Hallo Halland! Der var du jo, min avtandsforelskelse!

(Annonse) Det er kanskje rart at et reisetips til en av Sveriges fineste regioner skal starte med at jeg snakker om å reise til København. Men skitt la gå, for jeg har hatt en pirrende følelse for Hallands län i flere år, når jeg mang en gang har sittet med den første grytidlige morgenkaffekoppen på Københavnbåten og tittet over på østsiden av Kattegat. Hva ligger der, har jeg tenkt. Det ser fint ut. Ser ut som hvite strender og frodig grønt landskap. Hvorfor har jeg ikke vært der?

Men nå har jeg endelig vært der! På Sveriges riviera. Og antagelsen gjort på danskebåten var helt korrekt: Halland er grønne frodige marker, skoger og enger, med en blondekant av hvit sand og glattslepne svaberg ut mot Kattegat. Skjærgård, trehusidyll, sprell levende fiskehavner og lystbåthavner, golfbaner, sykkelveier, bondegårder og innsjøer. Jordbruk, matvandringer og foredling av råvarer til mat- og drikkeprodukter på svært høyt nivå. De har vingårder og Michelingstjerner, og tar du deg en tur på høsten slik jeg har gjort for nylig, havner du midt i et bugnende matfat når høstetiden er startet. De har et sterkt fokus på egne råvarer og lokal mat- og drikkeproduksjon. Halland er en matregion som byr på alt fra håndtverksbakerier, gårdsbutikker, kule og trendy restaurantkonsepter, caféer og spisesteder listet i prestisjefylte White Guide, til klassiske kroer og Michelin-restauranter. Det har ikke alltid vært slik, men nå er det sånn. Og interessen og engasjementet vokser. Da blir det gøy for sånne som meg og deg!

Regionen strekker seg fra Göteborg i nord til Båstad i sør, og er bare et par timer med bil over riksgrensen. Høyst sannsynlig tok mange turen på E6´en her gjennom Halland i sommer, da ferieflyet ble kansellert og man måtte «ta ferien som en tur». Da vi var mange som måtte gjenoppdage at veien var målet, og at akkurat dét kanskje kunne være koselig, så lenge man også la inn noen fine stopp med god mat og ålreit overnatting underveis.

Men Halland er verdt turen i seg selv. Kanskje ikke så lett å oppdage når man bare suser nedover nitriste E6 med et helt annet mål for øye. Så her skal dere få noen tips av meg som er vel verdt å notere til en langhelg eller mer hos söta brors Halland.

Ca. tre timer sør for Oslo begynner det helt sikkert å romle i magen hvis du la ut på landevegen rett etter frokost i Oslo. Sving da av motorveien og peil deg inn på den gamle fiskebyen Träslövsläge, som har eksistert som fiskeby helt siden 1500-tallet. Stedet er ikke bare en nusselig kulisse i våre dager, selv om den er pen nok til å være det, men er en levende fiskeby som siden havneutbyggingen på 1900-tallet har vært Hallands største fiskehavn. I tillegg er området rundt og ut mot Kattegat et yndet sted for vannsport. Dette fordi både vanndybde og vind gir knallgode forhold. Det er med god grunn at mange har området som sitt feriemål hver sommer.

Jeg er nok mer opptatt av god mat enn ideelle forhold for vannsport, og siden det romler i magen, blir det et lunsjbesøk på Joels Brygga i Träslövsläge. Spisestedet ligger helt nede ved båthavnen. Utsikt fra alle vinduer mot himmel og hav. På lunsjmenyen står den ferskeste fisken, som oftest selvfanget når det er snakk om flatfisk, en bugnende og fargerik salatbuffet med så mange lokale råvarer som overhodet mulig, en spennende vinliste med utvalg av lokalprodusert øl og alkoholfritt også, og kaffe og dessert. Dette elsker jeg med den svenske lunsjkulturen: Den er et måltid. Ikke en straff i matpapir. Varmrett, salatbar, kaffe og dessert.

Joel Kaspersson, Stina Ekman och Jessica Persson kommer fra hver sin plass i Sverige (Halland, Västra Götaland og Norrland) , men har slått kreftene sammen her hvor det klimprer i tauverk mot seilbåtenes master, og vinden uler mykt denne gangen mellom trebordene i brygga. Med hjerte for god mat og det som er i sesong lokalt, har de skapt et lunt og hjemmekoselig sted med smakfull, rustikk og ujålete mat. Fisk og skalldyr står i fokus sammen med bærekraft.

Det summer godt i lokalet til lunsj da vi stopper innom, og alle dagens retter på tavla inkluderer både salatbuffet, kaffe og dessert. Det er ikke tvil i mitt hjerte, selv om det er mye fra menyen jeg har lyst på. Det må bli fisk og skalldyrsgryte. Reisefølget peiler ut klassikeren toast Skagen. Det betyr at jeg kan snike en gaffel over bordet underveis i måltidet for å få i pose og sekk.

Fisk- skalldyrgryta kommer med en vennlig klatt aioli på toppen. O´lykke! Og gryta er akkurat slik en fisk- og skalldyrgryte skal være. Ren og kraftig smak av havets frukt på selve suppa, og raust med sjødyr og smaksrike grønnsaker i sesong som fremdeles har godt bit. Skagensmørbrødet til kjæresten er bygget solid i høyden, og får kjørt seg godt med gafler som stikker i den og forsyner seg fra begge sider av bordet. Vi er heldige: Sola skinner skarpt på en blå himmel som strekker seg vestover mot Jylland der ute et sted. Jeg tenker at her inne vil det også gi fullstendig mening å sitte i en av de gamle sofaene med kaffe og kake når havet svart bruser seg opp utenfor, under rullende grå skyer.

En kort halvtime senere ankommer vi kystbyen Falkenberg, som vi skal ha som base de neste to dagene. Her ligger spisestedene tett, og det finnes noe for en hver smak. Det slår meg at til å være et tettsted med rundt kun 20 000 innbyggere, har de jammen mange steder å velge i hvis de vil ut for å ta seg en matbit. Lilla Napoli, et av Skandinavias beste italienske pizzasteder, har mange matnerder kanskje hørt om allerede. De ligger i et beskjedent treskur like utenfor Falkenberg sentrum. Caféen Borgmästargården er et annet eksempel på kvalitet i den lille byen. De har gjort det så skarpt at de er blitt listet i White Guide og serverer både frokost og lunsj. De har til og med fått en pris for sin frokostgrøt! Den grøten vil jeg gjerne prøve etter et morgenbad neste gang jeg er i byen.

Like bortenfor Borgmästargården ligger Rådhustorget. Her finnes flere steder med ulike konsept og servering, både inne og ute. Hos gastropuben Rådhustorget No.1A har de for eksempel fulgt trenden med å servere mindre, men da flere posjoner. Mellomretter, kaller de det. Eller deleretter. De tar sikte på å bruke lokale sesongråvarer fra Halland og den islandske kjøkkensjefen har bygget en fin liten meny som appelerer til alle smaksløkene.

Falkenberg er en koselig liten sak som har tatt vare på gamlebyen sin med små trehus, brostein og hager med gamle frukttrær der greinene henger tungt med sine epler og pærer. Fra min side av gjerdet plukker jeg opp en nedfallsfrukt som jeg setter tenna i. Saftig, syrlig, søt og aromatisk. Et eksemplar som har alle de fantastiske smakselementene som nordiske epler og pærer har nå på høsten. Fin-fin syre-sødmebalanse, kompleks og konsentrert aroma. Sånn ville man i vinverden omtalt denne gatepæra fra Falkenberg.

Vi sjekker inn på koselige hotell Hamngatan 27 som ligger helt ned til den gamle kanalen, i randsonen av gamla stan i Falkenberg. Gjennom kniplingsgardinene på rommet ser vi ned til svaner som sklir over kanalen. Det lille hotellet er et av Falkenbergs aller nyeste tilskudd, men selv om det er nyrenovert, har det beholdt en nostalgisk og gammeldags stil som henspeiler godt på bygningens historie tilbake til 1906, da det fungerte som sjømagasin. Under oppussingen forsøkte man så langt det var mulig å bruke gjenbruksmaterialer. Man handlet også møbler brukt. Ikke bare for stilens skyld, men med tanke på miljøet. Med bare 34 rom føles stedet hjemmehyggelig. Går man ut på baksiden av hotellet, finner man flere hageseksjoner hvor man kan nyte frokosten sin blant rosebusker, lese en bok eller ta en klassisk svensk fika utpå dagen. Kaffe, te og litt å bite i finnes ved siden av resepsjonsområdet. Til frokost står også vaffeljernet her på kaffedisken, og akkurat det vaffeljernet med tilhørende røre kan jeg ikke få anbefalt nok! Fluffy, sprø og ikke for søtt, med hjemmelaget syltetøy og krem.

På frokostbuffeten ellers, står surdeigsbrød fra bakeren med steinovn, müslien er hjemmelaget på huset, det samme er silden, og det holdes fokus på at pålegg, juice og råvarer kommer fra lokale og svenske produsenter, og at man ikke legger opp så mye at det må kastes mat etter at serveringen er ferdig.

Det er stille i gatene og god plass nå på høsten i Falkenberg. Under høysesongen yrer det nok av liv og ferierende, men selv om gradestokken peker på at man godt kan ha med seg et skjerf i veska når man går ut i midten av september, er vi enige om at et ettermiddagsbad i Kattegat før middag er på sin plass. Vakre, hvite og 2 km lange Skrea strand ligger like utenfor bykjernen og har en av Sveriges lengste badebrygger. Det blåser mildt sagt friskt selv om solen skinner og himmelen er blå, men fra luksushotellet Strand som ligger helt nær stranden (selvfølgelig…) tusler likevel en og annen modig sjel i badekåpe ned til vannkanten eller utover badebryggen.

Andre sitter i le langs treplattingen inntil hotellveggen, med ansiktet vendt mot høstsolens middelaldrende stråler. Etter et dusin med gode gammeldagse floker og spensthopp i badedrakt på brygga, kommer jeg meg uti. Svinsk friskt! Hjertet hamrer idet vannet omslutter kroppen, og det får enda mer fart på seg når jeg kjenner strømmen. Åh kjære!! Her gjelder det å ikke slappe av og la seg drive med, for da vil jeg om ikke lenge høre dansk tale når jeg får tømt ørene for vann.

En dusj på hotellet og en kaffe til i bakhagen, så hopper vi inn i en ventende taxi som skal ta oss til kveldens høydepunkt: Middag hos Lis Mejeri. Men se det blir en egen historie. Ja, faktisk så blir det et eventyr. Bare å glede seg.

Denne reisen er et betalt samarbeid med Visit Halland og Opplev Sverige. For flere konkrete tips, råd og bookinger i Halland nå i høst, les mer her hos Visit Halland og Opplev Sverige.