Det går votter og vinter mellom hver gang jeg spiser biff, men når jeg endelig gjør det, så får biffen skinne i all sin glans på tallerkenen. Da trenger jeg egentlig ikke så my stæsj oppå og rundt kjøttet, så lenge kjøttet er bra. Og bra var denne entrecôten! Så da ble det ganske enkelt noen skiver brie på biffen, en dott med ruccula oppå der igjen og knasende sprø potegullflak helt øverst.
Det. Ble. Innmari godt!!
Hvis du er glad i blåmuggost, er det også helt prima på biff, synes jeg. (Biff med blåmuggost finner du forresten en oppskrift på her! )
Alle typer grønn salat er godt ved siden av, men ruccula med sin sennepssmak er min favoritt. Jeg skviser bittelitt sitronsaft og god olivenolje over kjøtt og salat like før servering, og et ekstra dryss med salt og pepper før jeg legger potetgull på toppen. Naughty but nice. Det gir deilig knas sammen med mørt, saftig kjøtt og smeltet ost.
En annen genial ting sammen med biff, er chimichurri. En kald urtesaus fra Sør-Amerika, med hvitløk, rødvinseddik og litt chili. Nydelig på rødt kjøtt, men faktisk også på stekt fisk og kylling. Oppskrift finner du her!
Hvis du var så flink og lur at du plukket og tørket sopp i fjor høst, så har jeg en perfekt oppskrift på bifftilbehør med kremet sopp og trøffel her! Som følge får du stekte poteter med andefett. Mums!
Ellers er det selvfølgelig alltid plass til en ekte, hjemmelget béarnsaise når biffen banker på kjøkkendøra. Oppskriften min på béarnaise finner du her!
Så i dag ble det ingen oppskrift av det vanlige slaget hos meg, men et aldri så lite biffbonanza! Jammen godt at det ikke var mer som skulle skrives akkurat nå. Jeg ligger nemlig som en stor sandsekk og gisper etter luft etter biffen med brie (riktignok med et fornøyd smil rundt munnen)
Knallgodt, men ikke hverdagskost. Og kanskje akkurat derfor blir det så ekstra godt, når det ikke går inflasjon i biffene? Jeg tror det.
Jepp, det med inflasjon gjelder egentlig det meste… mat generelt smaker mye bedre når en ikke har for mye, og gleder seg til neste gang en skal spise. (eks. når en prøver å gå ned noen kilo… 😉 ) Da er alt godt, selv knekkebrød med brunost blir en «høydare» når en ikke får spise ubegrenset av det. Rare greier.
Men det å «hegne» seg (altså ikke overdrive) er vanskelig i dag når tilgangen på alt er tilstede hele tiden.
Og ser man på smågodtsalget nå om dagen, så er det visst det folk har tenkt å leve av fremover…
Ellers må jeg tilføye at du har mange fine oppskrifter og bilder, jeg synes det er en førnøyelse å lese 🙂
Vet Matias at han er heldig?? 😉
Så sant, så sant Inger Anne 🙂
Og joda, Matias vet å behandle kokka pent. Jeg føler meg også minst like heldig 😉