Nå går Kakekrigen inn i finaleuka, noe som betyr at sesong 7 altså nærmer seg slutten. Det har vært minst like gøy å se sendingene som det var å spille inn episodene i fjor høst. Og en artig ting jeg har lært om meg selv, er at selv om det var himla mange kaker å smake på (ca 250 stk, ifølge Fridtjof…), og selv om jeg virkelig ikke husket alle sammen i ettertid, så dukket smakene opp i hodet og munnen når jeg så dem igjen på TV. Fascinerende!
«Ah, der er den! Hehe, kjenner smaken av krokanen. Husker den kremen, ja….!»
Hva skjer med alle kakerester? Dem snackser de svakeste av oss på i pausene…Når hver dag faktisk ER en fest!
Er det ikke gøy hvordan smak fester seg i hukommelsen? Legger seg i en slags dvale når måltidet er fortært. Som et fotoalbum der man ikke husker alle bildene man limte inn, men når man tar det frem igjen, og blar i det, så dukker det opp. Sansesapparatet vårt er viktig. Og derfor er måltider og matminner viktig også, ikke minst for barna våre. Å skape disse minnene… De setter seg og gir noe verdifullt for resten av livet.
Apropos minner: Jeg tror Knut og Marius aldri kommer til å glemme dagen de var med som gjestedommere.
En ting som har gjort meg fem cm høyere er å se hvor fin jeg var i hvert program. Og det sier jeg ikke med den største selvfølge! Styling av eget utseende har på ingen måte vært min hobby, foråsiresånn. Hår, sminke, klær. Jeg har fått så fantastisk god hjelp av de dyktigste folka på sine felt. Til alle som har strødd om seg med komplimenter underveis, jeg sender ballen over til disse: Marte som bygget hele den suverene garderoben for meg, med smykker og sko og alt. Hun har ikke bare kledd på meg, men lært meg så mye om meg selv og den kroppen jeg bor i. Hun har flyttet på mine merkelige (les: dølle!!) grenser for hva som går an, og kanskje ikke går an, å kle på denne skrotten. Takk!
Bakombilde av bakekakesmakerne. Very lady like…Verdens fineste gjeng under innspilling av dommerintroen som går i hvert program.Innspillingsleder Kjetil chiller, mens Sverre og jeg tar en «Skal vi danse». Kjolen? ELSK! Den er fra danske designer Stine Goya. Slipset til Sverre er fra norske designer Ingunn Birkeland.
Og så sminken, da. Herregud, for en nydelig gjeng. Jeg sto opp 06.00 om morgenen, dusjet, drakk kruttsterk kaffe, luftet bikkja, vekket barnet, gjorde ikke mer enn å ikle meg slække klær og gode sko, ble hentet av taxi, plukket opp Sverre på veien og kom så til sminkerommet der de blideste og flinkeste folka sto klare med koster, børster, kremer, hårnåler og farger. Irene, Tina, Mette, Turid, Carina, Mona: Kan dere ikke være så snille å flytte inn her hos meg? Dere får sikkert det spørsmålet fra alle dere sminker, men altså: Jeg kan mate dere! Hver morgen drysset de tryllestøv over trøttetrynet og hårtjafsene, så jeg til slutt lignet en filmstjerne.
Irene er nesten ferdig med oppussing av ett stykk trøtt dame fra Marienlyst, tidlig en tirsdags morgen.Denne uka kommer Lars Lian (t.v) inn som gjestedommer!Toppmøte. Intet mindre. Sverre Sætre og Lars Lian. Respekt.
De fire finalistene som skal i ilden denne uka er virkelig så verdige plassen alle som en. De har dessverre sørget for at jeg for første gang på 5 år måtte begynne på treningssenter igjen (altså, kake…sukker…man spiser det ikke ustraffet…hmmmm), men kakene de har servert meg har vært verdt hver eneste kalori jeg har måttet svette og slite vekk i ettertid.
Hvem som vinner? Jo altså, det får dere ikke vite før torsdag. Og før det skal det gå ei kule varmt i kjøkkenet med gjeve gjestedommere, store følelser, nerver, latter, suksesser og katastrofer, før én enkelt person står der som vinner av hele sulamitten.
Følg med på FEM, mandag til torsdag, kl 20.30 🙂
Alle proffe foto fra settet: Christine Heim.
Ved printing blir også bilder printet, med mindre man selv gjør innstillinger
Nå går Kakekrigen inn i finaleuka, noe som betyr at sesong 7 altså nærmer seg slutten. Det har vært minst like gøy å se sendingene som det var å spille inn episodene i fjor høst. Og en artig ting jeg har lært om meg selv, er at selv om det var himla mange kaker å smake på (ca 250 stk, ifølge Fridtjof…), og selv om jeg virkelig ikke husket alle sammen i ettertid, så dukket smakene opp i hodet og munnen når jeg så dem igjen på TV. Fascinerende!
«Ah, der er den! Hehe, kjenner smaken av krokanen. Husker den kremen, ja….!»
Er det ikke gøy hvordan smak fester seg i hukommelsen? Legger seg i en slags dvale når måltidet er fortært. Som et fotoalbum der man ikke husker alle bildene man limte inn, men når man tar det frem igjen, og blar i det, så dukker det opp. Sansesapparatet vårt er viktig. Og derfor er måltider og matminner viktig også, ikke minst for barna våre. Å skape disse minnene… De setter seg og gir noe verdifullt for resten av livet.
En ting som har gjort meg fem cm høyere er å se hvor fin jeg var i hvert program. Og det sier jeg ikke med den største selvfølge! Styling av eget utseende har på ingen måte vært min hobby, foråsiresånn. Hår, sminke, klær. Jeg har fått så fantastisk god hjelp av de dyktigste folka på sine felt. Til alle som har strødd om seg med komplimenter underveis, jeg sender ballen over til disse: Marte som bygget hele den suverene garderoben for meg, med smykker og sko og alt. Hun har ikke bare kledd på meg, men lært meg så mye om meg selv og den kroppen jeg bor i. Hun har flyttet på mine merkelige (les: dølle!!) grenser for hva som går an, og kanskje ikke går an, å kle på denne skrotten. Takk!
Og så sminken, da. Herregud, for en nydelig gjeng. Jeg sto opp 06.00 om morgenen, dusjet, drakk kruttsterk kaffe, luftet bikkja, vekket barnet, gjorde ikke mer enn å ikle meg slække klær og gode sko, ble hentet av taxi, plukket opp Sverre på veien og kom så til sminkerommet der de blideste og flinkeste folka sto klare med koster, børster, kremer, hårnåler og farger. Irene, Tina, Mette, Turid, Carina, Mona: Kan dere ikke være så snille å flytte inn her hos meg? Dere får sikkert det spørsmålet fra alle dere sminker, men altså: Jeg kan mate dere! Hver morgen drysset de tryllestøv over trøttetrynet og hårtjafsene, så jeg til slutt lignet en filmstjerne.
De fire finalistene som skal i ilden denne uka er virkelig så verdige plassen alle som en. De har dessverre sørget for at jeg for første gang på 5 år måtte begynne på treningssenter igjen (altså, kake…sukker…man spiser det ikke ustraffet…hmmmm), men kakene de har servert meg har vært verdt hver eneste kalori jeg har måttet svette og slite vekk i ettertid.
Hvem som vinner? Jo altså, det får dere ikke vite før torsdag. Og før det skal det gå ei kule varmt i kjøkkenet med gjeve gjestedommere, store følelser, nerver, latter, suksesser og katastrofer, før én enkelt person står der som vinner av hele sulamitten.
Følg med på FEM, mandag til torsdag, kl 20.30 🙂
Alle proffe foto fra settet: Christine Heim.
Ved printing blir også bilder printet, med mindre man selv gjør innstillinger
Lik dette: