Åh, nå er jeg så ivrig at fingrene ikke kan gå raskt nok over tastaturet. For her har jeg en dessert til dere som er så lett (altså enkel – ikke «light»…), men samtidig er så god at den er jevnbyrdig med en hvilken som helst ostekake. Den inneholder noe av det beste jeg vet om: Søtet kremost med vanilje, jordbær og knuste kjeks.
Å dekonstruere en ostekake har mange gjort lenge. Det er ingen sak. Haken ved det, er at ostekake blir så lett å lage at man lager den oftere enn man kanskje burde…Men drit i det akkurat nå. Vi er langt inn i bikinisesongen og har slått oss til ro med vår egen skrott for lenge siden, ikke sant?
La oss si at du får relativt uventet besøk på ferie, for eksempel på hytta. Du har endelig senkede skuldre, klarer å lese mer enn tre sider i en roman sammenhengende, og barna har innfunnet seg med at internettet er ikke-eksisterende og at de må klatre i trær, gå på flåttjakt på bikkja og seg selv eller bade hvis det skal bli gøy fra nå av. Du får en sms fra en bekjent. «Hei! Er dere på hytta? Vi er i området akkurat nå, på vei til ferie. Lyst på besøk om en halvtimes tid? Klem så lenge!» Smilefjes. Sol. Smilefjes med harry solbriller. Svart firkant med spørsmålstegn inni. (Sistnevnte emoji-feil gjør meg paranoid. For hva skjuler seg bak det spørsmålstegnet? Det får vi aldri vite med mindre vi spør. Og det gjør man ikke. «Bare én ting før jeg henter kaffen: Hva slags emoji satte du inn her, egentlig? Jeg har den ikke i mitt emoji-arsenal, og jeg får ikke sove i natt hvis jeg ikke vet hva det betyr.»)
Lyst på besøk? Selvfølgelig! Så inn i hampen lyst. Hvor jeg la jeg bokmerket? Og maskaraen.
«Gå og rydd stua, barn. Den ser ut som et bomba loppemarked .»
Jeg får ofte høre at jeg er unorsk. Kan hende det stemmer på de fleste områder, men når det kommer til uventet besøk/bare slenge innom venner i hytt og pine, er det ingen som er norskere enn meg. Jeg hater det. Med uventet besøk, mener jeg besøk som ikke er meldt inn og besvart av meg minimum to timer innen ankomsttid. Mange spør: Hva gjør du når du får uventet besøk? De vil selvfølgelig ha tips til hva man serverer. Min oppskrift er: Ikke åpne døra, vær musestille, legg deg på gulvet så ingen oppdager at du sitter og piller deg i nesa og spiser potetgull med ost og løk på høylys dag.
Alternativ nr.2 er denne herligheten av kremostglasur med vaniljesmak, søte jordbær, balsamico og kjekskrumler 🙂
____________________________________________________
Ingredienser til 4 personer, (der minst 2 av dem er kommet uanmeldt, dog uten onde hensikter)
1 kurv jordbær, blåbær eller bringebær (eller alle på en gang)
4 rause ss kremost naturell
2 ss rømme
1 vaniljestang (evt. 1 liten ts vaniljesukker eller noen dråper vaniljeessens)
2 ss melis
5 gjendekjeks eller digestivekjeks
noen dråper balsamico
spiselige blomster til pynt, f.eks hundekjeks som vokser vilt i naturen
__________________________________________________________
Vask jordbærene og la dem renne godt av. Fjern stilkene og del bærene i to.
Bland kremost, rømme, frøene fra vaniljestangen og melis godt sammen til en glatt krem. Smør ostekremen jevnt utover en stor en tallerken. Fordel jordbærene på ostekremen, drypp over litt balsamico og dryss knuste kjekssmuler over. Pynt med de spiselige blomstene helt til slutt.
Sett fatet midt på bordet og gi alle en skje hver. Sharing is caring!
Tips: Jeg bruker Gjendekjeks fordi smaken av disse minner meg om barndommens sommere. Du kan selvfølgelig bruke digestive, havrekjeks, bixit, kornmo eller andre kjeks du har får hånden. Har du ikke kremost? Bruk bare rømme eller evt. kesam/skyr/kvarg. Smak til med litt mer melis. Vaniljeyoghurt går også fint. Blir ikke helt det samme, men blir godt! Hovedtanken er uansett at denne tallerkenen oser av sommer. Og det gjør den med jordbær og spiselige blomster 🙂
Maj-Britt Aagaard 
Jeg ble så glad da jeg så at hundekjeks var en spiselig blomst, ettersom det vokser mye av det der jeg ferierer nå. Min svigersønn hevder imidlertid at planten er giftig og at Helsenorge.no anbefaler kontakt med Giftinformasjonen ved større inntak. Selv leser jeg andre steder at den har vært brukt medisinsk og er i slekt med gulrot og pastinakk. Faren er visst heller at den kan forveksles med de svært giftige plantene giftkjeks og hundepersille. Da ble jeg plutselig litt i tvil om hva som egentlig vokser der jeg er. Jeg bare nevner det, sånn i tilfelle……Jeg har faktisk aldri hørt om de to andre sortene. Har du? Roser er iallfall trygt, for de som har det. Forøvrig elsker jeg oppskriftene dine og all inspirasjon.
Vennlig hilsen Britt
Hei Britt 🙂 Takk for melding. Ja, man skal virkelig holde tungen rett i munnen og vite hva man plukker og spiser av ville vekster. Jeg fikk vite at hundekjeks var spiselig i en artikkel i DN eller VG Helg (husker ikke hvilken). Akkurat som deg ble jeg så glad da jeg så det, for de vokser overalt der hytta ligger. Og ingen av oss ble altså dårlige etter å ha spist dem. Det kommer stadig vekk nye og gode bøker om spiselige vekster og blomster, så det burde være enkelt nok å orientere seg. men som sagt: jeg er meeeget forsiktig, og i grunnen ganske paranoid med tanke på å komme i skade for å servere noe som er giftig. En riktig god sommer til deg og dine! 🙂