La oss først pirke borti en opplest og vedtatt sannhet: Champagne passer til alt. Nei, det gjør den virkelig ikke. Det skal selvfølgelig mye til for å ødelegge en matrett ved å drikke champagne til, men jammen finnes det mye mat som kan forringe de ofte finstemte og delikate tonene som kniser bak et hav av pent brusende bobler. Stort sett snakkes det om alle de fantastiske tingene champagnen tilfører maten (kutter gjennom fettet med syra si, gir tekstur og letthet med boblene sine), men det nevnes nesten aldri hva maten faktisk gjør for champagnen. En litt urettferdig arbeidsfordeling, spør du meg.
Jeg har for eksempel drukket en nøye utvalgt champagne til lutefisk, og det viste seg å være ganske bortkastet. Ingen skandale eller kræsj smaksmessig, nei da. Baconfett, potet og ertepuré var glade for besøket av bobler og syrefriskhet, men selve fisken…? Jeg pleier å nøye meg med store stykker fisk rullet i lefse med smør, og er mindre opptatt av alt tilbehøret, og med den måten å spise lutefisk på vil en lys juleøl til 35 kroner gjøre jobben like bra, til og med bedre enn champagne. Men hadde ølen tilført den samme stemningen? Niks.
Det føles alltid som en belønning å sprette en champiskork. Intet kan liksom lenger gå galt i livet når man ser det hvite skummet bre seg oppover i glasset, på toppen av gylden vin med tusen perler. Det føles med en gang som en oppgradering til første klasse på fly når du vet at reisen skal ta tolv timer.
Så litt sant er det at champagne kan drikkes til alt. På samme måte som en fotsid Fendi-kåpe i ull sikkert også kan brukes på vei opp til Preikestolen i starten av april. Hvorfor ikke…?
Men det var ikke champagne og mat jeg skulle snakke om. Det var bobler til nyttårsaften. Og det finnes langt mer enn champagne å velge i, det vet nå de fleste. Her får dere noen av mine favoritter fra året som gikk, og jeg foreslår at disse utvalgte får åpne kvelden når folk fremdeles har vettet i behold og får med seg kvalitetene. Vi skal innom Tyskland, Italia, Frankrike, Tasmania og Danmark!
Tyskland:
Weing. Knewitz, Chardonnay Brut Nature, 2018. Knewitz er en spennende tysk produsent i Rheinessen, som rir i medvind og har begeistret meg mange ganger både med stille viner og musserende, både riesling og chardonnay. Her er en musserende på chardonnay, laget på tradisjonell metode. Det betyr annengangs gjæring på flasken, slik man gjør med champagne, crémant, cava og franciacorta, for å nevne noen. På en blindsmaking jeg hadde på kontoret, trodde flere at dette var moderne og populære engelske bobler. Artig! Hvorfor trodde de det? Fordi den presise syrefriskheten er så slående. Klokkeklart, knusktørt, rent og deilig spenstig, med sitrustoner, våt stein og saltaktig følelse. Fint balansert med fyldigere noter av modne epler og nybakte hveteboller. Basevinen fikk 12 måneder på bunnfall, og deretter 24 måneders lagring på flaske under annengangs gjæring. Denne kan du glatt servere til kalkunen med klassisk tilbehør også hvis du ikke vil bytte etter aperitifen. 269,90,- kr.
Kloster Eberbach, Riesling Sekt Brut, 2018. Denne ble med på julebordet jeg hadde sammen med barndomsvenninene før jul. Jeg tror alle tok et bilde av flasken for å huske den til senere. Lurt! Til denne prisen er det ganske utrolig hva du får. Bare for å ha nevnt det først: Kloster Eberbach i Rheingau er et av verdens eldste vinproduserende steder, og de første munkene slo seg ned i klosteret her i 1136. Takket være dem og deres skriftlige ferdigheter, og tid til å studere, har kvalitetsvin kunnet bli laget her ever since. Denne er laget på 100% riesling og har mer sukker og bitte litt mindre syre enn den forrige. En musserende for deg som synes mange musserende viner fort kan bli vel syrlige, og som liker det noe rundere og fyldigere i kanten. Men den er fremdeles tørr og med nok friskhet og ryggrad til å fremstå som full av liv. Røde epler, epleskall, sitrus, kjeks, svak note av honning/bivoks og noen nøtter i bakgrunnen. Serverer du for eksempel små snacks med ost (ikke blåmugg!) til velkomstdrinken, så er denne fin-fin til. 179,90,-
Italia:
Paltrinieri Radice, Lambrusco di Sorbara, 2021. Jeg kjører rebell med en gang og anbefaler en perlende vin, og en lambrusco fra Emilia-Romagna. Lambrusco-druen kommer i ulike varianter, og denne flasken er laget på varianten Lambrusco di Sorbara, som er en svært delikat variant som gir en lett rosafarge. Tørr lambrusco er som skapt for aperitivo og fingermat, så denne kan fint være velkomstdrink sammen med både potetgull, ost på salt kjeks, spekemat, sardiner og annet småsnadder. For meg er det egentlig den perfekte piknikvinen, men jeg ville ikke stått tilbake for å servere den på nyttårsaften heller. Morsomt er det også at ikke så mange har kjennskap til god lambrusco, og kanskje assosierer det med noe sødmefult og småkleint fra 80-tallet. Vis dem noe nytt! Søtt? Not so much! Denne her har 9,4 g syre per liter og mindre enn 3 gram sukker. Det sier deg kanskje ikke så mye, men ta mitt ord for det når jeg sier at den er knusktørr og frisk nok, ja. Samtidig har den en deilig fruktkarakter som gjør at den ikke føles som rein sitronsaft. Jordbær, fersken, grapefrukt, sitrus. Jeg elsker også rosafargen. 209,- kr.
Cleto Chiarli Vecchia Modena Premium, Lambrusco di Sorbara. Ble du nysgjerrig på lambrusco, men så ble den forrige for syrlig? Eller ikke å oppdrive der du bor? Her er et godt og noe annerledes alternativ på samme drue, men med bitte litt mer sukker og litt mindre syre. Like tørr og frisk, men roligere og med noe mer fylde og en følelse av mørkere bærfrukt. Fremdeles strålende til fingermat og snacks. 199,-
Bellavista Grande Cuvée Alma Rosé. Kommer det ikke snart en prosecco? Nei. Men det kommer en Franciacorta! Franciacorta er både et område vest for Gardasjøen, navnet på en vin og en metode for å lage musserende vin på tradisjonell metode (det som før het «champagnemetoden» og som i Italia kalles Metodo Classico). Annengangs gjæring på flasken, og da mulighet for å få mer kompleksitet og spennende toner i sluttproduktet. Denne musserende roséen er laget på 35% pinot nero og 65% chardonnay. Dufter av krem, røde sommerbær og hvite blomster. Under ligger også de gode notene av ferskt brød som bidrar til akkurat passe med fylde. Fine små og skummende bobler, lett friskhet og bløte kanter. Skal du servere tartar av laks eller kalv/okse? Her har du en god match. 379,90,-
Bellavista Franciacorta Alma Cuvée Brut er et alternativ fra samme produsent, med spenstigere syrefriskhet, eple, sitrus og kjeks, og helt fenomenal til både skalldyr naturell eller fiskeretter med fete smørsauser og kaviar. Det du kan vite om all Franciacorta, er at den skal ligge minimum 18 måneder på bunnfall (for champagne er kravet 15 måneder), noe som gir både fylde og kompleksitet. 325,-
Frankrike:
L. Bénard-Pitois Brut Réserve. Rett på en raus champagne med stor favn og deilig fylde, men svært spinkel pris. 60% pinot noir og 40% chardonnay, og med druemateriale fra de aller beste vinmarker (premier cru + grand cru). Her er det bitte litt sukker (8 g), men også en så energisk syre (9,5 g) at det blir skikkelig godt balansert. Jeg fikk denne på Kolonialen i fjor en gang og elsket den med en gang. Fyldig og fresk på samme gang, god kompleksitet med røde modne epler/kjellereple, kjeks og kavring og sitrus. Mineralitet? Ja jøss! Men det får du i all champagne med mindre noe har gått helt gæærnt. Super lengde! Prisen er helt tøysete. 336,-
Camille Savès Bouzy Grand Cru Brut 2016. Mer champis nå, og i ganske samme stil som den forrige, men med flere lag. Deilig duft med friske epler, sitrus, berlinerkrans og kjeks. På den runde siden og med mye som skjer. Smak av mandel, sitrus, eple, diskret bakverk, grapefrukt og sitron. Flott rank syre og mineralitet i skjellettet som også gjør den energisk og kvikk. Når man snakker om at champagne går til alt, så tenker jeg at denne er et godt eksempel på det. Kan lege alle sår og styrke alle bånd. Selv skal jeg ha denne på nyttårsaften. Så vet dere det. 488,-
André Beaufort Polisy Réserve Brut. En champagne for deg som har smakt mye og mangt og vil ha noe nytt og kanskje litt utenom det vanlige, liker naturpreg og ikke er redd for syrefriskhet. Spontanfermentert og hverken filtrert eller klarnet. Jeg digget denne da jeg smakte den og her er notatet: Naturlig stil og aroma. Frisk, saftig, leskende og konsentrert med super lengde som gir og gir av det ferske og saftige. Lime, eple, nøtt, sjøsprøyt. Ikke lett å få tak i, men den finnes på CC Vest. Andre champagner fra samme produsent vil gi upåklagelig kvalitet, men har nok en noe stiv pris for de fleste. Den omtalte: 644,50,-
Paul Launois Monochrome Champagne Blanc de Blancs. Denne tar du før alt annet og gjerne med god tid og gode glass. Med gode glass mener jeg hvitvinsglass, ikke de trange reagensrørene der alle aromaer blir klemt sammen til null og niks. Gi champisen plass! La den utfolde seg! Med denne får du modne røde epleskall, bakekrydder og hvetebrød. Rund og kremet, men samtidig syrefrisk og mineralsk til tennene. Masse spenstige småmuskler i denne champagnekroppen. Kompleks. Gir mye til den prisen. Noen få igjen på Aker Brygge. 549,-
Piper-Heidsieck Rare Brut. Nesodden eller Notodden? Der har de noen igjen av denne tivolivarianten av en champagne. Fest og fyrverkeri og alt som er gøy på flaske. Det er ikke ofte en champagne stikker seg frem som svært annerledes og kommer helskinnet fra det, men denne gjør det. Ofte får man inntrykk av at champagne skal være sylskarp og mineralsk. Men neida! Denne her er i den mer eksklusive enden av prisskalaen, men hvis du skal gå i paljetter og leopardmønstrede klær, sitte i boblebad, spise ved et bord som er dekket med Versace og Hermès og lepje noe som passer til dette, så har du boblene dine her. (Er du überkul drikker du den bare alene hjemme mens du ser den originale Flåklypa på TV nyttårsaften og spiser take away sushi eller gratinerte østers). En fyldig og faregrik champagne som bjuder på seg selv med mye lime, limezest, krydder, mynte, eple, smør og fat. Deilige bobler! Til kraftige fisk- og skalldyrretter, eller sushi med alt mulig fritert maki-opplegg, toppinger og stæsj. Trøfler? Ja! Pasta med smør og trøfler eller kaviar? Ja-ja-ja! 1509,90,-
Tasmania:
Barringwood Blanc de Blanc 2015. Ikke kortreist, men tørt, fruktig og friskt fra andre siden av jorda. Her er det noter av epler, nøtt, hav, kjeks og sitrus som preger bildet. Lett og elegant. Da datteren min fylte 18, valgte jeg drikke som representerte steder hun har et nært forhold til. Hun har familie på Fiji, men siden det er dårlig med vinproduksjon der, ble Tasmania det nærmeste jeg kom geografisk, hvis jeg ikke skulle gått til New Zealand. Skal du spare miljøet med nøttestek på nyttårsaften, kan du balansere ut den svært gode intensjonen med denne flasken, for Barringwoods bobler fra andre siden av jorda vil passe godt til maten. 319,90,-
Danmark:
Elmsfeuer Rabarber Sec. Vi avslutter med en kortreist søtere variant, og en nydelig sak laget på rabarbra. Elmsfeuer er en rabarbrasort, derav navnet på denne musserende vinen som lages av Andersen Winery ved Mols Bjerge på Jylland. Kan man ha noe småsøtt som aperitif? Absolutt! Og i mange land er dette vanligere enn noe syrefriskt. Også er jo denne heller ikke klissete søt, men sødmefull med en deilig frisk nordisk sommerbris over frukten. Saftig, leskende, annerledes og deilig. Føles nesten litt jålete. En fin ting i tillegg til sødmen, er at alkoholen bare er 9-10%, noe som gjør den til en snill aperitif også for de yngre voksne. Forestill deg skikkelig god sider, men av rabarbra. Denne er også helt nydelig å servere til grønnsaksbaserte retter med rene, friske smaker, men også osteretter, og kanskje spesielt chèvre. Det er noe i den rabarbra´n som kan minne om noter man finner i sauvignon blanc / Sancerre, som jo er prima til hvite geitoster. 339,-
Sparkling Tea Blå eller Copenhagen Sparkling Tea Lyserød. To deilige danske og alkoholfrie alternativ som er svært godt balansert og elegante i både aromabilde og struktur. Den første serveres blant annet som alkoholfri aperitif hos restaurant Geranium i København (tre Michelin-stjerner). Fordi te inneholder tanniner akkurat slik druer gjør, får du et snev av den samme «tyggemotstanden», og en munnfølelse og struktur som gjør at man kan ta disse her på alvor. Det er ikke bare saft med kullsyre. Fruktig, lett, med tydelige aromaer av svart te, noe sitrus og sjasmin. 134,90,-
Ved printing blir også bilder printet, med mindre man selv gjør innstillinger
Maj-Britt Aagaard 
La oss først pirke borti en opplest og vedtatt sannhet: Champagne passer til alt. Nei, det gjør den virkelig ikke. Det skal selvfølgelig mye til for å ødelegge en matrett ved å drikke champagne til, men jammen finnes det mye mat som kan forringe de ofte finstemte og delikate tonene som kniser bak et hav av pent brusende bobler. Stort sett snakkes det om alle de fantastiske tingene champagnen tilfører maten (kutter gjennom fettet med syra si, gir tekstur og letthet med boblene sine), men det nevnes nesten aldri hva maten faktisk gjør for champagnen. En litt urettferdig arbeidsfordeling, spør du meg.
Jeg har for eksempel drukket en nøye utvalgt champagne til lutefisk, og det viste seg å være ganske bortkastet. Ingen skandale eller kræsj smaksmessig, nei da. Baconfett, potet og ertepuré var glade for besøket av bobler og syrefriskhet, men selve fisken…? Jeg pleier å nøye meg med store stykker fisk rullet i lefse med smør, og er mindre opptatt av alt tilbehøret, og med den måten å spise lutefisk på vil en lys juleøl til 35 kroner gjøre jobben like bra, til og med bedre enn champagne. Men hadde ølen tilført den samme stemningen? Niks.
Det føles alltid som en belønning å sprette en champiskork. Intet kan liksom lenger gå galt i livet når man ser det hvite skummet bre seg oppover i glasset, på toppen av gylden vin med tusen perler. Det føles med en gang som en oppgradering til første klasse på fly når du vet at reisen skal ta tolv timer.
Så litt sant er det at champagne kan drikkes til alt. På samme måte som en fotsid Fendi-kåpe i ull sikkert også kan brukes på vei opp til Preikestolen i starten av april. Hvorfor ikke…?
Men det var ikke champagne og mat jeg skulle snakke om. Det var bobler til nyttårsaften. Og det finnes langt mer enn champagne å velge i, det vet nå de fleste. Her får dere noen av mine favoritter fra året som gikk, og jeg foreslår at disse utvalgte får åpne kvelden når folk fremdeles har vettet i behold og får med seg kvalitetene. Vi skal innom Tyskland, Italia, Frankrike, Tasmania og Danmark!
Tyskland:
Weing. Knewitz, Chardonnay Brut Nature, 2018. Knewitz er en spennende tysk produsent i Rheinessen, som rir i medvind og har begeistret meg mange ganger både med stille viner og musserende, både riesling og chardonnay. Her er en musserende på chardonnay, laget på tradisjonell metode. Det betyr annengangs gjæring på flasken, slik man gjør med champagne, crémant, cava og franciacorta, for å nevne noen. På en blindsmaking jeg hadde på kontoret, trodde flere at dette var moderne og populære engelske bobler. Artig! Hvorfor trodde de det? Fordi den presise syrefriskheten er så slående. Klokkeklart, knusktørt, rent og deilig spenstig, med sitrustoner, våt stein og saltaktig følelse. Fint balansert med fyldigere noter av modne epler og nybakte hveteboller. Basevinen fikk 12 måneder på bunnfall, og deretter 24 måneders lagring på flaske under annengangs gjæring. Denne kan du glatt servere til kalkunen med klassisk tilbehør også hvis du ikke vil bytte etter aperitifen. 269,90,- kr.
Kloster Eberbach, Riesling Sekt Brut, 2018. Denne ble med på julebordet jeg hadde sammen med barndomsvenninene før jul. Jeg tror alle tok et bilde av flasken for å huske den til senere. Lurt! Til denne prisen er det ganske utrolig hva du får. Bare for å ha nevnt det først: Kloster Eberbach i Rheingau er et av verdens eldste vinproduserende steder, og de første munkene slo seg ned i klosteret her i 1136. Takket være dem og deres skriftlige ferdigheter, og tid til å studere, har kvalitetsvin kunnet bli laget her ever since. Denne er laget på 100% riesling og har mer sukker og bitte litt mindre syre enn den forrige. En musserende for deg som synes mange musserende viner fort kan bli vel syrlige, og som liker det noe rundere og fyldigere i kanten. Men den er fremdeles tørr og med nok friskhet og ryggrad til å fremstå som full av liv. Røde epler, epleskall, sitrus, kjeks, svak note av honning/bivoks og noen nøtter i bakgrunnen. Serverer du for eksempel små snacks med ost (ikke blåmugg!) til velkomstdrinken, så er denne fin-fin til. 179,90,-
Italia:
Paltrinieri Radice, Lambrusco di Sorbara, 2021. Jeg kjører rebell med en gang og anbefaler en perlende vin, og en lambrusco fra Emilia-Romagna. Lambrusco-druen kommer i ulike varianter, og denne flasken er laget på varianten Lambrusco di Sorbara, som er en svært delikat variant som gir en lett rosafarge. Tørr lambrusco er som skapt for aperitivo og fingermat, så denne kan fint være velkomstdrink sammen med både potetgull, ost på salt kjeks, spekemat, sardiner og annet småsnadder. For meg er det egentlig den perfekte piknikvinen, men jeg ville ikke stått tilbake for å servere den på nyttårsaften heller. Morsomt er det også at ikke så mange har kjennskap til god lambrusco, og kanskje assosierer det med noe sødmefult og småkleint fra 80-tallet. Vis dem noe nytt! Søtt? Not so much! Denne her har 9,4 g syre per liter og mindre enn 3 gram sukker. Det sier deg kanskje ikke så mye, men ta mitt ord for det når jeg sier at den er knusktørr og frisk nok, ja. Samtidig har den en deilig fruktkarakter som gjør at den ikke føles som rein sitronsaft. Jordbær, fersken, grapefrukt, sitrus. Jeg elsker også rosafargen. 209,- kr.
Cleto Chiarli Vecchia Modena Premium, Lambrusco di Sorbara. Ble du nysgjerrig på lambrusco, men så ble den forrige for syrlig? Eller ikke å oppdrive der du bor? Her er et godt og noe annerledes alternativ på samme drue, men med bitte litt mer sukker og litt mindre syre. Like tørr og frisk, men roligere og med noe mer fylde og en følelse av mørkere bærfrukt. Fremdeles strålende til fingermat og snacks. 199,-
Bellavista Grande Cuvée Alma Rosé. Kommer det ikke snart en prosecco? Nei. Men det kommer en Franciacorta! Franciacorta er både et område vest for Gardasjøen, navnet på en vin og en metode for å lage musserende vin på tradisjonell metode (det som før het «champagnemetoden» og som i Italia kalles Metodo Classico). Annengangs gjæring på flasken, og da mulighet for å få mer kompleksitet og spennende toner i sluttproduktet. Denne musserende roséen er laget på 35% pinot nero og 65% chardonnay. Dufter av krem, røde sommerbær og hvite blomster. Under ligger også de gode notene av ferskt brød som bidrar til akkurat passe med fylde. Fine små og skummende bobler, lett friskhet og bløte kanter. Skal du servere tartar av laks eller kalv/okse? Her har du en god match. 379,90,-
Bellavista Franciacorta Alma Cuvée Brut er et alternativ fra samme produsent, med spenstigere syrefriskhet, eple, sitrus og kjeks, og helt fenomenal til både skalldyr naturell eller fiskeretter med fete smørsauser og kaviar. Det du kan vite om all Franciacorta, er at den skal ligge minimum 18 måneder på bunnfall (for champagne er kravet 15 måneder), noe som gir både fylde og kompleksitet. 325,-
Frankrike:
L. Bénard-Pitois Brut Réserve. Rett på en raus champagne med stor favn og deilig fylde, men svært spinkel pris. 60% pinot noir og 40% chardonnay, og med druemateriale fra de aller beste vinmarker (premier cru + grand cru). Her er det bitte litt sukker (8 g), men også en så energisk syre (9,5 g) at det blir skikkelig godt balansert. Jeg fikk denne på Kolonialen i fjor en gang og elsket den med en gang. Fyldig og fresk på samme gang, god kompleksitet med røde modne epler/kjellereple, kjeks og kavring og sitrus. Mineralitet? Ja jøss! Men det får du i all champagne med mindre noe har gått helt gæærnt. Super lengde! Prisen er helt tøysete. 336,-
Camille Savès Bouzy Grand Cru Brut 2016. Mer champis nå, og i ganske samme stil som den forrige, men med flere lag. Deilig duft med friske epler, sitrus, berlinerkrans og kjeks. På den runde siden og med mye som skjer. Smak av mandel, sitrus, eple, diskret bakverk, grapefrukt og sitron. Flott rank syre og mineralitet i skjellettet som også gjør den energisk og kvikk. Når man snakker om at champagne går til alt, så tenker jeg at denne er et godt eksempel på det. Kan lege alle sår og styrke alle bånd. Selv skal jeg ha denne på nyttårsaften. Så vet dere det. 488,-
André Beaufort Polisy Réserve Brut. En champagne for deg som har smakt mye og mangt og vil ha noe nytt og kanskje litt utenom det vanlige, liker naturpreg og ikke er redd for syrefriskhet. Spontanfermentert og hverken filtrert eller klarnet. Jeg digget denne da jeg smakte den og her er notatet: Naturlig stil og aroma. Frisk, saftig, leskende og konsentrert med super lengde som gir og gir av det ferske og saftige. Lime, eple, nøtt, sjøsprøyt. Ikke lett å få tak i, men den finnes på CC Vest. Andre champagner fra samme produsent vil gi upåklagelig kvalitet, men har nok en noe stiv pris for de fleste. Den omtalte: 644,50,-
Paul Launois Monochrome Champagne Blanc de Blancs. Denne tar du før alt annet og gjerne med god tid og gode glass. Med gode glass mener jeg hvitvinsglass, ikke de trange reagensrørene der alle aromaer blir klemt sammen til null og niks. Gi champisen plass! La den utfolde seg! Med denne får du modne røde epleskall, bakekrydder og hvetebrød. Rund og kremet, men samtidig syrefrisk og mineralsk til tennene. Masse spenstige småmuskler i denne champagnekroppen. Kompleks. Gir mye til den prisen. Noen få igjen på Aker Brygge. 549,-
Piper-Heidsieck Rare Brut. Nesodden eller Notodden? Der har de noen igjen av denne tivolivarianten av en champagne. Fest og fyrverkeri og alt som er gøy på flaske. Det er ikke ofte en champagne stikker seg frem som svært annerledes og kommer helskinnet fra det, men denne gjør det. Ofte får man inntrykk av at champagne skal være sylskarp og mineralsk. Men neida! Denne her er i den mer eksklusive enden av prisskalaen, men hvis du skal gå i paljetter og leopardmønstrede klær, sitte i boblebad, spise ved et bord som er dekket med Versace og Hermès og lepje noe som passer til dette, så har du boblene dine her. (Er du überkul drikker du den bare alene hjemme mens du ser den originale Flåklypa på TV nyttårsaften og spiser take away sushi eller gratinerte østers). En fyldig og faregrik champagne som bjuder på seg selv med mye lime, limezest, krydder, mynte, eple, smør og fat. Deilige bobler! Til kraftige fisk- og skalldyrretter, eller sushi med alt mulig fritert maki-opplegg, toppinger og stæsj. Trøfler? Ja! Pasta med smør og trøfler eller kaviar? Ja-ja-ja! 1509,90,-
Tasmania:
Barringwood Blanc de Blanc 2015. Ikke kortreist, men tørt, fruktig og friskt fra andre siden av jorda. Her er det noter av epler, nøtt, hav, kjeks og sitrus som preger bildet. Lett og elegant. Da datteren min fylte 18, valgte jeg drikke som representerte steder hun har et nært forhold til. Hun har familie på Fiji, men siden det er dårlig med vinproduksjon der, ble Tasmania det nærmeste jeg kom geografisk, hvis jeg ikke skulle gått til New Zealand. Skal du spare miljøet med nøttestek på nyttårsaften, kan du balansere ut den svært gode intensjonen med denne flasken, for Barringwoods bobler fra andre siden av jorda vil passe godt til maten. 319,90,-
Danmark:
Elmsfeuer Rabarber Sec. Vi avslutter med en kortreist søtere variant, og en nydelig sak laget på rabarbra. Elmsfeuer er en rabarbrasort, derav navnet på denne musserende vinen som lages av Andersen Winery ved Mols Bjerge på Jylland. Kan man ha noe småsøtt som aperitif? Absolutt! Og i mange land er dette vanligere enn noe syrefriskt. Også er jo denne heller ikke klissete søt, men sødmefull med en deilig frisk nordisk sommerbris over frukten. Saftig, leskende, annerledes og deilig. Føles nesten litt jålete. En fin ting i tillegg til sødmen, er at alkoholen bare er 9-10%, noe som gjør den til en snill aperitif også for de yngre voksne. Forestill deg skikkelig god sider, men av rabarbra. Denne er også helt nydelig å servere til grønnsaksbaserte retter med rene, friske smaker, men også osteretter, og kanskje spesielt chèvre. Det er noe i den rabarbra´n som kan minne om noter man finner i sauvignon blanc / Sancerre, som jo er prima til hvite geitoster. 339,-
Sparkling Tea Blå eller Copenhagen Sparkling Tea Lyserød. To deilige danske og alkoholfrie alternativ som er svært godt balansert og elegante i både aromabilde og struktur. Den første serveres blant annet som alkoholfri aperitif hos restaurant Geranium i København (tre Michelin-stjerner). Fordi te inneholder tanniner akkurat slik druer gjør, får du et snev av den samme «tyggemotstanden», og en munnfølelse og struktur som gjør at man kan ta disse her på alvor. Det er ikke bare saft med kullsyre. Fruktig, lett, med tydelige aromaer av svart te, noe sitrus og sjasmin. 134,90,-
Ved printing blir også bilder printet, med mindre man selv gjør innstillinger
Lik dette: