Pesto: Ahhh, uvurderlig! Den italienske kalde urtesausen som kan brukes til nesten alt. Varianten de fleste av oss kjenner best, pesto alla genovese, har sitt utspring i Genova nord i Italia. Denne består som kjent av basilikum, pinjekekjerner, olivenolje, parmesan (eller pecorino) og hvitløk. Navnet pesto (uttales pestå på italiensk), kommer fra ordet pestâ, som er en genovesisk variant av det italienske ordet pestare, som betyr å hamre. Ja, for man skal jo egentlig hamre, eller knuse, sammen ingrediensene i en morter når man lager pesto. Selv bruker jeg en liten foodprosessor/matmølle. Da går det i en fei for et travelt norsk fruentimmer. En italiener vil kanskje mene at knivbladene ødelegger urtene, men det kommer aldri til å smake vondt selv om du dropper å bruke morter. Jeg lover på tro og ære. Det smaker dødsgodt!
Så, pesto er altså en litt mer generell betegnelse på hva som helst som er hamret sammen. Det er med andre ord helt innafor å kalle det for en pesto, selv om det inneholder alle andre ingredienser enn den fra Genova. Du skal ikke skjems for din pesto! Du trenger ikke si at det er «en slags pesto», og så rødme. Det er en pesto, så lenge du har hamret ingrediensene sammen. Hva så med det jeg har kjørt sammen med knivblader i en matmølle…? Æsj, ikke vær så pirkete! Gammel fransk har også ordet i sitt vokabular, og i dialekten fra området Occitan i Provence (ja, det er der de deilige velværeproduktene med lavendel kommer fra ), har de ordet pistou som betyr…hamret!
Uansett, så er min pesto denne gangen en skikkelig godsak med mandel og mynte som hovedingredienser. Den passer selvfølgelig perfekt til de meste av kjøtt, fisk og grønnsaker, og selv brukte jeg den på en helt nydelig kveitekotelett fra fiskebutikken Georg A. Nilsen på Majorstua. Bare legg kveitekoteletten i en ildfast form med litt olivenolje, noen cherrytomater, kapers og et par sitronskiver. Salte litt og pepre godt, og klatt pestoen godt rundt omkring.
Stek i ovnen på 200 C i ca 13–15 minutter, alt ettersom hvor tjukk koteletten er. Pass på å ikke oversteke kveita! Den blir fort tørr.
Og her er oppskrift på pesto 🙂
_________________________________________________________________________
Ingredienser
1 stor neve frisk mynte (ca 30 g)
30 g mandler
20 g parmesan
1 stort hvitløksfedd
1 toppet ts kapers
1/2 – 1 dl olivenolje, (gjerne en litt kraftig type, ekstra virgin)
grovkvernet sort pepper
1/2 grønn chili, hvis du vil
________________________________________________________________________
Ha alle ingerdienser i en stor morter og hamre løs 🙂 Eller gjør som meg: ha alt sammen i en foodprosessor eller matmølle og kjør det til en pesto. Spe med oliivenolje til du har ønsket konsistens (jeg laget denne litt tykk), og smak til med salt og pepper til slutt. Gjerne en skvis sitron også.
Ved printing blir også bilder printet, med mindre man selv gjør innstillinger
Maj-Britt Aagaard 
Pesto: Ahhh, uvurderlig! Den italienske kalde urtesausen som kan brukes til nesten alt. Varianten de fleste av oss kjenner best, pesto alla genovese, har sitt utspring i Genova nord i Italia. Denne består som kjent av basilikum, pinjekekjerner, olivenolje, parmesan (eller pecorino) og hvitløk. Navnet pesto (uttales pestå på italiensk), kommer fra ordet pestâ, som er en genovesisk variant av det italienske ordet pestare, som betyr å hamre. Ja, for man skal jo egentlig hamre, eller knuse, sammen ingrediensene i en morter når man lager pesto. Selv bruker jeg en liten foodprosessor/matmølle. Da går det i en fei for et travelt norsk fruentimmer. En italiener vil kanskje mene at knivbladene ødelegger urtene, men det kommer aldri til å smake vondt selv om du dropper å bruke morter. Jeg lover på tro og ære. Det smaker dødsgodt!
Så, pesto er altså en litt mer generell betegnelse på hva som helst som er hamret sammen. Det er med andre ord helt innafor å kalle det for en pesto, selv om det inneholder alle andre ingredienser enn den fra Genova. Du skal ikke skjems for din pesto! Du trenger ikke si at det er «en slags pesto», og så rødme. Det er en pesto, så lenge du har hamret ingrediensene sammen. Hva så med det jeg har kjørt sammen med knivblader i en matmølle…? Æsj, ikke vær så pirkete! Gammel fransk har også ordet i sitt vokabular, og i dialekten fra området Occitan i Provence (ja, det er der de deilige velværeproduktene med lavendel kommer fra ), har de ordet pistou som betyr…hamret!
Uansett, så er min pesto denne gangen en skikkelig godsak med mandel og mynte som hovedingredienser. Den passer selvfølgelig perfekt til de meste av kjøtt, fisk og grønnsaker, og selv brukte jeg den på en helt nydelig kveitekotelett fra fiskebutikken Georg A. Nilsen på Majorstua. Bare legg kveitekoteletten i en ildfast form med litt olivenolje, noen cherrytomater, kapers og et par sitronskiver. Salte litt og pepre godt, og klatt pestoen godt rundt omkring.
Stek i ovnen på 200 C i ca 13–15 minutter, alt ettersom hvor tjukk koteletten er. Pass på å ikke oversteke kveita! Den blir fort tørr.
Og her er oppskrift på pesto 🙂
_________________________________________________________________________
Ingredienser
1 stor neve frisk mynte (ca 30 g)
30 g mandler
20 g parmesan
1 stort hvitløksfedd
1 toppet ts kapers
1/2 – 1 dl olivenolje, (gjerne en litt kraftig type, ekstra virgin)
grovkvernet sort pepper
1/2 grønn chili, hvis du vil
________________________________________________________________________
Ha alle ingerdienser i en stor morter og hamre løs 🙂 Eller gjør som meg: ha alt sammen i en foodprosessor eller matmølle og kjør det til en pesto. Spe med oliivenolje til du har ønsket konsistens (jeg laget denne litt tykk), og smak til med salt og pepper til slutt. Gjerne en skvis sitron også.
Ved printing blir også bilder printet, med mindre man selv gjør innstillinger
Lik dette: