Vestafrikansk peanøttsuppe

Jeg har tenkt pasjonert på denne peanøttsuppa med jevne mellomrom i snart tre år. Den ble plantet i bevisstheten min av Julie Ilona Balas som driver Julies Matblogg, og den åpnet opp for en kran av munnvann ved første øyekast.

Nå har jeg endelig laget den, og det blir ikke siste gang. En mer smakfull, mettende og perfekt suppe skal man lete lenge etter. Her er det mye godt på en gang, bare hør: Peanøttsmør, tomat, kokosmelk, kanel, hvitløk, søtpotet…Bildet sier også sitt, man ser jo at det der er deilighet på høyt vestafrikansk nivå. Hvis du elsker satay saus eller massaman curry, så er dette midt i blinken for deg og dine smaksløk. Lekende lett å lage er den dessuten.

Jeg har aldri vært i Vest-Afrika selv, men har skjønt etter litt research at det finnes noe som heter «West African groundnut stew», eller maafe. Denne stuingen, eller tykke suppen, er en bærebjelke i vestafrikansk kjøkken og kosthold, og stammer visst opprinnelig fra Mali. Den har jordnøtter (peanøtter) og tomat som base, og kan serveres i vegetarisk drakt som i dette tilfellet, eller med ulike typer kjøtt, for eksempel kylling. Ved siden av har man en eller annen form for karbohydrat, som for eksempel ris eller det som heter fufu (most yam eller kassava) Noen steder serveres den med kokt egg (som jeg vil prøve neste gang) eller det som heter kenkey (surdeigsdumpling). Utover det, finnes det uhorvelige mengder spennende bakgrunnshistorie for denne ydmyke peanøttsuppa, men alt kan ikke få plass her.

Jeg skriver selvfølgelig ikke oppskriften her, det ville vært frekt, for ikke å si rent tyveri, så dere får klikke dere inn hos Julie hvor oppskriften hennes ligger og venter på dere. Den er beregnet til fire personer, men jeg delte den tvert av på midten og lagde til to. Det gikk strålende.

Vær så god og god fornøyelse! Bare å glede seg til suppekjærleik av nye dimensjoner.