Dette er nok for mange nordmenn litt av en retro-rett. Fylte paprikaer, hallo liksom! På bosnisk (eller serbo-kroatisk) heter de punjene paprike, og for de fleste folk sør-øst i Europa / på Balkan, er dette en rett som fremdeles ånder og lever på akkurat samme måte som den gjorde under Tito.
Denne oppskriften har jeg fått fra venner i Sarajevo, men det er nå en gang slik at når en matrett kommer i min eie, så blir den som regel bittelitt forandret. Denne tradisjonsrike retten har jeg også tuklet noe med, men ikke mye! Gud forby…Bare noen justeringer for å gjøre den til min egen. Det er ikke en rett du slenger sammen i en fei, men heller noe du kan sysle med en lørdag eller søndag mens du ser at snøen regner vekk utenfor. Det er en rett som forteller noe om hvordan ting sto til før: Mor var hjemme og fylte sine paprikaer, mens far var ute og jobbet. Når han kom hjem, snuste han ut i luften og gjenkjente med en gang hva som sto og putret på komfyren. «Punjene paprike!»
Dette er en rett med rene, enkle smaker og høy trygghetsfaktor. En ordentlig familierett. Barna her til gards er delte i synet på selve paprikaen som omslutter det deilige kjøttfyllet: Olli på 8 spiser rubbel og bit, mens Hanna på 11 konsentrerer seg om kjøttfyllet.
Selve paprikaene:
Du trenger 10-12 paprikaer for to voksne og to barn, men ikke de du vanligvis har i salat og oppå gulosten. Velg snackpaprikaer. De er lengre i formen og kjøttet er ikke så tykt. De på bildet over fant jeg hos «tyrker´n på hjørnet». Jeg spurte om de var gode å fylle, og han bekreftet. Det du bør vite om denne type paprika, er at det er som et lotteri om du får paprikaer som er bitre eller ei. I Sarajevo kjøper man dem på markedet, og da får man selvfølgelig smake en bit først, så man ikke blir skuffet og gubben blir sur når middagen står på bordet og paprikakjøttet er bittert. Derfor elsker jeg markeder: Du smaker, du kjøper, du føler deg trygg på at ting er av første klasse, for du har jo sjekket det selv! Du kan også bruke vanlig paprika hvis det er den eneste du får tak i, men velg da de minste du finner 🙂
Markale marked, Sarajevo, Bosnia. Faaaantastisk! O´lykke! Hadde ikke ørene vært i veien, ville smilet mitt gått helt rundt.
_______________________________________________________________
Ingredienser, 4 personer:
10-12 paprikaer
250 g kjøttdeig
1 espressokopp med ris (det er ca 2-3 spiseskjeer)
1/2 finhakket løk
1 hvitløksfedd, knust
Litt hakket persille
Ca 1 liter grønnsaksbuljong/kraft. Jeg bruker Vegeta buljongpulver. Veldig populært i matlagning fra Balkan!
1 ss tomatpuré
2 ss hvetemel
_______________________________________________
Skjær ut stilken med en tynn, spiss kniv og rens ut frøene. Vask dem godt inni og utenpå. Kast stilken.
I en bolle blander du lett kjøttdeig, ris, finhakket løk, knust hvitløk og persille. Salte og pepre. Her er det viktig at du ikke er hardhendt. Kjøttkakeloven til Ingrid Espelid Hovig om å røre kjøttdeigen seig, hører ikke hjemme her. Lett på labben!
Så fyller du forsiktig paprikaene med kjøttfyllet, og nå er det viktig at du ikke stapper dem for fulle! Risen trenger plass til å svelle, så hvis du propper paprikaene til de skriker om nåde, vil de revne når de koker og risen eser ut.
Vend parikaene i hvetemel. Fres så tomatpuréen i en god dose olivenolje. Legg paprikaene pent på rekke og rad i gryta etter et par minutter, før du heller over buljong/kraft og dekker papriakene nesten helt. Dryss over litt persille, smell på et lokk og så inn i ovnen med dem! La dem steke ca 30 minutter på 200 grader, og vend på dem halvveis i stektiden sånn at de får solt seg på både mage og rygg. 10 minutter før de skal ut, tar du av lokket og lar dem brune seg skikkelig. Bruk grill om nødvendig.
Hvis du ikke har en gryte med lokk som kan stå i ovnen, kan du ha paprikaene i en ildfast form som du dekker med folie. Lag sausen i en panne eller gryte separat, og hell den bare over paprikaene før du setter det i ovnen.
Fiks ferdige fyllte paprika, anno 2012!! Så flotte at man skulle tro de var laget av Tito´s Pionérer 😉 Dryss over mer persille og servér med rømme og potetmos ved siden av. Og kanskje godt brød som du kan dyppe i den gode kraften? Slurp!
Ser ut som de bestemor bruker å lage 🙂
Ah, tusen takk, Zel 🙂 Da har jeg garantert laget dem riktig!