Om dette og hint Vegetar

Om kjøtt og moral

Først var det for egen helse. Så var det for jordkloden, så ikke den skulle gå under og ta oss med i dragsuget. Men nå, nå handler det om det som kanskje er kjernen, men også er vanskeligst å diskutere: Det moralske aspektet ved å velge å spise kjøtt, i en verden (vår privilegerte del av verden) der man strengt tatt ikke trenger det lenger.

NRKs Brennpunkt-dokumentar, «Griseindustriens hemmeligheter», så du den? Hvis du ikke har sett den kan du se den her. Den viser en grim virkelighet fra litt for mange norske fjøs og binger. Dyremishandling av det som ender opp på middagstallerkenene våre. Lidelse, smerte, likegyldighet til dyr, og kanskje i siste instans en slags grådighet. Eller kanskje bare et ønske om å overleve i en verden der det blir flere og flere av oss, og derfor tøffere å få det til og gå rundt økonomisk? Å tjene på andres lidelse, i dette tilfellet dyrs lidelse, er ikke nytt. Det er det mange som gjør. Skor seg godt selv, eller tjener til livets opphold, mens noen andre går under av det. Det «vonde» finnes i verden akkurat som det «gode», men når vi skjønner at vi har vært en del av det «vondes» maskineri, våkner vi av sjokk over egen godtroenhet og visner deretter av noe som kanskje ligner skam. En fornedrende og hjelpeløs følelse på én og samme gang. Oppvåkning med en bøtte isvann i hodet.

Mens jeg jobbet med kokeboka Kjøttfri Mandag, slukte jeg så mye jeg hadde tid til av litteratur og filmer om veganisme og vegetarianisme. Jeg tillot alt fra søte og ganske romantiske håndteringer av tematikken, til hardtslående og dønn realistiske betraktninger tuftet på mer eller mindre tung forskning ispedd undercover-arbeid lik den Brennpunkt-dokumentaren har. En jul lå jeg på sofaen hos moren min med dvergdachsen Bobby på armen mens jeg leste Jonathan Safran Foer Eating animals. Der sto det svart på hvitt det jeg egentlig visste allerede, men hadde dyttet langt bak i mørket på reptilhjernen min: At griser er mer intelligente enn min egen Bobby, selv om min elskede Bobby selvfølgelig er et geni med pels. At forskning på dyrs følelsesregister viser at de kanskje er likere oss selv enn det vi liker å tro. At dyr vi spiser liker å leve i sosiale grupper, har sitt eget språk (visste vi vel?), har minner og derfor egentlig ikke kan anses som rene kjøttprodukter med puls og fire bein.

Alt dette leste jeg mens jeg klappet hunden. Og så gikk jeg ut på kjøkkenet da moren min ropte og spiste den ribbemiddagen. Uten brekninger.

Hvorfor det? Hvorfor så tilsynelatende kald?

image
En gris som har det godt på Toten. Denne dama fikk jeg klø bak øret da jeg var på besøk sammen med «Mat fra Toten». Se, hun har en brokkoli i «hånda». 🙂

Fordi alt dette er en prosess. En avvenning etter et langt liv som kjøttetere. Ellers ville vi alle blitt veganere over natta, i samme øyeblikk som vi var gamle nok til å forstå at lammekotelettene kom fra de søte, brekende ullbyltene vi hadde sett på landet, de vi hadde klappet og gitt løvetann. Hvorfor blir vi ikke vegetarianere alle sammen parallelt med at vi utvikler normal empati ellers? Noen ytterst få blir det. Men hvorfor så få?

Fordi vi mennesker også er dyr. Vi er ressurssterke dyr øverst på pallen, de smarteste i skogen, som spiser andre dyr fordi vi kan, fordi det har hjulpet oss å overleve som art til alle tider. Man kan kanskje si at kjøttspising på mange måter er siste bevis for at vi også bare er dyr, når alt kommer til alt. Hunden min spiser også kjøtt. Hvis dvergdachsen Bobby kunne drive oppdrett av gris hadde han gjort det, og elsket det. Men jeg liker jo å tro at jeg ligger et par hakk over Bobby i intelligens, så kjøttspisingen handler antageligvis nå mest om at kjøtt er knyttet tett opp til både tradisjoner og vaner. To blytunge og alt annet enn likegyldige variabler i et menneskeliv. Tradisjoner er kjempeviktige fordi de skaper tilhørighet, og vaner handler vel helt enkelt om overlevelse i en travel hverdag, hvor vi preserverer energi og hjernekapasitet så godt vi kan. «Alle» kan få til en middag med kjøttdeig eller pølser på 20 minutter, og «alle» vil ha pinnekjøtt på juleaften, ellers blir det ikke jul. Og det krever en innsats å endre på dette. En innsats av en selv. Puh…mer jobb, altså? Ja. En liten stund. Til det er endret. Og så går det i førstegir derfra.

image

Kjøtt-vane-delen er jeg ferdig med i mitt liv for lenge siden, men ikke kjøtt-tradisjons-delen. Jeg elsker minnene knyttet til mange av rettene jeg tilbereder med kjøtt. Jeg har dype spor av min egen familietradisjon og kultur i disse rettene, ja jeg vil faktisk bruke ordet identitet. Alt dette er det ikke bare lett å klemme ned i en kiste og skru igjen lokket på for aldri å ta opp igjen, men jeg kjenner at det blir lettere og lettere for hvert blikk Bobby gir meg fra kurven sin, og for hver gang jeg tenker litt ekstra etter hva en gris faktisk har som rører på seg på innsiden av baconet sitt. I tillegg finnes det én grunn til at jeg fortsatt spiser litt kjøtt i ny og ne: Jeg elsker smaken! Å spise kjøtt sitter i nytelsessenteret mitt. Det sitter i den reve-aktige cravingen som gir munnvann når jeg sirkler rundt slakter Strøm Larsen på Torshov i desember eller kaster meg over nyhetsbrevet fra Indre Oslo Matfordedling. De grove pølsene som ligner dem jeg får i Danmark hos familien min…pinnekjøttet….tørrsaltet bacon…den modne spekeskinka…entrecôten slik jeg husker den fra bistroen på Norum hotell… Ahhhh, jeg vet hvor godt det smaker!

Det siste punktet om moral er vanskelig å diskutere. Kanskje ungår flere og flere vegetarianere også å ta det opp, ikke minst hvis de vil vinne hjerter. Det er ikke mange som stimler til og kjøper kokeboka di hvis du forteller dem at de har tatt uempatiske valg på kjøkkenet et helt liv frem til nå. Men diskusjonen er viktig! Og uhyre interessant, dyptpløyende og nødvendig, hvis man ønsker en varig og reell forandring. Store filosofer har plundret over tematikken til alle tider. Det kan bare bety at det er evige spørsmål vi mennesker trenger å ta tak i, betrakte på ny, i lys av den tiden vi lever i nå, med de mulighetene vi har nå, ikke minst innen teknologi, medisin og vitenskap. Bare de modigste tør å ta diskusjonen i Norge i dag, og jeg beundrer dem som gjør det.

image

Men trenger vi egentlig å spise kjøtt? For helsas skyld? Svaret er vel nei. Vi kan ta supplement av det vi trenger når biologien vår nå ligger bakut for moralen og intelligensen. B12, jern, jod, magnesium, hva vet jeg, de finnes i pilleform alle sammen og sørger for at vi ikke får mangelsykdommer. Folk som ikke spiser fisk, tar gjerne trankaplser. Javel, da kan man vel ta jern og B12 hvis man ikke spiser kjøtt, eller? B12 er viktig. Den trenger vi jevnlig og daglig påfyll av, og den finnes kun naturlig i mat fra animalske produkter. Men det er jo ikke naturlig for oss mennesker! sier noen da. Nei, men det er heller ikke naturlig for oss mennesker å vaksinere oss, i følge noen. Det ville være naturlig å dø av meslinger og tuberkulose hvis ikke moderne vitenskap hadde klart å fremstille det vi trenger i et laboratorium. Vi har cellegift, p-piller og antibiotika. Vi har smertestillende og febernedsettende. Vi har hjertetransplantasjoner og BCG. Jeg synes vi kan være rause nok til å inkludere kosttilskudd på lista over gode ting fra moderne medisin som holder oss friske. Det er ikke første gang vi mennesker opplever at intellektet vårt ligger noen lysår foran biologien vår (selv om man av og til undres…). Skulle vi levd «naturlig» ville vi kvinner føde 15 barn hver, og halvparten av dem ville vært døde av sykdom innen de fylte fem (satt på spissen, jeg vet det). Så argumentet om at vegetarianisme ikke er naturlig for oss mennesker, at vi er skapt for å spise kjøtt, henger ikke helt på greip. Vi er som sagt også skapt for å dø av sykdommer som vi har funnet remedier mot fordi vi er så smarte. Ikke holder protein-argumentet vann heller. Du finner god nok protein i planteriket, men du må selvfølgelig bli glad i belgfrukter først.

Jeg synes forøvrig det er interessant hvor opptatt mange kjøttelskere blir av helseaspektet ved et rent vegetarisk kosthold, når de helt åpenbart ikke følger kostholdsrådene selv. Beklager å si det. Hvis du elsker kjøtt og skal argumentere godt og sant, så si det som det er: Du elsker smaken og tradisjonene, og det er gammal vane. Hos meg er det i hvertfall de to førstnevnte som sitter hardest i og er vanskeligst å komme over. Umulig er det dog ikke!

Trenger du kunnskap, oppskrifter og inspirasjon om et vegetarisk kosthold? I tillegg til denne bloggen som har et godt utvalg av vegetariske oppskrifter, kan du gjerne besøke disse bloggerne som helt eller delvis kokkelerer vegansk og vegetarisk: 

Vidar Bergum, Et kjøkken i Istanbul

Mia Frogner, Grønn bonanza.

Mari Hult, Vegetarbloggen

Anja Stang, Green House

Aicha Bouhlou, Aichas Mat

Jane Johansen, Veganmisjonen

Hanne-Lene Dahlgren, Hanne-Lenes vegetar

9 kommentarer på “Om kjøtt og moral

  1. Kun 1% av Norges arealer er egnet til dyrking av korn og grønnsaker..

    • Det er også et interessant bidrag i debatten. Takk for det! Hva skal vi spise når vi ikke lenger vil spise andre levende vesner?

    • Men jeg tror nok det er det siste folk tenker på (eller i det hele tatt vet) når de velger kotelett til middag, igjen. «Jeg velger kotelett fordi kun 1% av Norges areal er egnet til dyrking av korn og grønnsaker.»

      • Norges geografiske landskap gjør det perfekt med frittgående beitedyr, høner, sjømat og litt korn + grønnsaker. For ikke å snakke om naturens spiskammer og forvaltning av viltet. Det ligger i kortene at vi i Norge kan spise variert. Utfordringen er å begrense seg. Det er ikke svinebransjen generelt som er problemet, det er enkeltmennesket. Alle bransjer og industrier har syndere og avvik. Også i menneskeverden… Svin finnes i alle lag av folket.

      • Ja, helt enig. Og jeg spiser jo på den måten du skisserer der, med litt av hvert. Men det tilhører kanskje heller debatten som kretser rundt klima og kjøtt? Det berører fremdeles ikke det filosofiske aspektet, som tar for seg at dyr er levende vesener, og ikke så u-avanserte som vi kanskje liker å tro. Det er det jeg gjerne vil pirke i, fordi jeg synes det er uhyre interessant, igjen fordi jeg synes vi mennesker er så jævla rare. Og fine. Og stygge.

      • Jeg er ikke så filosofisk som deg, men jeg digger når du er det 😘

      • Det tror jeg bestemt du er! Ingen som er så mye i naturen og inspirerer og formidler så godt videre fra den kan si de ikke er litt filosofiske.

  2. (Beklagar at det er nødvendig å nyansere og tilføre enkelte fakta). (Beklagar at mi tilnærming ikkje er filosofisk – eller velformulert).

    Når perspektivet blir frå eit overflodssamfunn der mat kan bli brukt som kunst eller statussymbol. Eller middel for å uttrykke moralske, religiøse eller andre typer standpunkt.
    For andre er mat fremdeles eit (nødvendig) næringsmiddel. Prøv å fylle magen med salat før du går på ei 16-timers tung arbeidsøkt i smelteverket, med asfaltlegging, i tømmerskogen, på fiskebåten eller i gruva. Hadde du gjort det kunne du supplert artikkelen din med eit ekstra avsnitt og fått den meire nyansert.
    Hadde landet vore befolka kun av veganere hadde vi aldri fått hverken veg, jernbane eller kraftliner – vi ville aldri ha fått velferdssamfunnet.
    Grisedokumentaren er forferdeleg og viser ting som på ingen måte kan forsvarast. Det som blir vist representerar likevel på ingen måte bransjen. Her er det folk som har hatt ein agenda og behov for å lage eit «salgbart produkt». Vi får ikkje visst kor mykje av materialet som er klippa bort. Hadde dei starta med å si at 98% er bra og 2% er veldig dårleg hadde det blitt vanskeleg å få solgt eller vist programmet.
    Dei aller fleste som jobbar med gris er hardtarbeidande og flinke folk som steller dyra sine bra. Dei har moral, etikk og fornuft. Det er også heilt nødvendig for økonomien. Dei siste åra har prisen på gris ofte vore langt under 20 kr/kg. Da er det ekstremt små marginer for å få lønnsomheit. Dyra må vekse godt og vera friske. Det skjer KUN hvis dyra får godt stell og trivast.
    For å supplere med ytterlegare fakta må det også nevnast at delar av dokumentaren er basert på gamle opptak. Etter dette er det gjennomført velferdsprogram, kontrollar, lukking av avvik, innskjerping av regelverk og ombyggingar av slakteri. Dei verste folka har også blitt politianmeldt og har hatt eller vil få ei runde i rettsvesenet. Store delar av dei kritikkverdige forholda som blei vist er derfor alt rydda opp i av bransjen sjølv.
    Men sjølv om dei aller fleste i bransjen er dyktige folk, vil det ( som i mange andre yrkesgrupper), finnast enkelte råtne egg. Å straffe heile svinebransjen for dette er jamngodt med å banke opp alle tyske bubilturistar på grunn av Gestapos handlingar under krigen.

    • Takk for nødvendige innspill! 🙂 Her skal du ikke beklage hverken nyansering eller tilføring av fakta, og alt du sier er noen av de beste og viktigste argumentene så langt i debatten. På en måte handler jo diskusjonen også om klasse, som du er inne på her, og som jeg er så hjertens enig i. Det finnes mye snobberi og mat er ikke bare mat. Sånn har det egentlig vært til alle tider, at en overklasse (i mangel på et bedre ord) har villet vise seg frem med hvor godt de spiser, men i vår tid blir det ekstra synlig pga muligheten for spredningen av hver enkelts matbudskap. Dette har jeg skrevet om tidligere også, hos Anja Stang på bloggen «Green House», da det var snakk om mat og miljø. Jeg skrev blant annet om den moralske pekefingeren som holdes opp mot et bredt lag av befolkningen, der de aller fleste bare prøver å få endene til å møtes og hverdagen til å gå rundt uten å dø av stress. Det er alt for lett å glemme den delen av oss folk (både i Norge og i utlandet) som er akkurat dem du trekker frem: de som jobber hardt fysisk hver bidige lange dag til det vi kan kalle moderat lønn, og som bruker livet sitt på å få de faktiske og fysiske hjulene i velferdssamfunnet vårt til å gå rundt. Ikke konsulenter, pengeflyttere, byråkrater, skribenter, kunstnere eller PR-folk (tilfeldig utvalg der…), men det som vel på gammelnorsk kalles «arbeidsfolk». Jeg føler jo sterkt at jeg har en fot i hver av leirene. Som du vet satt ikke mine forsørgere bak et skrivebord. Og ikke minst føler nå når jeg er tilbake på sterilforsyningssentralen på tannlegehøgskolen, som svært grovt oppsummert er en vaske- og ryddejobb. Jeg tenkte på det senest i går da naboens fem polske håndverkere bar gipsplater opp trappa fire etasjer. Jeg tenkte på lunsjen deres (det gjør jeg ofte med andre folk, veldig nerdete) og hva den kunne bestå av, og så tenkte jeg på hvilket hav som ligger mellom mine skrivende og synsende kollegaers virkelighet og hverdag, og deres. Både hva gjelder tid, penger og god gammaldags slitasje på kroppen. Jeg har selv bare prøvd å være med å lempe høyballer på gården med deg og familien i Skjåk et par stusselige ganger, og var utslitt etter en snau halvtime. Måtte gå hjem og hvile (og kanskje lese lekre matblader…) mens dere fortsatte et par timer til, til jobben var gjort. Som du vet vokste jeg opp med en stefar som var murer og jobbet 12-timers dager, så jeg ser akkurat det du ser. Det er lett å predikere hva andre burde spise av quinoa, bakt blomkål og bønner når man selv ikke er en mann på 1,90 m, og ikke har en jobb som krever stort mer av fysikken enn at fingrene løper over tastaturet.
      Men det finnes mange stillesittende folk med både tid og penger som burde ta en runde til med seg selv og se på hvor MYE kjøtt de spiser. Mye mer enn de trenger. Jeg vet ikke om du så kommentartråden min på facebook? Der skriver jeg litt mer om det å drepe dyr, og hvordan jeg kjenner at jeg selv ville hatt svært små problemer med å være med på en slakt som var human. Men dette skremmer meg litt også. For hvem er jeg som kan drepe et annet levende vesen? Så blir jeg mør i hjertet og må kjenne på at jeg fremdeles bare er et dyr jeg også. Jeg kan bli veldig henført av alle nye vegetariske og veganske retninger. Ikke vanskelig for en som lever i byen og ikke skal lempe høyballer. Men tross dette ligger kjøtteteren i meg og puster varmt under alle lag av nysgjerrighet og ønske om å forstå.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..

%d bloggere like this: