Så hva har man der inne i mandagskjøleskapet? En snerpete osteskalk, kanskje? En salamiskive som krøller seg sjenert i det ene hjørnet fordi pakken ikke har vært lukket skikkelig? Egg og kaviar? Noe grønt..vent litt…hva er dette for noe…? Kan ikke huske å ha laget dette noen gang…Hvorfor har det pels, og hva er den lyden det lager…?
Men så har man jo alltids spaghetti i et annet skap. En venn i nøden, alltid! Og kanskje har man noe hvitløk også? En sitron? Et glass ansjoser som man kjøpte etter å ha leste oppskrifter på denne bloggen for et par uker tilbake. Kapers, jada, kapers har man da visserligen også…Og noen ruccolablader som venter utålmodig på å bli brukt opp før all livsgnist går ut av dem. Og på toppen av det hele har man dessuten en chili, riktignok ganske tørr og skrukkete, men likevel med noe som kan minne om temperament innerst inne.
Det finnes nesten ingen grenser for hva man kan blande med kokt spaghetti og få noe etanes ut av. Den aller enkleste pastaretten jeg kan forestille meg (som ikke er spaghetti med ketsjup…som forøvrig ikke er en rett, men et uhell..), er spaghetti aglio e olio, som rett og slett er spaghetti med haugevis av hvitløk stekt i en god olivenolje, og med rød pepper eller noe chili. Den er like kjapp som den er velsmakende, og uten tvil genial i all sin enkelhet. Tilsetter du bare et par ting til, så blir den enda bedre og kan nesten serveres som en lunsjrett neste gang du har gjester, uten at du rødmer.
Denne oppskriften jeg deler med dere her, har jeg engang fått overlevert muntlig av en venninne, som jeg tror hadde sett Jamie Oliver lage den. Da blir det litt som i hviskeleken: Når en stakkar i siste instans skal gjengi hva som ble sagt i første, så mangler det kanskje et og annet element, eller så er det blitt lagt til en hel del. Dette er en pastarett med en oljebasert saus, så her kan du gjerne klinke til med en god ekstra virgin olivenolje hvis du har.
Ingredienser 2 porsjoner:
* 150-200 g spaghetti
* 5 hvitløksfedd, grovhakket
* 2 ts kapers
* 2 ansjosfileter, finhakket
* 1 rød chilli, finhakket
* Skallet fra 1/2 sitron
* Saften fra den samme sitronen du kledde naken
* 2 store never ruccola
* Rikelig med god olivenolje
Fremgangsmåte:
Begynn med å koke spaghettien. Mens den koker, lager du det andre.
I en stekepanne heller du oljen, og sender med en gang hvitløk og chili på en svømmetur oppi her.
De skal varmes opp sammen med oljen og dele raust av sitt indre liv. Når det begynner å boble i hvitløk og chili (det er viktig at det ikke blir brunt!), tilsetter du finrevet sitronskall, finhakket kapers og ansjos og steker på middels varme i ett til to minutter.
Tilsett saften fra den halve sitronen. Fres kjapt, men trekk så pannen vekk fra plata.
Når spaghettien er ferdig kokt (al dente, al dente, al dente), heller du av vannet og har den oppi pannen til «sausen» og godsakene, sammen med ruccolaen. Salte og pepre rundhåndet. Oljen trenger nok syre og salt for å ikke bli for tung.
Bland alt sammen godt sammen og riv parmesan over helt til slutt. Spis og vær glad.
Ved printing blir også bilder printet, med mindre man selv gjør innstillinger
Maj-Britt Aagaard 
Så hva har man der inne i mandagskjøleskapet? En snerpete osteskalk, kanskje? En salamiskive som krøller seg sjenert i det ene hjørnet fordi pakken ikke har vært lukket skikkelig? Egg og kaviar? Noe grønt..vent litt…hva er dette for noe…? Kan ikke huske å ha laget dette noen gang…Hvorfor har det pels, og hva er den lyden det lager…?
Men så har man jo alltids spaghetti i et annet skap. En venn i nøden, alltid! Og kanskje har man noe hvitløk også? En sitron? Et glass ansjoser som man kjøpte etter å ha leste oppskrifter på denne bloggen for et par uker tilbake. Kapers, jada, kapers har man da visserligen også…Og noen ruccolablader som venter utålmodig på å bli brukt opp før all livsgnist går ut av dem. Og på toppen av det hele har man dessuten en chili, riktignok ganske tørr og skrukkete, men likevel med noe som kan minne om temperament innerst inne.
Det finnes nesten ingen grenser for hva man kan blande med kokt spaghetti og få noe etanes ut av. Den aller enkleste pastaretten jeg kan forestille meg (som ikke er spaghetti med ketsjup…som forøvrig ikke er en rett, men et uhell..), er spaghetti aglio e olio, som rett og slett er spaghetti med haugevis av hvitløk stekt i en god olivenolje, og med rød pepper eller noe chili. Den er like kjapp som den er velsmakende, og uten tvil genial i all sin enkelhet. Tilsetter du bare et par ting til, så blir den enda bedre og kan nesten serveres som en lunsjrett neste gang du har gjester, uten at du rødmer.
Denne oppskriften jeg deler med dere her, har jeg engang fått overlevert muntlig av en venninne, som jeg tror hadde sett Jamie Oliver lage den. Da blir det litt som i hviskeleken: Når en stakkar i siste instans skal gjengi hva som ble sagt i første, så mangler det kanskje et og annet element, eller så er det blitt lagt til en hel del. Dette er en pastarett med en oljebasert saus, så her kan du gjerne klinke til med en god ekstra virgin olivenolje hvis du har.
Ingredienser 2 porsjoner:
* 150-200 g spaghetti
* 5 hvitløksfedd, grovhakket
* 2 ts kapers
* 2 ansjosfileter, finhakket
* 1 rød chilli, finhakket
* Skallet fra 1/2 sitron
* Saften fra den samme sitronen du kledde naken
* 2 store never ruccola
* Rikelig med god olivenolje
Fremgangsmåte:
Begynn med å koke spaghettien. Mens den koker, lager du det andre.
I en stekepanne heller du oljen, og sender med en gang hvitløk og chili på en svømmetur oppi her.
De skal varmes opp sammen med oljen og dele raust av sitt indre liv. Når det begynner å boble i hvitløk og chili (det er viktig at det ikke blir brunt!), tilsetter du finrevet sitronskall, finhakket kapers og ansjos og steker på middels varme i ett til to minutter.
Tilsett saften fra den halve sitronen. Fres kjapt, men trekk så pannen vekk fra plata.
Når spaghettien er ferdig kokt (al dente, al dente, al dente), heller du av vannet og har den oppi pannen til «sausen» og godsakene, sammen med ruccolaen. Salte og pepre rundhåndet. Oljen trenger nok syre og salt for å ikke bli for tung.
Bland alt sammen godt sammen og riv parmesan over helt til slutt. Spis og vær glad.
Ved printing blir også bilder printet, med mindre man selv gjør innstillinger
Lik dette: