rett at man blir helt flau på egne vegne for ikke å lage det oftere. Slike små vekkelser finnes det mange av i Noe godt hver dag. Jeg ba datteren min på 9 år lese i boka og finne noe hun hadde lyst på. Etter 30 minutters konsetrert lesning, konkluderte hun med at det var en vanskelig oppgave: det måtte da være minst 300 retter i den kokeboka, sa hun…
Men det ble bakt potet, altså. Til fredagskosen som vi nordmenn jo holder hellig. Det smakte deilig og var akkurat på sin plass som hjemmelaget junk food/harrymat (Viestads uttrykk).
Vanlige potitter klint inn med olje, krydder, urter og salt. Stekt i ovnen 30-40 minutter. Servert med sprøstekt bacon og en rømmebassert dressing med masse hvitløk. Bingo! Skal du ha en rødvin til vil jeg på det varmeste anbefale Serego Alighieri, Masi, 2010. Den fikk jeg av min gode venn Yngve, og den skulle egentlig spares til en fjongere middag for oss to, men den ble altså knerta til de bakte potetene med rømme og det var BINGO! Sorry, Yngve…
Trenger du en kokebok som kan ligge i et hjørne på kjøkkenbordet, en kokebok til å bla i under frokosten for å finne inspirasjon til middagen seinere den tirsdagen, kan du unne deg Viestads nyeste. Så får du noe godt hver dag, ganske sikkert.
Ved printing blir også bilder printet, med mindre man selv gjør innstillinger
Lik dette: