Safranrisotto med chorizo og fennikel

På en måte er risotto med safran alle risottoers mor. Manges forelskelse i risotto oppstår for første gang når de smaker en klassisk italiensk Risotto alla Milanese til osso bucco. Den gule, kremede risen opp mot saftige, møre kalveskanker kokt med vin og/eller tomat, er helt uslåelig. Men også i Hellas har de risottoris. Litt mindre kjent for folk flest. Man har faktisk iverksatt et EU-støttet program for å få europeere til å åpne øynene for bærekraftig, europeisk dyrket ris gjennom det såkalte Rice Up!  Risen har på en måte kommet hjem i Europa, ved å dyrkes i Hellas. Det var hit den første gang kom, bragt frem i fotsporene etter Aleksander den store´s felttog i India.

Akkurat som mange forbinder risottoris med Italia, er det mange som kanskje først og fremst assosierer smaken av safran med fisk og skalldyr. Man har fått spansk paella med safran, eller fransk fiskesuppe med safran, og det har festet seg. Men dette eksklusive krydderet passer altå utrolig godt til kjøtt også, og derfor laget jeg safranrisotto til de litt hotte chorizopølsene mine. Jeg toppet det hele med stekt fennikel, hvis milde anissmak også går som hånd i hanske med safran og chorizoens spanske paprikasmak. Åååå det ble himla godt, ja. Bare fargene, med de dypt røde pølsene mot knallgul ris…Munnvannet går før man får sukk for seg.

_________________________________________________

Ingredienser 4 porsjoner

1 løk, finhakket

2 hvitløksfedd, finhakket

400 g risottoris

1 god klype safran

2 dl hvitvin

1,5 l varm hønsekraft eller buljong

100 g parmesan

1 ss smør

1 fennikel, i skiver

Gode pølser

_____________________________________________________

Stek finhakket løk og hvitløk i olivenolje på middels varme til løken er myk. Pass på at de ikke får farge. Tilsett ris og safran og la det surre med et minutt mens du rører. Hell på hvitvin og la alkoholen fordampe mens du rører. En italiensk kokk fortalte meg engang at safranen skal tilsettes helt til slutt for å beholde antioksidantene i den. Jeg vet ikke om han kom med den infoen for å prøve å imponere meg, men personlig liker jeg å la safranen være med fra børjan. Det gir risottoen dypest gulfarge. Finn antioksidantene dine et annet sted, du.

Hell på kraft så det akkurat står litt over risen, og la den få surre på middels til svak varme mens den absorberer væsken. Når den har drukket nesten alt, heller du på en ny omgang med kraft. Du trenger ikke røre hele tiden, men la varmen være såpass lav at det ikke brenner seg fast mens det står og småputrer. Rugg litt på gryta innimellom og rør forsiktig. Riskornene skal helst ikke røres i stykker. Et sted underveis, ca halvveis, tilsetter du safranen og væsken den har ligget i til gryta, og rører det godt inn.

Fortsett å la risen drikke i posjoner til all væsken er brukt opp. Rør inn parmesan og smør helt til slutt.

Fennikelskivene stekes i olivenolje til de er ganske møre og har fin farge på begge sider. Det samme gjelder for pølsene.

Hell gjerne risottoen på et stort fat og plant pølser og stekt fennikel hist og pist på toppen.  Et ekstra riv med parmesan er selvfølgelig aldri gæærnt.

Innlegget er skrevet som del av et samarbeid med Rice Up!