Barn og mat Fisk

Fiskemiddag, fiskemiddag hvor har du gjort av deg?

Hvorfor i alle dager spiser vi mindre og ikke mer fisk? Svaret er sammensatt. Noe må vi ta ansvar for selv, men politikerne må også ta grep hvis de mener folkehelsa har godt av mer fisk. Her er et essay på temaet.

I uka som gikk skrev matskribent og kokebokforfatter Christopher Sjuve en god kommentar i Dagbladet som sikkert fikk flere enn meg til å skjære tenner. Sønnen kom hjem med deilig kanelbolle som de hadde bakt i faget «mat og helse.» Ikke noe galt i å ta seg en bolle i ny og ne, men begrunnelsen til lærervikaren for å lage kanelboller var at de hadde «dårlig tid.» Akkurat som Sjuve ble jeg ganske perpleks over den logikken. Gjærdeig er altså blitt kjappismat? Ikke sist jeg sjekket! Og som Sjuve skriver: «Det er hverken mat eller helse.»

Fisk, derimot, er kjappismat. Ihvertfall hvis man forholder seg til fiks ferdige fileter, som faktisk er det man stort sett får tak i hos de store kjedebutikkene. Jeg liker disse filetene, og kommer aldri til å skamme meg over at jeg foretrekker filetert fisk fremfor hel fisk eller skiver med skinn og bein. Ikke minst når barna skal spise også. Jeg er ingen kløpper på filetering selv, og har ikke stor nok fryser til å huse en hel fisk jeg selv har filetert og porsjonert i fryseposer. Jeg bor forholdsvis trangt i byen, er alene med barn annenhver uke og er egentlig som så mange andre, en ufaglært hjemmekokk med begrenset tid og plass. Men er dette gode grunner til at det norske fiskekonsumet skal gå nedover, slik det ropes varsku om i disse dager? For det gjør det! Hvordan kan det være mulig? Sjelden har vi vel vært mer opplyste om hva som er bra for oss. Alt vi trenger å vite om mat og helse ligger jo der! Er det noen som helst slags tvil om hva som er ja-mat og nei-mat lenger? Er den infoen holdt hemmelig? Nei.

Glem chia, quinoa, lavkarbo, paleo og fedon et øyeblikk. La oss forholde oss til myndighetenes folkelige kostholdsråd i trauste fotformsko. Kostholdsrådene som i etterkrigstid har vært med å bidra til at nordmenn ble et av verdens lengstlevende folkeslag. Kostholdsrådene som konstaterer at variasjon og måtehold er alfa og omega. Og som altså sier at fisk er sunt! At fisk er bra for oss fordi det inneholder protein, bra fettsyrer, omega 3, D-vitamin, jod, B12 og masse annet som kroppen tørster etter. Godt smaker det også. Er det noen tvil om det, forresten? At fisk smaker godt? Hvor mange lekre kokebøker, Hellstrømmer, Bent Stianser og Brimier skal måtte stå på TV og vise hvordan man enkelt lager smakfulle fiskeretter uten å være faglært kokk sjæl? For ikke å snakke om daglivarekjedenes GRATIS brosjyrer med fargerike matbilder, oppskrifter og inspirasjonstips. «Prøv fisketaco neste fredag!».  «Lag en ny vri på fiskeburgeren!» «Ti kjappe og smakfulle fiskemiddager til hverdagen!» Herregud, til og med en hyperaktiv svensk kjendiskokk med dådyrøyne og ti tonn sjarm er dratt inn av en dagligvarekjede for å inspirere oss. Er vi virkelig der fremdeles, hvor fiskemiddag assosieres med ihjelkokt frossentorsk, vasne gulrøtter og potet? Jeg nekter å tro det. Hvor mange GRATIS nettsider og matblogger med fisketriks, fiskeoppskrifter og fiskeinspirasjon (gjerne med steg-for-steg-bilder) må til for at folk skal legge fra seg kjøttdeig og strekke seg etter lettsaltet torsk eller kveite isteden? Hva med å bruke internettet til noe fornuftig? Lese seg opp på alt det gøyale og gode man veldig enkelt kan gjøre med fisk. Selv måtte jeg ty til en youtube-video for å friske opp makrellfileterings-lærdommen min for et par år siden. Jeg så den et dusin ganger, og så satt det. Jeg er ganske sikker på at man kan finne all verdens instruksjonsvideoer på alle mulige språk om filetering og kokkelering av fisk, hvis man bare gidder. Å lære og tilberede fisk er med andre ord ikke klin umulig for helt middels, til middels minus begavede voksne mennesker. Kurs kan man også ta, hvis man har penger og tilgang til det.

Jeg spurte på Spiselandslagets Facebookside hvorfor vi spiser mindre fisk. En gjenganger blant svarene var at god, fersk fisk ikke er tilgjengelig, og at oppdrettsfisk frister mindre og mindre. Jeg ser begge disse poengene. Jeg står også ved fiskehylla i butikken og lurer på hva slags lusete antibiotika-beist jeg er iferd med å kjøpe. Jeg vil gjerne vite med større sikkerhet at oppdretsfisken jeg kjøper er ok. At datteren min ikke utvikler genfeil ved å spise den ukentlig, og gir meg barnebarn med to hoder og ett øye på deling. Men jeg mener fremdeles at man kan skvise inn litt mer fisk i hverdagen uten at man må ha en rålekker fiskebutikk med masse villfisk på sitt nærmeste gatehjørne. For det har dessverre de færreste av oss. Sei, makrell, hyse, kveite, breiflabb, steinbitt, torsk, lettsaltet og røkt, klippfisk…Flere av disse finner ihvertfall jeg i noen av mine «kjedelige» nærbutikker. Fisk er mer enn laks og ørret. Joda, jeg har reist i distriktene. Jeg vet at den Spar-sjappa og Jokeren i bygda ikke akkurat strør om seg med matinspirasjon som var det tryllestøv. Og alle som må gjøre sin matvarehandel på slike steder har mi djupaste medkjensle. Men la oss løfte blikket og se om vi finner lyset likevel! Hvis du ikke er fornøyd med utvalget der du bor, så si det til butikksjefen. Smil og be vedkommende pent om å bestille noe mer, noe annet. Send mail til de som eier og driver butikkjedene. Fortell dem hva du vil ha, hva du forventer å finne i din avkrok av verden. Minn dagligvaremilliardærene på hvilket samfunnsansvar de har, hvis du mener de gir deg et for dårlig utvalg av sunne matvarer som myndighetene mener er viktig for folkehelsa. Hvis utvalg og kvalitet er det som hindrer deg i å spise nok fisk, så la de ansvarlige få høre det! Og husk: Man blir ikke hørt hvis man bare sitter taus og sur hjemme mens man spiser pølse.

Under her kan du kontakte de ulike butikkjedene for å stille spørsmål om utvalg og kvalitet på fisk. Og får du ikke tilfredsstillende svar første gang du spør, så spør igjen. Og igjen! Det skal ikke stå på oss forbrukere at utvalget er dårlig. Ingen skal få komme å si at det er dårlig etterspørsel…?

Kiwi: http://form.socialboards.no/kiwi?ref=faq

Meny: https://form.socialboards.no/nettbutikkmeny?ref=faq

REMA1000: https://form.socialboards.no/rema1000?ref=faq

SPAR: https://form.socialboards.no/spar?ref=faq

Bunnpris: firmapost@bunnpris.no

Joker: http://form.socialboards.no/joker

Coop: https://coopnoprod.service-now.com/kb

Eller vil du gå litt høyere opp i systemet? Har du kritiske spørsmål om oppdrettsnæringa og norsk fiskeripolitikk generelt? Da kan du kontakte Nærings – og fiskeridepartementet herhttps://www.regjeringen.no/no/dep/nfd/kontakt/id717/

Av og til er det sånn at man må ta ansvar selv. Hellstrøm kan ikke komme hjem til hver enkelt av oss og rydde opp nå som han er på farten med Truls og lager underholdningsfjernsyn. Kanskje må man rydde sjæl. Jeg tror i hvertfall det er lurt å begynne hjemme, mens man venter på at myndighetene som forvalter skattepengene våre skal ta sin del av ansvaret og lære barna våre dette på skolen. Men som sagt litt lenger opp: Ingen med internettforbindelse kan komme og si at de ikke aner hva, hvordan eller hvorfor de skal drive med fisk på kjøkkenet. Informasjonen ligger der, og den er gratis. Man må bare oppsøke den og forsyne seg grovt, samtidig som man har en våken og kritisk stemme i bakhodet. For nettet har mye tullball også. Kvakksalveri. Men istedet for å google «test av Iphone7» eller «hvordan kjøpe bitcoin», kan man for eksempel google «hvordan steke torsk» (24 000 resultater) eller «hva er skrei?» (63 000 resultater). Og når man har brukt en halvtime på det, kan man fortsette med The Crown på Netflix 🙂 Får jeg foreslå panerte torsketunger som snacks ved siden av? Eller sprøstekte skreipinner? Skreisesongen er rett rundt hjørnet. Oooooh, det gledes!

Jeg kan avsløre at jeg googler masse for å tilegne meg mer basiskunnskap om mat og råvare. Uten internett hadde jeg vært en fattigere inspirasjonskilde for dere også. Man kan si mye om nettet, men på sitt beste bidrar det til å demokratisere og tilgjengeliggjøre kunnskap som burde være alle mennesker forunt. Ville jeg helst hatt denne kunnskapen i regulerte former og inn i skoleundervisningen? Så klart! Jeg er en sånn som mener det er både kynisk og uforsvarlig at hvert enkelt menneske får fullt ansvar for å være sin egen lykkes smed. For vi har så himla ulike forutsetninger for disse livsprosjektene våre. Det er stor forskjell på folk, og det i økende grad dessverre. Så i bunn og grunn kan man ikke forvente at alle foreldre er velutdannede, ressurssterke energibunter som tar med poden på matlagningskurs, åpen gård, gode spisesteder, fiskebutikk, økologiske plukk-selv-gårder osv. Mange foreldre har nok med å overleve mentalt og økonomisk fra dag til dag, og er avhengige av at den offentlige skolen, finansiert av skattepenger de bidrar med, gir barna det de trenger av grunnleggende kunnskap, om for eksempel mat og helse. Ikke alle har overskudd eller evne til å være kokkelærer og ernæringsrådgiver på hjemmebane. De som har det aller vanskeligst, som virkelig ikke har ressurser til dette, er også de som trenger skolen mest i akkurat matrelaterte fag. Bare den som har vært fattig eller hatt bekymringsverdig dårlig råd selv, vet hvor jævlig slitsomt det er mentalt. Jeg vet hvordan det er. Jeg har vært innom den posten der. Arbeidsløs og tynget av økonomisk bekymring, delvis alene med en liten jente. Å bekymre seg for penger når man har barn, er ubeskrivelig energitappende og en ond spiral. Man har nada overskudd, så tro meg, hvis mat ikke er en hobby man allerede har, så orker man ikke sette deg inn i hva for noe fjongt og sunt man kan lage av frossentorsk til 10 kr,- på kronemarked. Heldigvis var det bare for en veldig kort periode i voksenlivet mitt, men hele oppveksten min var preget av trang økonomi. På den lyse siden, og heldigvis for meg, var min egen mor (som var lavt utdannet og sosioøkonomisk laaaangt nede på rangstigen) servitør på en ok restaurant, sånn at gode måltider, matkunnskap og interessen for mat kom gratis til meg. Flaks! Gjennom mamma og Norum Hotell ble mat noe godt og gøy jeg lærte uten anstrengelse. Det var ihvertfall ikke skolekjøkkenet på Ruseløkka ungdomsskole som vekket lidenskapen! Jeg hadde snitter med røkelaks og reker i matboksen som ble laget på hotellet om morgenen, mens hjemme var det bekymring rundt neste strømregning og skolens obligatoriske skidag på det skitdyre alpinanlegget. For en ironi. Folk hadde verdens kjipeste matpakker, men det dyreste og nyeste skiutstyret man kunne oppdrive. Jeg kom fra bakvendtland: Luksusmatpakke og naboens slalomski og støvler som var ti år gamle og to nummer for store.

Men ikke alle med dårlig råd har flaks og vokser opp i et restaurantkjøkken. Derfor mener jeg også at et varmt skolemåltid, gjerne med fisk, ville vært det beste og mest rettferdige i dagens skolehverdag. Av mange grunner mener jeg det, men kanskje viktigst: Fordi det ville gitt alle barna våre minst ett varmt og næringsrikt måltid i løpet av dagen, uansett hva slags forhold de har hjemme. Om det nå er foreldre som lever under fattigdomsgrensa og ikke har penger eller livsmot igjen, eller om det er pengesterke karrière-foreldre som aldri er hjemme og bare setter over penger til podens konto så de kan kjøpe seg pizza, take away og annen drittmat mens de er på jobb 12–14 timer i døgnet. Så lenge vi ikke har varm, gratis skolemat til alle barn, er et minimum at de lærer ordentlig om kosthold og mat i det faget som heter mat og helse. Ikke sant? Jeg mener med andre ord at barna våre skal få et så likt utgangspunkt som mulig når det kommer til basale behov, uansett hva slag foreldre de har. Kostholdsopplæring er en del av dette.

Har du noe å utsette på mat- og helseundervisningen som barnet ditt får? Send en mail til Kunnskapsdepartementet. Ikke mas mer på de stakkars kommunepolitikerne, gå rett til kilden og pengesekken. La dem få vite hvordan ståa er på ditt barns skole. Barna våre blir tjukkere og sykere for hvert år som går: postmottak@kd.dep.no

Jeg tror ikke jeg klarer å endre de store politiske linjene via denne bloggen, men mens vi håper at fersk og god fisk blir lettere tilgjengelig for alle her i landet, og at mat- og helseundervisningen får mer penger og kan ta ansvaret sitt på alvor, så kan jeg prøve å komme opp med noen smakfulle alternativer som får litt mer fisk inn i kostholdet, uten å måtte ha den flotte fiskebutikken i nabolaget.

Her er fire enkle punkter:

  1. Fisk som pålegg er helt topp, og mulighetene er mange. Datteren min er glad i tunfisksalat, så da er dette en innertier for oss vanlige folk i hverdagen. Ganske enkelt den litt triste tunfisken på boks, som mange kaller kattemat. Jeg har ikke noe imot denne kattematen, og lager spreke smakfulle salater av den til brødskiva. Ifølge WWF er tunfisk på boks et ok etisk valg også. Se gjerne om boksen er merket med MSC-logo, da dette er det mest miljøvennlige valget. Tunfisk fra boks er også ypperlig i tomatbasert pastasaus, eller lasagne eller kremede pastagratenger.
  2. Røkelaks, gravet laks, varmrøkt laks, kaldrøkt laks og ulike typer røkt eller bearbeidet makrell. Alle disse er fisk, og alle disse er gode som pålegg. Sild også, som dessuten er villere enn villest. Enten alene, eller blandet med noe godt til en salat eller «røre». De finnes i de aller fleste matbutikker, store som små. Hva med varmrøkt makrellrøre, eller lakserøre som fyll i søtpotet eller
  3. Makrell i tomat. Hatet av noen, elsket av andre, og midt på treet hos sånne som meg. Jeg synes en åpnet boks makrell i tomat lynraskt får en bismak av tran, så jeg kjøper de små boksene (110 g), og spiser hele med det samme enten på knekkebrød eller brød. Topp gjerne med en dæsj majones, finhakket rødløk og spirer eller annet grønt.
  4. Sardiner. Hvis du har fulgt bloggen i mer enn et par uker, så vet du at jeg har disse som en ny, spennende favoritt. Jeg kjøper de enkelt og greit på boks, nedlagt i olje/olivenolje. Eksempel på gode smaker sammen med fet sardin er sitron, mynte, hvitløk, chili, koriander. Kan brukes som pålegg, i salater, lages til postei og smaker deilig med pasta inspirert av smaker fra Middelhavet.

På denne bloggen finnes det rundt 100 oppskrifter med fisk og sjømat. Både som pålegg og middag. Ingen av dem er avanserte. Er det mine best besøkte oppskrifter? Nei. Ostekaka mi, den uten steking, ligger derimot høyt opp på statistikken. Man skulle nesten tro det var en kanelbolle…. 😉 Men så åpenbarer det seg noe interessant: Min spaghetti bolognese, der kjøttet er byttet ut med linser, topper også statistikken. Heftig! Det forteller meg at folk ikke er helt fremmed for å endre vaner, så lenge de får litt dreisen på det. Den linsesausen til pasta var slett ikke poppis første gang jeg publiserte den, men den har sakte men sikkert vokst seg til å bli en av bloggens aller mest populære oppskrifter. Jeg skulle ønske at noen av de mange fiskeoppskriftene mine kunne klare det samme. Jeg skjønner at sardiner er en høy terskel for mange, men hva med å gi disse små fiskekakene med smak av Italia en sjanse? Tilbakemeldingene fra barnefamilier er tomler opp i hopetall.

Hvis jeg helt til slutt skal nevne bare én gjeng som gjør maksimalt for barns kunnskap om fisk og råvarer generelt, så er det Geitmyra matkultursenter for barn. Her kan du dra på åpen gård, som er helt gratis, og virkelig meske deg når de klinker til med Sjømatfestival. Du kan også melde deg på alskens kurs, til en overkommelig sum, noen ganger tilnærmet gratis. Og hvis du er litt trist fordi Geitmyra bare finnes i Oslo, så har jeg en god nyhet: De etablerer nå matkultursenter i Kristiansand og på Ringsaker også. Hurra! Hvem vet, kanskje får vi matkultursenter for barn i hver eneste region i Norge? Det hadde vært no´! I fjor holdt jeg i alt 15 kurs for barn og foreldre hos Geitmyra på kveldstid, og vi kalte det Tirsdagsmiddag. Hva tror du var en gjenganger som råvare? Fisk og sjømat. Jeg har aldri holdt kurs for noen før, og lærte masse. Ikke minst var det nyttig å oppleve andre barn enn mitt eget, og deres forhold til mat og fisk. Det mest slående var kanskje hvor gøy de syntes det var å tilberede fisken, hvor uredde de var, hvor åpne og nysgjerrige de var, og også hvor ulikt de forholdt seg til smaken. Noen elsket den, noen var middels begeistret og noen ytterst få andre spiste bare alt tilbehøret som lå rundt fisken. Men det betydde ikke at de mest «kresne» var passive mens vi laget maten. Der var de med for fulle mugger! Det sier meg at hvis de hadde fått være med å lage fisk igjen og igjen, smake til sausen som fisken lå i mange ganger i løpet av et år, så hadde de til slutt spist med glupsk appetitt.

Alt blir en vane. Mat også. Og det går an å snu vaner til det bedre. Man må bare gi det tid og oppmerksomhet. Det tar kanskje litt tid å få inn mer fisk i kostholdet, men når den først er på plass, så er den noe av det kjappeste og diggeste du kan lage 🙂

God middag!

5 comments on “Fiskemiddag, fiskemiddag hvor har du gjort av deg?

  1. Bo Johansen

    Er veldig glad for at vi på Hamar har butikken «Knutstad & Holen «. Kåret til Norges beste fiskebutikk tre ganger. Eneste butikken i Hamar hvor en må trekke kølapp. Og med et personale som virkelig kan fisk.

  2. Ingunn Michelson

    Og det beste er at Knutstad & Holen på Hamar, lager gode og spennende lunsjretter hver dag som man kan kjøpe for en billig penge! Det er spennende og variert slik at man kan få inspirasjon til å lage selv 😊

  3. Ingrid bakke

    Med saa mange opplysninger om fisk og all sunn mat, vet jeg ikke hvorfor folk ikke endrer sine usunne matvaner. «Gammel vane er vel vond aa vende», Ikke at man skal gi opp, men som du sier, noe av ansvaret maa man ta paa seg selv. Det er saa lettvindt aa ty til «fast food» I en travel hverdag istedenfor aa planlegge ukens middager. Og en annen ting er at folk ikke vet hvordan man skal tilberede fisk. De kvier seg, dessverre.

    • Ja, det er litt for lett å ty til raske løsninger som ikke er de beste. Og smaksløkene til mange barn, f.eks, er jo ikke vant til fisk, så skjønner at det er en tilvenning. Hadde vært fint hvis flere fikk dreisen på de raske løsningene som både er smakfulle og bra for helsa og humøret 😉

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: