Hummusen blir snart som tacoen: den kan inneholde hva søren som helst, men vi vil fremdeles kalle det hummus. Kanskje er det fordi vi har det med bruken av navnet hummus som vi har det med folk vi elsker? Bruker navnene deres om hverandre. Hvor mange ganger har jeg ikke for eksempel kalt min gamle venninne Johanne for Olivia (som er datteren min)? Og bestemoren min i Skjåk pløyde gjennom hele listen med ni barnebarns navn, før hun landet på det ene riktige når hun ropte på én av oss fra trammen. Hun kalte meg også Bjørg, til stadighet. Bjørg er mamma´n min. Og mamma´n min kaller gjerne Olivia for Maj-Britt, i utenksomme øyeblikk.

Jeg tror de kjære barnas navn helt klart kan være mange, og er det kjært nok så putter vi det i tillegg raskt nok på alt mulig vi elsker.

Det er med andre ord intet mindre enn en kjærlighetserklæring når alle varianter av purerte kikerter med mye annet godt oppi kalles hummus. For hvem i all verden elsker ikke hummus??! Man har ikke hjerte til å være rigid med hva en hummus egentlig er i en matkulturell kontekst, på samme måte som man ikke har hjerte til å korrigere min bestemor der på trammen, når hun av like stor kjærlighet til oss alle bruker navnene våre helt vilkårlig.

IMG_1618

Så får det heller være at en den klassiske ur-hummus aldri har inneholdt gulrot, og at jeg aldri har hett hverken Bjørg  eller Hanne Kari (min kusine). Kjærlighet er kjærlighet. Og dessuten betyr hummus kikerter, på arabisk, så vi er ikke helt ute å sykle! Skal man være pinlig korrekt, heter den hummusen vi alle er best kjent med (den med tahini, sitron, olje og hvitløk) ḥummuṣ bi ṭaḥīna (kikerter med tahini), på arabisk. Og derfor blir faktisk konklusjonen at det er vidåpent for å kalle en hvilken som helst puré av kikerter for hummus, selv om den inneholder mye annet enn den «klassiske» varianten ḥummuṣ bi ṭaḥīna.

Takk for oppmerksomheten!

_______________________________________________________________

Ingredienser

250 g gulrot

1 ts karve

1 boks kikerter (400 g, husk å spare på laken!)

1 ts spisskummen

1 ts malt koriander

1 sitron (saften av hele, finrevet skall av halve.)

5 ss god olivenolje

2 ss tahinipaste

salt og pepper

chili

__________________________________________________________________________

Skrell og skjær gulrøttene i skiver. Jeg skreller dem fordi jeg synes «skallet» smaker bittert. Stek dem sammen med karve i litt olivenolje på middels varme i 5 minutter, eller til de er ganske møre. De bør også få litt farge, så skru gjere opp varmen mot slutten av steketiden. Bruning gir umami. Avkjøl gulrøttene.

Ha så kikerter (spar på laken), avkjølte gulrøtter og alle øvrige ingredienser i en foodprosessor. Kjør det mens du sper med litt av laken fra kikertene. Velg selv hvor glatt hummus du vil ha og smak til med evt mer sitron, samt salt og pepper.

Server med en ekstra kveil god olivenolje, litt chili som er kjempegodt opp mot sødmen fra gulrot, og et ekstra dryss med karve. Litt salt fetaost kan også smuldres på toppen.

Knallgodt som dipp til grønnsaker og pitabrød, men også ved siden av alle typer grillet kjøtt, fisk og grønnsaker. Eller som spread på sandwich.

2 comments on “Gulrothummus

  1. Dette høres knallgodt ut! Jeg har bodd i Dubai og spist mye arabisk mat, og der er Hummus (også med rødbeter) svært vanlig. Knallgodt og supersunt! Takk for alle dine fine oppskrifter og tekster!

    • Tusen takk, Myggwitz! Og i lige måde på inspirasjonssiden. Jeg som elsker mat både fra Hellas og Midtøsten inspireres av din blogg 🙂 Ha en god helg!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: