Hjemmelaget pasta

Så fikk jeg endelig somlet meg til å skaffe en sånn: Pastamaskin!
Det har selvfølgelig vært en blytung skam å bære, det faktum at jeg ikke har mekket min egen pasta fra scratch, men som mange andre er jeg også bittelitt redd for enkelte teknikker på kjøkkenet. Jeg tar dem med det største alvor, ganske enkelt fordi jeg er redd for å mislykkes og stiller høye krav til resultatet.

Alle fryktinngytende sagn om pastadeig som setter seg fast i maskinen, som revner, tørker ut, går i oppløsning, blir en grøt i kokevannet, at det tar tusen år å lage det….disse skrekkhistoriene fra kjøkken over hele kloden, har brent seg fast på netthinnen, og hindret meg fra å utvikle meg på det jeg egentlig elsker mest og gjør best: Mat!

Jeg vet at mange har det som meg når det kommer til hjemmelaget pasta, og derfor er det en glede å kunne fortelle at det ække så farlig som de sier!! Du får det til!!

Jeg tok et lite kurs på et par timer hos fantastiske Via Italia på Mathallen i Oslo, og det var en god investering. Deilig å bli holdt i hånden av en italiensk ekspert første gang man skulle forme egen farfalle.

Et par grunnleggende ting om pastadeig:

Pastadeig som skal kjøres gjennom pastamaskin, bør lages på hvetemel. (Altså til pastatyper som linguine, tagliatelle, ravioli, spaghetti, farfalle….deiger som skal kjevles veldig tynne før de formes til artige ting.)
Du bør bruke et godt italiensk Tipo «00» mel, fordi det enklere tar opp mer fuktighet, og fordi det inneholder mer gluten som gjør det lettere å få riktig smidig konsistens på deigen.
I deig med «00»-mel bruker du kun egg som eneste væske.

I pastadeig laget på durumhvete, derimot, bruker du ikke egg, men vann. Pastadeig laget på durumhvete egner seg dårligere til å bli kjørt gjennom maskin (den er himla elastisk og kan være mer klissete…), og egner seg derfor best til pastatyper der man ikke trenger tynne blad av pasta. For eksempel orecchiette, lasagneplater, casarecce, campanelle.

Ingredienser til én middagsporsjon med pasta:

* 100 g tipo «00» mel

* 1 egg

* Ei lita klype salt

Fremgangsmåte:

Sikt melet i en liten haug på bordet, eller i en bolle, og lag en grop i midten der du kan knekke egget.

Med en gaffel begynner du å dra inn og gni inn melet fra sidene og inn i egget. Pass på så egget ikke renner ut av melhaugen og utover på bordet.

Det kan hende du trenger litt mer eller mindre mel. Det kommer an på hvor stort egget er.

Integrer så mye mel du klarer i egget, til du har en deig du kan kna lenge uten at den smuldrer seg opp eller klistrer seg fast i hendene dine.

Så skal det knas, og det er viktig at det gjøres med fynd og klem. Jeg knar minst 10 minutter for hånd, og da sparer jeg ikke på kruttet! Jeg er sliten i armer og rygg etterpå. Dra godt i deigen, brett og klem sammen igjen, og la glutenet i melet få en reell sjanse til å våkne opp og gjøre jobben sin.

Så skal deigen hvile i 30 minutter på benken. Den skal være dekket av plast for å ikke tørke ut. Jeg legger deigen i en plastpose. Da er den perfekt smidig og myk når de 30 minuttene har gått.

Den ferdig uthvilte deigen skal så gjennom pastamaskinen. Begynn på trinn 1, og avanser ett trinn for hver runde deigen går igjennom maskinen.

Du trenger ikke gå helt opp til øverste trinn. Det viktigste er å følge med på hvor tynn deigen din er blitt. Den trenger ikke være gjennomsiktig… Jeg kommer som regel til trinn 7 på min maskin, og da er den perfekt tynn.

Så lager du ønskede pastaformer, for eksempel tagliatelle, som alle fornuftige pastamaskiner har mulighet for å hjelpe deg med. Det er lurt å drysse litt mel på det ferdige resultatet, så det ikke kleber seg sammen og gir deg et nervesammenbrudd.

Duggfrisk tagliatelle trenger bare 2-3 minutter i godt saltet fosskokende vann før den er ferdig. Skal du ikke spise den med en gang? Da kan du la den tørke på benken, og så oppbevare den et par dager i kjøleskapet.

Servér for eksempel med kremet spinat, hvitløk og masse deilig pecorino. Oppskrift finner du her!