Hver gang matblogger Vidar Bergum nå blir trukket frem i media, har jeg lyst til å skrike «Jeg så ham først!» For det føler jeg at jeg gjorde. Han hadde ikke postet mange oppskrifter på «Et kjøkken i Istanbul», før jeg var frelst, og de fargerike deilige matbildene hans danset gjennom mobilskjermen via Instagram. For de som ennå ikke har stiftet bekjentskap med denne trønderen i Tyrkia, kan jeg fortelle at det er akkurat det han er: En trønder i Tyrkia. Han bor i Istanbul sammen med sin tyrkiske samboer, og flyttet dit etter å ha fått nok av forretningsliv og stramt slips i London for en stund. Han ga seg i kast med tradisjonelle tyrkiske oppskrifter og kulinariske skatter, diktet litt videre på noen, og har en av de fineste og mest inspirerende matbloggene jeg vet om.
Det måtte jo bli en bok! Hummus og granateple – Mat fra Tyrkia og Midtøsten, heter den, og er allerede blitt flekkete her hjemme hos meg. Sånn skal gode kokebøker se ut, synes jeg. Fulle av flekker og eselører. Gjerne en rift eller to etter at en med griseri på hendene har prøvd å bla seg til neste side uten å søle, og istedet endte opp med å lage en revne nederst på siden. Kokebøker er bruksgjenstander, og selv ville jeg tatt det som det største kompliment, hvis jeg var hos noen og så at kokebøkene mine var flekkete og slitt.
Kledde i grunnen sine nye omgivelser i Oslo godt.Flekker i boka? Et godt tegn!
Hummus og granateple er en herlig bok for alle som er på sin første reise inn i det tyrkiske kjøkken, eller som undertittelen forteller: Midtøsten. Er det vanskelig? Nei! Og siden Vidar etterhvert er blitt et slags orakel på feltet, er det garantert mye her for den som allerede har basiskunnskap. Forfattaren sjølv er en både behagelig og underholdende formidler av alt fra tyrkisk kulinarisk historie, til matlagningsteknikker og personlige anekdoter. Dette er med andre ord en svært leseverdig bok. Og bildene tatt av tyrkiske Bahar Kitapci? Jeg oppsummerer i ett ord: SLURP!
Sist jeg brukte boka, var det for å finne et sprekt tilbehør til et generisk kyllingbryst jeg hadde liggende. Det er kanskje noe av det beste med tyrkisk mat og denne boka, at det bugner av vegetariske retter og meze (småretter/tapas) som enten kan utgjøre egne måltider eller fungere som tilbehør. Tyrkene kan virkelig kunsten å foredle grønnsaker til det himmelske. Dette skriver også Vidar om i innledningen sin. Jeg lagde de krydrede kikertene og en hakket salat, og en forførende fetaostdipp.
Dette er perfekt sommermat, og kan godt utgjøre en vegetarisk rett i seg selv, eller serveres til alle typer kjøtt og fisk. Den hakkede salaten er like frisk og deilig som den er enkel å lage. Agurk, tomat, vårløk, reddiker, persille og mynte med «dressing» av olivenolje og sitron. Fresht! De krydrede kikertene er smaksatt med spisskummen, malt koriander og tyrkiske chiliflak. Jeg fikk en pose med disse flakene av Vidar (pul biber, som det heter på tyrkisk) da han var i Oslo sist, men hvis du ikke skal ta en kaffe med Vidar, kan du sjekke hos din lokale «tyrker´n på hjørnet» eller bruke cayenne/alskens chiliflak.
Okei, dere får ikke full oppskrift på Vidars retter her hos Spiselandslaget (dere får heller kjøpe boka her), men dere skal få oppskrift på stekemarinaden jeg laget til kyllingbrystet. Jeg gikk for varme/søte krydder med blant annet kanel og allehånde. Det. Ble. Godt! Nydelig sammen med det friske tilbehøret. Du kan bruke denne stekemarinaden på fisk også.
Salte og pepere kyllingbrystene og brun dem med olivenolje på begge sider i en panne. Trenger bare et minutt på hver side, på middels til høy varme.
Legg kjøttet i en ildfast form og smør det inn med marinaden både under og over. Stek midt i ovnen til kjøttet har kjernetemperatur på 68 C. Det tar alt fra 20–30 minutter, alt ettersom hvor tjukke kyllingbrystene er og hva slags ovn du har. Bruk gjerne steketermometer hvis du er usikker.
La kjøttet hvile minst 10 minutter før du skjærer i det. Til dette tilbehøret kan du gjerne servere det lunkent. Trenger ikke være glovarmt, men heller bli del av det som kanskje kan kalles en kyllingsalat 🙂
Server med fetaostkrem på siden.
Ved printing blir også bilder printet, med mindre man selv gjør innstillinger
Maj-Britt Aagaard 
Hver gang matblogger Vidar Bergum nå blir trukket frem i media, har jeg lyst til å skrike «Jeg så ham først!» For det føler jeg at jeg gjorde. Han hadde ikke postet mange oppskrifter på «Et kjøkken i Istanbul», før jeg var frelst, og de fargerike deilige matbildene hans danset gjennom mobilskjermen via Instagram. For de som ennå ikke har stiftet bekjentskap med denne trønderen i Tyrkia, kan jeg fortelle at det er akkurat det han er: En trønder i Tyrkia. Han bor i Istanbul sammen med sin tyrkiske samboer, og flyttet dit etter å ha fått nok av forretningsliv og stramt slips i London for en stund. Han ga seg i kast med tradisjonelle tyrkiske oppskrifter og kulinariske skatter, diktet litt videre på noen, og har en av de fineste og mest inspirerende matbloggene jeg vet om.
Det måtte jo bli en bok! Hummus og granateple – Mat fra Tyrkia og Midtøsten, heter den, og er allerede blitt flekkete her hjemme hos meg. Sånn skal gode kokebøker se ut, synes jeg. Fulle av flekker og eselører. Gjerne en rift eller to etter at en med griseri på hendene har prøvd å bla seg til neste side uten å søle, og istedet endte opp med å lage en revne nederst på siden. Kokebøker er bruksgjenstander, og selv ville jeg tatt det som det største kompliment, hvis jeg var hos noen og så at kokebøkene mine var flekkete og slitt.
Hummus og granateple er en herlig bok for alle som er på sin første reise inn i det tyrkiske kjøkken, eller som undertittelen forteller: Midtøsten. Er det vanskelig? Nei! Og siden Vidar etterhvert er blitt et slags orakel på feltet, er det garantert mye her for den som allerede har basiskunnskap. Forfattaren sjølv er en både behagelig og underholdende formidler av alt fra tyrkisk kulinarisk historie, til matlagningsteknikker og personlige anekdoter. Dette er med andre ord en svært leseverdig bok. Og bildene tatt av tyrkiske Bahar Kitapci? Jeg oppsummerer i ett ord: SLURP!
Sist jeg brukte boka, var det for å finne et sprekt tilbehør til et generisk kyllingbryst jeg hadde liggende. Det er kanskje noe av det beste med tyrkisk mat og denne boka, at det bugner av vegetariske retter og meze (småretter/tapas) som enten kan utgjøre egne måltider eller fungere som tilbehør. Tyrkene kan virkelig kunsten å foredle grønnsaker til det himmelske. Dette skriver også Vidar om i innledningen sin. Jeg lagde de krydrede kikertene og en hakket salat, og en forførende fetaostdipp.
Dette er perfekt sommermat, og kan godt utgjøre en vegetarisk rett i seg selv, eller serveres til alle typer kjøtt og fisk. Den hakkede salaten er like frisk og deilig som den er enkel å lage. Agurk, tomat, vårløk, reddiker, persille og mynte med «dressing» av olivenolje og sitron. Fresht! De krydrede kikertene er smaksatt med spisskummen, malt koriander og tyrkiske chiliflak. Jeg fikk en pose med disse flakene av Vidar (pul biber, som det heter på tyrkisk) da han var i Oslo sist, men hvis du ikke skal ta en kaffe med Vidar, kan du sjekke hos din lokale «tyrker´n på hjørnet» eller bruke cayenne/alskens chiliflak.
Okei, dere får ikke full oppskrift på Vidars retter her hos Spiselandslaget (dere får heller kjøpe boka her), men dere skal få oppskrift på stekemarinaden jeg laget til kyllingbrystet. Jeg gikk for varme/søte krydder med blant annet kanel og allehånde. Det. Ble. Godt! Nydelig sammen med det friske tilbehøret. Du kan bruke denne stekemarinaden på fisk også.
____________________________________________________________________________________
Ingredienser til 2 personer
200–300 g kyllingbryst
2 ss olivenolje (pluss litt til steking)
1/2 ts kanel
1/2 ts allehånde
1 ts spisskummen
2 store hvitløksfedd, knust
salt og pepper
__________________________________________________________________________________
Forvarm ovnen til 200 C.
Salte og pepere kyllingbrystene og brun dem med olivenolje på begge sider i en panne. Trenger bare et minutt på hver side, på middels til høy varme.
Legg kjøttet i en ildfast form og smør det inn med marinaden både under og over. Stek midt i ovnen til kjøttet har kjernetemperatur på 68 C. Det tar alt fra 20–30 minutter, alt ettersom hvor tjukke kyllingbrystene er og hva slags ovn du har. Bruk gjerne steketermometer hvis du er usikker.
La kjøttet hvile minst 10 minutter før du skjærer i det. Til dette tilbehøret kan du gjerne servere det lunkent. Trenger ikke være glovarmt, men heller bli del av det som kanskje kan kalles en kyllingsalat 🙂
Server med fetaostkrem på siden.
Ved printing blir også bilder printet, med mindre man selv gjør innstillinger
Lik dette: