Kjøtt Litt sunnere Reise trykkoker

Irish stew, matminne fra en irsk sensommer 1995

Det var helt tilfeldig at det ble en «stew» på St.Patricks Day da den passerte i midten av mars måned. For jeg kan ikke akkurat si jeg feirer denne dagen der den jukker seg frem med sitt irrgrønne øl, sine syntetiske grønne parykker og hoiende, dansende eksil-irer og andre som leter etter en grunn til å feste.

Det sagt, jeg er i dypet av hjertet en stor fan av Irland og irer. Det skyldes selvfølgelig en senskade etter at jeg bosatte meg i Belfast som 20-åring og ble sullende rundt der med en irsk kjæreste i fem år. Kan dog ikke huske at vi markerte Lá Fhéile Pádraig noe nevneverdig, selv om kjæresten var katolikk og hele miljøet rundt meg republikansk til tennene. Jeg tror det skyldes at vi drakk som om vi feiret noe hver dag, så denne grønne dagen ble bare én i rekken av mange, på pub. Fulle. Kanskje gale.

Første gang jeg spiste Irish stew skjedde det på en pub, i en flekk av en landsby jeg ikke husker navnet på, i landsdelen Donegal. Kan det ha vært i An Bun Beg…? Det var i hvertfall i en landsby der gaelic var førstespråket og engelsk bare helt sekundært (såkalte Gaeltacht distrikter). Der det fremdeles finnes folk i en viss alder som er gudfryktige på ekte og som snakker uten ironi om andre overnaturlige fenomener, sånn som alver og gnomer, og hvor Atlanterhavet spruter innover jordene og gjør at dyr som beiter får en helt særegen og god smak.

20193EF2-FCFC-480F-AA86-9C9DFAA0B184
Bunbeg, Irland, 1995. Denne sommeren snek en hetebølge se innover Irlands Atlanterhavskyst og forvandlet kyststripen til et enda lystigere Costa del Sol. Kjolen på bildet er i knallrød fløyel og jeg er 22 år gammel. Forelsket, fri og uendelig langt hjemmefra, men helt hjemme.

0F9C20B9-C4B9-4F13-ABFA-8C72FA2F0093

Puben var trang, benkene så harde å sitte på at man skulle tro de var knæbbet fra et skrifterom, veggene bulkete, ru mur, hvitmalte, rå, og ute var det selvfølgelig vått. Ja, for dette var på sensommeren etter nevnte hetebølge. Sidelengs regn, antageligvis. Stewen putret tjukt i en sort elektrisk gryte bak den høye bardisken, og ble øst opp med sleiv i billige dype tallerkener uten stamina. Bestikket var av intetsigende stål og serviettene så tynne at de raknet på hvert tørk. Fyldig, lysebrun, med oransje biter av gulrot innimellom potet og kjøtt, var stewen, med noen grønne snev av purre, dampende, duftende og innbydende.

7C2DE45B-431D-4104-B1C6-4D6F23D450A5
Sensommer, Irland, 1995. I våre dager valfarter folk til disse områdene for å se hvor «Game of Thrones» ble spilt inn.

«Lapskaus, altså», tenkte Maj-Britt, 22 år, fra Norge. For det var jo det det var, bare at den var laget på lam. Ved siden av fikk jeg wheaten bread, eller soda bread som noen kaller det, med smør som trengte et ekstra dryss salt. I glasset hadde jeg gullfarget lager, ikke stout, for det får jeg ikke ned.

Om det var godt? Klart det var. Og kyssene hans, og spørsmålene om jeg likte det, og måten han spurte på som avslørte at svarene mine kom til å bety noe, og den våte panneluggen min som han strøk vekk med en finger, og den fuktige stripen over dongeribuksestoffet, fra regnfrakkens kant tvers over bukselårene mot den harde benken, og saltet på smøret, og ordene i morsmålet her som jeg ikke skjønte noe av, men skjønte likevel, i hjertet eller noe deromkring. Det møre lammekjøttet med saftig og fast fett i kantene som smeltet sammen med myke grønnsaker mot ganen.

Det var mer grønnsaker en kjøtt i min første stew, og det har sikkert sin forklaring i økonomi. Rotfrukter er rimeligere enn kjøtt, og Irland har aldri vært rikt på gull, men på menneskelighet og kultur (ikke minst litteratur). Og som du vil se, er også min oppskrift mer på den «grønne» siden. Jeg tenker det er greit i en tid der vi skal kutte ned på kjøttkonsumet. En evig diskusjon blant irer, er om det skal eller ikke skal være poteter (spuds) i en stew. Jeg mener at de definitvt skal med! De tykner sausen så deilig, og er det én råvare Irland kan takke for å ha holdt dem i live, så er det den gode gamle poteta.

Jeg har laget denne stewen i trykkoker, noe som ikke var uvanlig i de irske hjemmene jeg frekventerte. Igjen handlet dette om økonomi, fordi det gjorde vesentlige utslag på gassregningen å koke maten i 30 minutter istedet for 2–3 timer.

__________________________________________________________

Ingredienser 4–6 personer

500 g oksekjøtt eller lammekjøtt til gryte (bog, bringe, lår i skiver)

1 stor løk, grovhakket

2 hvitløksfedd, hakket

3 gulrøtter, i skiver

250 g kålrot, i terninger

250 g sellerirot, i terninger

4 poteter (ca 400 g) , i terninger

2 ts worcestershire sauce

1 ss tomatpuré

1,3 l utblandet okse- eller kalvefond (eller bare vann)

1 ts tørket timian

2 laurbærblad

Salt og pepper

_________________________________________

Skjær kjøttet i terninger (ca 2 X 2cm). Brun det i omganger (i trykkokergryta) så det blir stekt, ikke kokt. Bruk en blanding av smør og olivenolje. Salte og pepre underveis. Tilsett tomatpuré og la den frese med et par minutter sammen med alt kjøttet før du tilsetter kraften, worcestershire sauce, timian og laurbærblad. Skru til lokket, sett på fult trykk og full varme, og la trykket ta plass i gryta. Når trykket er oppnådd: Skru ned til middels varme på plata og la kjøttet trykkoke i 20 minutter.

Skrell, vask og skjær alle grønnsaker i terninger på samme størrelse som kjøttet. La trykket som kjøttet har kokt under få utligne (et triks er å forsiktig løfte gryta over i vasken og la en KJEMPETYNN stråle kaldt vann få renne ned på lokket.). Når det er gjort tar du av lokket, tilsetter alle grønnsaker, (løk og hvitløk også), skrur til lokket igjen og lar det hele koke ferdig under fult trykk i 10 minutter.

Når trykket har lagt seg, tar du av lokket og sjekker om alt er mørt. Hvis det ikke er det: Gi det 5 minutter til.

Du kan selvfølgelig lage dette i en vanlig gryte. La kjøttet først koke under lokk på lav varme 1–1,5 timer alene før du tilsetter grønnsakene og gir det en times tid til under lokk.

Server med et dryss persille og godt brød og smør ved siden av.

4 kommentarer på “Irish stew, matminne fra en irsk sensommer 1995

  1. 1995 var jeg i Foynes under hetebølgen. Alle rådet oss til varmt tøy. «Det er ikke varme sommere i Irland!» 🤪

    – det året var det det!!

    Og selv om det ble mer Irish Coffee enn stew, så smakte vi selvsagt både det og noen andre lokale favoritter.

    Sofa farl, colcannon, steak & guinness pie… & roast potatoes!! ❤️

  2. Hei!

    Så utrolig fint innlegg, morsomt å lese. Fikk også veldig lyst til å lage irish stew med denne oppskriften! 🙂

    Jeg skal på bilferie til Danmark denne sommeren. Vi har planer om å kjøre rundt mer eller mindre hele øya. Og i den forbindelse lurte jeg på om du har tips til steder å spise, et eller annet sted? Det kan gjerne være ujålete og ikke så dyrt (studenter).

    Hadde satt stor pris på tips! ❤

    Hilsen fast leser

    • Hei Sarah! Tusen takk for hyggelig melding, og takk som følger bloggen 🙂 Hvilken øy i Danmark skal du besøke? Så skal jeg se om jeg kan gi deg noen tips.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..

%d bloggere like this: